: Pioneer SC-LX89

Det er synd at ikke flere investerer i skikkelige hjemmekinokomponenter, når man hører hva man har i vente om man slenger litt grunker på bordet. For, der hvor billige hjemmekinoreceivere stort sett må se seg fornøyd om de har nok kraft til litt knall og bang i stua, så er det først i den høyere klassen at muskelkraft forenes med delikat lyd. Det er nemlig ikke billig å kombinere høy effekt med en evne til å gjengi et lydbilde rikt på detaljer, med lav forvrengning. Noe som er avgjørende for store opplevelser. Det løfter filmopplevelsen en hel del, når dialogene åpner seg, filmmusikken begynner å puste, og eksplosjoner og kollisjoner blir dessuten mer realistiske når man fjerner et lag grums fra det hele. Og da har vi ikke engang vært inne på at dyrere receivere har enda mer kraft, og dermed kan dra høyttalerne enda lenger med dertil høyere lydtrykk. Om filmopplevelsene er best på kino? Glem det!

Det er ikke bare i hjemmekinosammenheng at en receiver til over 20.000 kroner betaler seg i form av opplevelser. For nå kan vi for alvor også begynne å snakke om fabelaktig musikkgjengivelse i stereo. Dersom hjemmekinoen og dagligstuen er det samme rommet, er det sannsynlig at du bruker receiveren minst like mye til musikk i stereo, og da er god lyd ekstra viktig. Vi forventer at en receiver som Pioneer SC-LX89 til 25.000 kroner gir like god stereolyd som en rendyrket hi-fi-forsterker til 8.000-10.000 kroner. Som Rotel RA-12, bare med mye mer kraft. En hjemmekinoreceiver i denne klassen kan nemlig måle muskler med stereoforsterkere til drøyt 15.000 kroner, som for eksempel Yamaha A-S1100 eller Pioneers egen A-70DA. Men rent kvalitativt vil disse nok låte enda litt bedre enn LX89, da dens store utstyrspakke og mange forsterkerkanaler spiser sin del av budsjettet.

 

Lyd fra himmelen

For å gi enda mer omsluttende lyd, har receiverne i de siste par årene fått støtte for Dolby Atmos og nå også DTS:X. De to lydformatene er veldig like, og tilfører lyd i høyden takket være ett eller to takmonterte høyttalerpar (eventuelt spesielle gulvhøyttalere som simulerer dette). Dermed skapes en omringende halvkule med lyd, slik at et helikopter som flyr over hodet på oss faktisk oppleves slik, og når det regner på filmen føler man regndråpene komme ovenfra og rundt oss.

Pioneer-receiveren har ni forsterkerkanaler og kan enten by på to Atmos-kanaler i tillegg til et 7.1 eller 7.2 (7.1.2 eller 7.2.2) høyttaleroppsett, eller hvis du nøyer deg med fem høyttalere på gulvet, kan fire Atmos-høyttalere installeres i taket (5.2.4), for en enda mer effektiv 3D-lyd. Koble til en ekstra stereo effektforsterker, og du kan utvide til 7.2 pluss fire Atmos-høyttalere (7.2.4), eventuelt 9.2 pluss to (9.2.2).

 

Kan det meste

Det er ikke nok at det låter bra. En moderne receiver skal kunne rute gjennom de nyeste Ultra HD-videoformatene med full kvalitet og utvidet fargerom og gråtoneskala. Da må den støtte både HDMI 2.0, samt kopibeskyttelsen HDCP 2.2, og den må selvsagt støtte HDR som har bilde med høyere dynamikkområde.

Så må den kunne spille av så å si alle lydformater og musikktjenester. Koble den til hjemmenettverket, og strøm musikk trådløst fra PC-en eller via en av de mange abonnementstjenestene som Spotify, Tidal og Apple Music. LX89 har innebygd Spotify Connect, slik at du kan benytte ditt Premium-abonnement og styre musikken direkte fra mobil, nettbrett eller PC, akkurat som du er vant til fra før. Har du iPhone eller iPad vil du sette pris på AirPlay, som lar deg strømme musikk fra alle dine apper med tapsfri kvalitet. Dette blir fort løsningen for abonnenter av andre tjenester enn Spotify. Det finnes også muligheter for Android-brukere å benytte AirPlay, via tredjeparts-apper som for eksempel DoubleTwist. Vil du spille av trådløst fra mobilen på aller enkleste vis, kan du bruke Bluetooth.

 

I tillegg kan LX89 spille av de aller fleste høyoppløste musikkfiler. Enten fra minnepinne, eller fra en PC eller Mac tilkoblet nettverket. Den har også USB-DAC-inngang, for enkel tilkobling av PC og Mac med USB.

Med receiveren tilkoblet nettverk kan den dessuten styres direkte fra mobilen med en app. Denne heter iControlAV5 og lar deg med et elegant grafisk grensesnitt styre de aller fleste funksjoner med mobil eller nettbrett. Enda enklere enn med den medfølgende fjernkontrollen, selv om jeg personlig synes Pioneer godt kunne tonet ned fancy animasjoner i appen og heller konsentrert seg om en mest mulig ryddig oversikt.

 

Romkorreksjon

For å få et sømløst lydbilde hvor høyttalerne nærmest later til å forsvinne, er det viktig at receiveren vet nøyaktig avstand til hver høyttaler, samtidig som lydnivået mellom de innbyrdes kanalene stilles likt. Ikke minst å finne riktig forsinkelse til subwooferen, som ellers vil høres ut som en buldrende attpåklatt som ikke hører hjemme i lydbildet. Alt dette gjøres automatisk med Pioneers romkorreksjonssystem MCACC. Her korrigeres det også for ulik klangbalanse mellom høyttalerne, enten fordi de i seg selv er forskjellige, eller at rommet påvirker dem forskjellig grunnet ulik montering og miljø. Dessuten fjernes stående lydbølger i bassområdet, som gjør at bassen låter pløsete og svulstig, og til slutt forsøker receiveren å rette opp eventuelle faseproblemer i høyttalerne og dermed gi et mer fokusert lydbilde. Alt dette skjer automatisk, det eneste brukeren må passe på er å fortelle receiveren hva slags høyttaleroppsett man har gått for (5.2.4, 7.1, bi-ampede fronthøyttalere osv.), og om man ønsker at receiveren skal forsøke å tvinge en helt flat frekvenskurve ut av alle høyttalerne, om lyden fra fronthøyttalerne skal brukes som utgangspunkt i justeringen av øvrige, eller om vil kalibrere høyttalerne parvis.

 

Brukervennlighet

Dersom man vil koble til maksimalt to takhøyttalere eller ingen i det hele tatt, er det en enkel affære å sette opp LX89. Derimot blir det knotete straks man ønsker fire takhøyttalere. Den eneste høyttalerutgangen med ordet «Top» (Top Middle) skal da ikke brukes i det hele tatt. I stedet brukes høyttalerutgangen «Extra 1» til fremre takhøyttalere, mens «Surround Back» blir bakre takhøyttalere. Hvis du i tillegg har et ekstra sett surroundhøyttalere bak, som er hva som egentlig er Surround Back, må disse drives av en ekstra stereoforsterker som kobles til «Extra 2» på forforsterkerutgangen. Dette er umulig å vite uten å lese bruksanvisningen.

Skjermmenyen er enkel og grei, ganske oversiktlig. Men receiveren reagerer tregt på fjernkontrollens kommandoer. Skal den kobles til det trådløse nettverket og du må taste inn passord manuelt med piltastene på fjernkontrollen, gjør deg klar for frustrasjon og forbannelse! Godt da at det bare må gjøres én gang.

Den medfølgende fjernkontrollen er i overkant billig utførelse til å følge med en såpass dyr receiver. Knappene føles litt løse, og piltasthjulet er slarkete. Ikke at konkurrentene har så enormt mye mer luksuriøse fjernkontroller, men verken Denon, Marantz, Yamaha eller Onkyo har like slarkete knapper.

 

Lydkvalitet – surround

Når irritasjonen har lagt seg, er receiveren en drøm å høre på. Mad Max: Fury Road har et fantastisk Atmos-lydspor, som viser receiveren fra sin beste side. Lydbildet er luftig og sammenhengende, der det er strukket ut i et tredimensjonalt lydlandskap. Våre THX-høyttalere fra Procella våkner til liv, bare hør på åpningsscenen, der Max hjemsøkes av stemmen fra en jente han tydeligvis mislyktes i å redde livet til. Stemmen hennes vandrer rundt i rommet, høyt og lavt, og vekker en nifs følelse av klaustrofobi og angst.

Det er stålkontroll på lydeffektene! Biler som eksploderer i ørkenen smeller på realistisk vis, og får undertegnede nesten til å glemme de mange øyeblikkene med digitale flammer som på ganske dårlig vis er lagt på i etterproduksjon. Lyden er virkelig minst halve opplevelsen, og det heftige lydbildet løfter inntrykket.

Sammenlignet med den rimeligere men like fullt påkostede Onkyo RZ900 er det en helt annen kontroll over høyttalerne. Dette merket vi også da vi testet høyttalere fra Pioneer og Klipsch med innebygde Atmos-kanaler. Spesielt Klipsch-høyttalerne, som elsker å drives hardt, låt hardt og krast med Onkyo-receiveren når den ble presset, hvor Pioneer låt mye roligere, mer luftig og også mer hardtslående. Hvis du derimot liker varmen og fylden fra eksempelvis Yamaha RX-A3050, så låter Pioneer-receiveren mer nøytralt. Yamaha-fans vil kanskje kalle den klinisk, men samtidig finner jeg detaljnivået i Pioneers mellomtoneområde uimotståelig. Hvis du da ikke føler deg fristet til å kalibrere høyttalerne helt flatt til rommet med modusen «All Channels Adjust», som blir veldig sterilt og nærmest strippet for sjel.

 

Lydkvalitet – stereo

LX89 låter også fabelaktig i stereo, og her drar den om mulig enda mer ifra Onkyo RZ900. Bare hør hvordan en cello låter luftig og samtidig fyldig, der receiveren driver et par Dynaudio Contour S 3.4 LE (48.000 kr). Onkyo låter mer grovkornet og får ikke frem den musikalske nerven på samme måte. Det samme gjelder med mer kompleks musikk, enten det er et fullt orkester med høyoppløst lyd i alle kanaler, eller man spiller komprimert popmusikk fra Spotify. Pioneer er rett og slett en fryd å høre på, der den ikke farger lyden med noen egenklang, men bare gjengir den på en nøytral måte uten at det blir kjedelig. Takket være masse kraft og kontroll.

Prisforskjellen mellom LX89 og RZ900 er da også 8.000 kroner, ettersom LX89 har gått opp 5.000 kroner siden forgjengeren. Det skulle derfor bare mangle at den er bedre.

Pioneers egen stereoforsterker A-70DA til 15.000 kroner låter enda mer åpent og detaljert enn LX89. Den fjerner enda et slør fra musikken, og spesielt ved lavt lydnivå er det noen kvaliteter her som ikke surroundreceiveren matcher. Men receiveren er minst like kraftig, og kan drive ganske så vriene høyttalere med like god kontroll.

 

Samme lyd som forgjengeren

Det skal sies at ingenting har skjedd på lydsiden siden forgjengeren LX88, da de begge har nøyaktig samme forsterkeroppbygning og digitalkonvertering (to stk SABRE32 ES9016). Det gjør ingenting, for den var like kanonbra. At prisen er høyere er ene og alene grunnet endringer i valutakurser, da receiverne er så å si identiske med unntak av at LX88 ikke støtter HDCP 2.2 kopibeskyttelse og dermed ikke kan kjøre videosvitsjing med en ny Ultra HD Blu-ray-spiller. LX88 har heller ikke fått noen oppdatering for DTS:X så vidt jeg har funnet ut av.

 

Konklusjon

Pioneer SC-LX89 er som sin forgjenger en kanonbra surroundreceiver, som gjengir både filmlyd og musikk med stålkontroll. Dialoger og sangstemmer låter åpent og klart, med en fabelaktig dynamikk. Den kan spille virkelig høyt i hjemmekinoen, uten å miste kontrollen. Den representerer sin prisklasse uten skam, og bør seriøst vurderes om du vil ha bedre lyd i stua enn du får på kino.

 

Receiveren reagerer tregt på fjernkontrollen, og tilkoblingene for Atmos-høyttalere er ulogisk. Hvis du ikke trenger videosvitsjing for Ultra HD videokilder, er forgjengeren LX88 akkurat like bra.