TEST: Dynaudio Contour S 3.4 Limited Edition

Hos Dynaudio lager de fortsatt høyttalerne sine for hånd. Fabrikken i Skanderborg bruker stort sett egenproduserte høyttalerelementer, kabinetter og andre komponenter. Og de skifter ikke ut sine modeller hvert kvartal bare fordi de kan! Likevel har vi sett en rekke innovative nyheter fra danskene den siste tiden, deriblant de trådløse og aktive seriene Xeo og Focus XD, som forener ekte hi-fi med moderne teknikk.

 

Høyttalerne vi omtaler her, er derimot av den mer tradisjonelle sorten. Contour-serien har lenge vært en av Dynaudios mest populære høyttalerserier. Etter godt over 10 år på markedet ønsket Dynaudio å feire bestselgerne med to spesielle ”Limited Edition” modeller, hvor det er kjælt ekstra med både kabinett, delefilter og elementer, for å oppnå enda klarere og mer distinkt lyd. Vi vet av erfaring at Dynaudios spesialmodeller kan låte veldig bra, ofte bedre enn prisen gir dem rett til.

Contour Limited Edition

Det er mange av oss som har eid en Dynaudio-høyttaler oppigjennom årene. Et av de beste kjøpene jeg har gjort i hi-fi sammenheng var de gulvstående treveis modellene Contour 3.3. Dette ble mine første riktige «hi-fi» høyttalere – fabelaktig åpne og avslørende, med en besnærende livaktig vokalgjengivelse.

 

Da den nye Contour S-serien ble lansert i 2003 hadde Dynaudio snudd alt på hodet: De nye modellene hadde fått en ny design inspirert av de dyrere Evidence og Confidence modellene, med slanke og høyreiste kabinetter, og diskanten montert i underkant av mellomtone og bass. En løsning som var ment å gi bedre koordinering av diskant og mellomtone i lytteposisjon.

 

Den nye Limited Edition utgaven har mye til felles med originalen, men har fått mer teknisk og kosmetisk raffinement over seg.  De tekniske forskjellene består av et nytt diskantelement med en spesiell coating, samt nøye utvalgte delefilterkomponenter og internkabling. I tillegg kommer kabinettet i en rekke eksklusive tre- og lakkfinisher, hentet fra Confidence-serien.

 

Det som kjennetegner Contour aller mest er frontbaffelen av metall. Avhengig av hvilken finish du velger, er den i enten silkematt svart eller børstet stål. Høyttalerelementene sitter montert i denne metallplata, som festes til kabinettet med et dempemateriale i mellom. Kombinert med et slankt, solid kabinett og en kraftig MDF-sokkel med justerbare spikes, ligger alt til rette for en ufarget og resonansfri lydgjengivelse.

Lydkvalitet

Danes don’t lie, sier Dynaudio. Det viser seg å stemme bra med våre lydmessige erfaringer: Dette er en høyttaler som gir ut akkurat det den får inn! Samtidig er den veldig behagelig å lytte til. Dynaudio er en ledende leverandør av studiomonitorer, kjent for sitt velbalanserte lydbilde og lyttevennlige karakter, og de samme beskrivelsene kan festes ved Contour S. 3.4.

 

Lytteopplevelsen er umiddelbart litt interessant. Det å plassere høyttalerelementene lavt slik Dynaudio har gjort, har en viss innvirkning på lyden. At diskanten skal stå i ørehøyde har vært nærmest «opplest og vedtatt» i lang tid. Etter å ha hørt et hundretalls høyttalere med den konfigurasjonen, merker jeg at Dynaudio lokaliserer trommevispene litt lavere i lydbildet enn jeg er vant til. Men det går fort over.

 

Mellomtonen er satt i sentrum på denne høyttaleren, og det høres i form av en veldig åpen og nærværende, nøytral gjengivelse av vokaler. Dette er Dynaudio-høyttalernes store styrke og det låter tett på optimalt i mine ører: Usminket, utilslørt, med en realistisk tilstedeværelse.

 

For de som er følsomme for skarp diskant, er det gledelig å konstatere at Dynaudioene stort sett låter silkemykt og behagelig uansett hva vi utfordrer dem med. Selv et energisk, lyst track som Röyksopp og Robyns The girl and the robot låter smertefritt via Dynaudioene. Likeledes kan noen spor låte litt mørkt, avhengig av hva man er vant til. Dersom du er av typen som liker at slagverket virkelig klirrer av metall og messingblåsere freser ut mot deg, kan det være verdt å kikke andre steder. På den annen side er det kult å kunne spille høyt uten at det skjærer i ørene.

 

Når alt kommer til alt, er balanse i lydbildet viktigere enn imponatorfaktorer som distinkt diskant, krystallklar mellomtone eller beinknusende bass – spesielt om du har ambisjoner om å spille noe mer enn bare testlåter. Jo mer jeg lytter på Dynaudioene og jo dypere i spillelistene jeg graver, desto bedre liker jeg dem.

Presentasjonen er velbalansert, stram og tydelig, der alle elementer får god plass i lydbildet. Det er spesielt morsomt å starte med låter hvor miksingen bygger seg opp lag for lag med nye elementer i lydbildet. Dynaudio låter litt tilbaketrukket helt fra start, men makter å gjengi selv de mest komplekse lydbilder uten å grøte det til.

 

Eksemplarisk bass

Som nevnt er det hørbart at diskanten sitter litt lavere enn normalt, men det er også hørbart at Dynaudio har fått bassen opp fra gulvet. Dette påvirker hvordan høyttalerne interagerer med rommet, og det er hørbart mindre ”boom” og etterheng enn mange andre høyttalere vi har hatt på besøk.

 

En toveis høyttaler med to 6,5” basser vil aldri være det råeste innen dypbass eller trykk. Dersom dette står høyt på prioriteringslisten, er det mer nærliggende å sjekke ut Dynaudio Focus 380, Contours litt «bøsere» fetter som er utstyrt med doble 8” i bassavdelingen. Innenfor sine fysiske rammer synes jeg likevel at Dynaudioene spiller utrolig bra. Her er det rikelig med tyngde og definisjon fra 30 hertz og oppover, uten plagsomme ujevnheter eller pukler.

 

Bassen er behersket og kontrollert, men det skorter ikke på evnen til å grave dypt når opptaket krever det. Og det beste av alt er hvor homogent bassen spiller opp mot det øvrige frekvensområdet, og bidrar til et godt sammenhengende lydbilde. For å si det slik: Dette er ikke høyttalere som får det til i blafre i buksebena når du fyrer opp tunge hip hop låter, men du får bedre med deg refrenget og hva låta handler om!

 

Forsterkervalg

Det er lett å bli bortskjemt når man nærmest ukentlig får stifte bekjentskap med dyre høyttalerkonstruksjoner i 100.000 kroners klassen. Derfor er Contour S 3.4 en behagelig «reality check» for hvor godt det faktisk går an å oppnå uten å måtte rane nærmeste bank! Samtidig er det tydelig at pengene man da «sparer» med fordel kan brukes på skikkelig forsterkeri. Med en følsomhet på knappe 86 dB krever Contour S 3.4 litt krefter for å spille opp til dans – minst 70-80 watt eller mer. Og tatt i betraktning den litt beherskede lydkarakteren vil det være en fordel om forsterkeren også har med seg litt ekstra sprut og dynamikk – for eksempel Naim eller Hegel vil være et bra valg. Fun fact: Dynaudio bruker blant andre Hegel når de evaluerer sine egne høyttalere …

Plassering

En ting jeg lærte av mine gamle Dynaudioer var at det gjelder å få plasseringen riktig, helt ned til siste millimeter. Noe som for så vidt gjelder alle høyttalere – men forskjellen er usedvanlig stor i Contour S 3.4 LE tilfelle! Sett dem rett opp og ned på gulvet, og du får en helt fin lyd. Men jobb med plasseringen og de blir et helt annet dyr. Særdeles viktig er det å få nøyaktig avstand mellom de to høyttalerne og lytteposisjon (sweet spot). Da belønnes du med en helt rå holografi, stereoseparasjon og metervidt lydbilde. På andre områder er høyttalerne relativt tilgivende, men avhengig av type gulv og lytteavstand kan det være lurt med et tykt teppe som demper første refleksjon av lyden.

 

Konklusjon

At Contour-serien har blitt populær er lett å forstå når man hører S 3.4 LE. En stram og korrekt, men samtidig underholdende og lyttevennlig lydkarakter gjør dette til musikalsk altetende allround-høyttalere som er veldig lette å like. Den finjusterte Limited Edition utgaven kan henge med mange kresne høyttalere, uten at Dynaudio har vært altfor grådig med prisen. Contour S 3.4 LE er et trygt kjøp som lett å anbefale.