: Naim Uniti Atom

Lyd & Bilde tester Naim Uniti Atom

Naim var svært tidlig ute med nettverksspillere, og var dessuten en av de første produsentene til å tilby sin egen mobilapp for avspilling av musikksamlingen, blant annet til nettverksforsterkeren Uniti i 2009 og den kompakte UnitiQute i 2010. Dette forspranget har kommet godt med senere. For mens konkurrentene bare var i startgropen med sine strømmeprodukter, var Naim allerede i gang med å perfeksjonere brukergrensesnittet. Den svært kompakte alt-i-ett-forsterkeren UnitiQute 2 overbeviste som klassens beste strømmeforsterker i vår gruppetest i 2013, hvor den knuste alle konkurrenter på lydkvalitet og nesten nådde opp til selveste Sonos på brukervennlighet. Det sier ikke rent lite!

Les: XTZ – svensk høyttalerhåndverk

 

Etter datidens standard hadde Uniti-serien et elegant utseende og et seriøst kvalitetsinntrykk.

Test: Pioneer PD-70AE – din aller siste CD-spiller

Men det er ikke vanskelig å se at utviklingen har gått videre, spesielt når man betrakter den nye Uniti-serien anno 2017. Her har man oppgradert på alle måter, og selv innstegsmodellen Uniti Atom ser ut som «en million dollar». Dens kompakte mål er meget praktisk om man vil gjemme forsterkeren ut av syne, men er samtidig så elegant at man ikke har lyst.

Et seriøst ytre

Tar vi det ytre først er det solide stykker aluminium som utgjør kabinettet. Dette sammen med en stor ringkjernetrafo som tar opp over en tredjedel av plassen på innsiden gjør at vekten er 1,5 kilo tyngre enn hos forgjengeren UnitiQute 2. Denne trafoen er noe av hemmeligheten til at Naim låter så kraftig, selv om effekten ofte er beskjeden. I Atoms tilfelle snakker vi 2 x 40 moderate watt i 8 ohm, men dette har man kommet langt med før.

 

Seriøse kjølefinner er elegant innfelt på sidene, og det store lydnivåhjulet på toppen arvet direkte fra høyttaleren Mu-so gir en deilig følelse og et skikkelig kvalitetsinntrykk. Den store LCD-skjermen viser albumgrafikk og låtinfo med nydelig oppløsning, og er et stort løft fra det grønne, skriftbaserte displayet til forgjengeren.

Test: Klipsch Forte III SE er kanon-tøffe høyttalere

Jeg ønsker meg likevel OLED-skjerm på et seriøst produkt som dette, for LED-lyset i kantene er klart synlig på mørk grafikk. Og selv om det er stilig at Naim-logoen og knappene lyser, gleder jeg meg til disse kan slås helt av og ikke bare dimmes, med en kommende programoppdatering (et løfte fra den norske importøren).

 

Spiller «alt»

Av tilkoblinger har Atom det meste man trenger, bortsett fra platespillerinngang og USB-B-inngang for tilkobling av PC og Mac. Den har derimot en analog RCA-inngang hvor en USB-DAC eller platespillerforsterker kan tilkobles. En koaksial og to optiske digitalinnganger er på plass, og for en tusenlapp ekstra tilbys dessuten en HDMI-inngang for tilkobling av Blu-ray-spiller eller en TV (via lydretur). To USB-innganger spiller musikk fra harddisk eller minnepinne, med inntil 24-bit / 384 kHz oppløsning på lydfilene – eller DSD-filer inntil 5,6 MHz. Høyoppløst, med andre ord.

 

Og for å sørge for den best mulig musikalske oppløsningen, har Naim utstyrt Atom med en SHARC digitalprosessor, som gjør hele 2,7 milliarder kalkuleringer i sekundet med 40-bits «floating point» oppløsning. Dette gir mange flere mulige digitale verdier enn såkalt «fixed point». Sammen med 16 x oversampling skal denne minimere jitter og fjerne alle plagsomme frekvenser som kan gi det analoge filteret i digitalkonverteren uønsket høy arbeidstemperatur. Vi blir lovet at jittermålingene er de laveste som noensinne er målt med disse DAC-chipene fra Burr-Brown.

Nettverksspilling

Men en av de viktigste funksjonene til Uniti Atom er musikkavspilling over nettverket. Den kan kobles til med kabel eller trådløst Wi-Fi, og antennene sitter skjult på innsiden i stedet for å ha stygge utstikkere opp fra baksiden av kabinettet. Du kan spille av musikkfiler fra nettverksharddisk, og både AirPlay, Chromecast og Bluetooth er på plass. Med andre ord finnes det knapt en mobiltelefon som ikke kan kobles til og spilles musikk fra. Atom har for øvrig hele 5 minutters bufferminne, som både gjør det mulig med en helt ekstremt god feilkorreksjon, men også at du kan miste internettforbindelsen mens musikken likevel fortsetter i fem minutter.

Av strømmetjenester finnes støtte for både Spotify og Tidal, og Uniti Atom kan styres direkte fra Roon-programmet på en PC eller Mac.

Velklingende og fjellstøtt piano

Funksjonalitet og et råflott utseende betyr veldig lite dersom lyden ikke følger opp. Det gjør den! Og den er en bedre match enn man skulle tro med dyrere høyttalere, som Audiovector SR3 Raw Surface.

Den fantastiske pianosatsen Opening av Philip Glass fra verket Glassworks fra 1981 skinner som bare det. Anslagene på pianotangentene gjengis med en stor klangbunn, med tonene plassert i et stort rom. Grunntonene markeres godt, mens det også er flott snert i de lyse tangentene. Klangsignaturen heller en anelse mot det varme og fyldige, men uten at det flyter ut. Dynamikken er nemlig meget god.

 

Laura Marlings nydelige jazzaktige indie-sang Soothing har en stakkato kontrabass som låter helt fantastisk. Denne og basstromma har et meget stødig fundament, samtidig som den lyse stemmen til Laura kommer klokkeklart ut i rommet.

Hemmeligheten

Selv om Uniti Atom vil takke for seg og låte flatt hvis man presser den for langt, låter den mye større og kraftigere enn de 40 wattene tilsier. Her kommer den store ringkjernetrafoen til nytte. Men musikken har også en renhet som er få forunt, ikke minst fordi Naim har sverget til helt analog forsterkerdrift, der mange andre lar seg friste med Klasse D-forsterkning i et såpass kompakt produkt. Også forforsterkertrinnet i Atom er analogt og dette gjelder også volumkontrollen. Denne styres digitalt for maksimal presisjon når man kontrollerer volum fra for eksempel appen. Men musikksignalet forlater aldri det analoge domenet etter det har gått ut av digitalkonverteren.

 

Naim har heller ikke tatt noen snarveier med volumkontrollen. Denne er dobbel (dual mode) med optiske sensorer, nedskalert fra den svindyre Statement S1 forforsterkeren som koster drøyt 600.000 kroner (!). Påstanden er at det beste og mest vellydende potensiometeret vil introdusere «step noise», altså støy i stegene idet man skrur lydnivået opp og ned. Derfor har Naim laget en parallell og synkron krets som tar over når man begynner å skru på volumet. Dette har ikke «step noise» og kobles ut med én gang man er ferdig å skru. Dette går sømløst og man hører ikke svitsjingen mellom dem.

A Perfect Circle

Uniti Atom låter så bra ved normalt lydnivå, at det er umulig å høre at man har med en liten forsterker å gjøre. Personlig blir jeg derfor fristet til å dra på en del. Den kan fint spille over normalt lyttenivå og vel så det, men noe særlig høyere, og den flater ut.

 

Et eksempel på musikk som får meg til å ville dra på er A Perfect Circles industrielle rockelåt Counting Bodies Like Sheep to the Rhythm of the War Drums. Heftige rytmer underbygger harde instrumenter, og en forbanna Maynard James Keenan kliner til med vokalen i midtregisteret.

Uniti Atom er en mester i å få frem det fete i denne musikken. Det låter som om trommisen har fått seg tjukkere trommestikker og størrelsen på skarptromma har vokst fra 14 til 15 tommer. Som jeg sa, Atom er på den heftige siden av nøytralt. Her har jeg lyst til å guffe skikkelig opp og la det stå til. Og det kan man til en viss grad, men det er ingen hemmelighet at rytmene, som ellers låter så kontante og tøffe, blir litt grumsete. Musikk med et mettet lydbilde som dette trenger mer kraft for å våkne til liv når man spiller høyt.

Til sammenlikning

Lydmessig alene er Naim Uniti Atom tett mot å være verdt prisen i forhold til rene fullstørrelses forsterkere uten denne typen funksjonalitet.

Et eksempel er den integrerte Rotel A14. Også denne har innebygd Bluetooth og digitalkonverter, men den kan ikke strømme. Til 13.000 kroner burde den derfor være minst på høyde med Naim Uniti Atom, som er et kompromiss størrelsesmessig og hvor man betaler ekstra for strømming og nettverksspilling av musikkfiler.

 

Men Rotel-forsterkeren har ikke sjans. Den er ikke i nærheten når det kommer til å få frem den rå klangen fra gitarkassa på Ani DiFrancos Done Wrong fra hennes mest kjente album Dilate fra 1996. Rotel-forsterkeren er mer ullen i klangen, og steelgitaren låter mer innestengt. Rotel låter slettes ikke dårlig, men den får aldri helt frem magien. Og nevnte låt fra A Perfect Circle låter både tøffere og bedre kontrollert med Naim, kanskje med unntak av at den gir seg et ørlite hakk tidligere enn 80-watteren fra Rotel.

Hegel Röst er blant de beste forskerne vi vet om til 20.000 kroner. Denne har AirPlay og DLNA men ikke appstyring og har verken Naim Uniti Atoms perfeksjonerte utseende eller rå funksjonalitet. Röst støtter heller ikke digital musikk med like høy oppløsning.

Ved normalt lyttenivå synes jeg ikke Atom står tilbake for Röst. I det hele tatt. Det blir smak og behag, da Röst er helt nøytral, og har en superstram bassgjengivelse. Denne er ofte en fordel, men gjør også at Röst låter litt tørt ved lavt lydnivå.

Atom engasjerer mer når man spiller lavt. Igjen så låter den mer storvokst nedover i toneregisteret, og den har også med seg oppløsningen i overtonene. Men dra på, og Hegel Röst briljerer rytmisk. Basstromma kan kjennes i brystet, uten at musikken grumser seg til, som den gjør med Atom. Fysikkens lover gjelder likevel.

 

Hodetelefonutgangen på  Naim Uniti Atom

Jeg er nødt til å ta med to ord helt til slutt om hodetelefonutgangen. Den er nemlig noe av det beste jeg har hørt innebygd i en hi-fi-forsterker. Av hodetelefonene jeg har liggende er AKG Q701 de vanskeligste å drive, og låter meget flatt om de får for lite kraft. Det er slettes ikke tilfellet med Uniti Atom, for her kommer rytmene sprekt frem, og det er skikkelig trøkk i bassen. Lyden er åpen og samtidig meget kraftig, så her trenger du ingen ekstra hodetelefonforsterker i tillegg. Rett og slett imponerende.

Konklusjon

Naim Uniti Atom er en svært kompakt forsterker, som vi er sikre på mange vil forelske seg i. Ikke bare på grunn av dens lille fotavtrykk og veldreide utseende, eller fordi den kan spille så å si alt av musikkformater med et elegant brukergrensesnitt i bunnen. Men rett og slett fordi den låter forbasket bra.

Den har ett kompromiss, og det er i ren kraft. Man kan ikke spille uendelig høyt. Men den kan presses ganske langt, og den driver selv store høyttalere med overbevisning inntil det punktet. Men den er perfekt med et par mindre høyttalere, som Focal Aria 906, eller System Audio Pandion 5 hvis du skal være fin på det.

For den som lytter til musikk med lydnivå av den mer normale typen, så vil du lett forelske deg i lyden, enten det er klassisk, jazz eller rock som står på menyen. Legg til at den har en meget potent hodetelefonforsterker innebygd, og vi er ikke i tvil om at Naim vil få en ny bestselger med Uniti Atom.