: System Audio Pandion 5

Vi har tidligere skrevet historien om system Audio Pandion 2, som ble utviklet i et open source samarbeid mellom 110 frivillige ingeniører. Pandion-serien har siden skutt knopper, og vi har også testet de større gulvmodellene Pandion 30 og Pandion 50.

Nå har det kommet en reol- eller stativmodell kalt Pandion 5. Den ligner mye på den opprinnelige Pandion 2, men er litt større. Designmessig er det også skrudd betraktelig opp for ambisjonsnivået, i form av lekkert høyglanslakkert tre med innlagte detaljer. Terminalene på baksiden (ingen biwiring) er også av beste kvalitet, og de kan strammes til å holde urokkelig fast på bananpluggene.

Om forholdet mellom Pandion 2 og Pandion 5 sier direktør Ole Witthøft fra System Audio: ”Pandion 5 skiller seg fra 2-eren ved at kabinettet er større og bygget av andre materialer. Bassenheten har sterkere motor og lavere egenresonans, og diskanten har forbedret akustikk på grunn av redesign av bakkammeret. Til slutt er også delefilteret forbedret, og klarer i høyere grad enn på 2-eren å glatte ut frekvensresponsen og forbedre utstrålingskarakteristikken.”

Høyttalerenhetene er de samme som i Pandion 30 og 50, det er bare en bass/mellomtoneenhet i stedet for to eller fire. Bassenheten er på 5” og diskanten en 1” dome. Begge er spesialutgaver, utviklet av Scanspeak. Man kan derfor se Pandion 5 som en kupé-versjon av de store. Til gjengjeld er designen ifølge konstruktøren som overdimensjonerte små høyttalere.

Reol eller stativ?

Betegnelsen ”stativhøyttalere” har etter hvert avløst det klassiske navnet ”reolhøyttalere”, da det er de færreste små høyttalere som har det godt når de settes inn i reolen med ryggen mot muren, for ikke å snakke om å plassere dem midt i boksamlingen.

Pandion 5 er faktisk i stand til å klare seg fornuftig som reolhøyttaler, da den er designet til å kunne plasseres ganske tett på bakveggen. Det gjør den plasseringsvennlig, og er rommet lite – og den kanskje skal deles med andre medlemmer av husstanden med andre prioriteter – kan det være en avgjørende fordel. Det er imidlertid fortsatt best å sette høyttalerne på stativ.

Naturlovene gjelder fortsatt

Pandion 5 er litt mindre effektiv enn de større modellene (87 dB følsomhet), og tåler samtidig mindre effekt, da det er grenser for hvor mye luft en enkelt femtommers enhet kan klare å flytte. Den er imidlertid fortsatt en forholdsvis lett oppgave for de fleste forsterkere. Og vi hadde den under testen også koblet til lille NAD C338, som løste oppgaven utmerket så lenge det ikke skulle spilles naboprovoserende høyt. Som sine søsken vil Pandion 5 imidlertid gjerne ha en kraftig forsterker for å yte sitt beste. Det var heller ingen problemer med rekkevidden i bassen, kabinettet er faktisk relativt stort i forhold til den lille bassenheten.

Der man merker størrelsen, er når det skal spilles både høyt og drypt på samme tid. Når dypbassen i Right Hand Man fra Hamilton dundrer løs, låter det på ingen måte stygt, men stemmene blir litt mindre klare. Men det må altså skrus ganske høyt opp – og dopplerforvrengningen er en naturlig og uunngåelig konsekvens når samme enhet skal gjengi detaljer i mellomtonen samtidig med at basslydene får den til å flytte seg nærmere en centimeter.

Lyden av Pandion 5

Med naturlovene satt på plass kan vi se på hva Pandion 5 faktisk kan. Sagt i korthet har den ganske mange av egenskapene fra de større modellene – i form av nøyaktighet og høy oppløsning. Det er lett å peke ut alle bestanddelene i opptaket, og hvert instrument eller stemmer står presist i perspektivet, som for øvrig rekker langt ut over plasseringen av høyttalerne. Som det bør gjøre i denne prisklassen. Altså når det er grunn til det i opptaket, og resten av spillekjeden kan levere varen. Under det meste av testen ble referansesettet Marantz PM-10 og SA-10 brukt.

På I’m Confessin fra Jazz at the Pawnshop er stemningen fra det svenske jazzvertshuset så levende at man nesten kan lukte sigarettrøyken og ølskvettene. Og når Magellans overutgave av Mama på Supper’s Ready settes på, forsvinner bakveggen og åpner opp for et gigantisk landskap av skumle synthesizertoner.

Selv om Pandion 5 bare koster en brøkdel av sine større slektninger, er det fortsatt en pen sum penger, og det er mengder av konkurrenter i samme prisklasse. Som Dali Epicon 2 og Dynaudio Contour 20 for å nevne to andre i rundt regnet samme størrelse. Alle tre leverer et lydbilde og en kvalitet som er overraskende større enn innpakningen. Hvilken av dem som er det rette valget, avhenger til slutt av både smak og den elektronikk som høyttalerne skal brukes sammen med.

Konklusjon

Pandion 5 er ikke like overveldende som sine større brødre. Men eplet faller ikke langt fra stammen, og man får veldig mange av de samme kvalitetene som kjennetegner de dyre konstruksjonene. Og det til en pris som er betydelig mer realistisk for mange. Den har de samme kvalitetene med hensyn til nøyaktighet og oppløsning som de andre medlemmene av serien, og har du et mindre rom, vil den være et bedre valg.

Den har de samme kvalitetene med hensyn til nøyaktighet og oppløsning som de andre medlemmene av serien, og har du et mindre rom, vil den være et bedre valg.

quote