Alle drømmer om fine bilder, og få vil bli skuffet over Sonys nye a6300. Med en fremragende bildebrikke og beskjeden størrelse, er det et godt valg for kresne som trenger et lite og godt kamera. Bildekvaliteten sørger 24 millioner blodtrimmede piksler for, som også gir deg sylskarp 4K-video.
Her er både spesifikasjonene og prisen i det øvre sjiktet, men det hindrer ikke at kameraet kan brukes av en nybegynner med ambisjoner. Kanskje vil en eldre speilrefleks pensjoneres for noe mindre som samtidig kan levere skarpere bilder. Da kan Sony-kameraet være et meget godt valg.
Det er basert på et av våre favorittkameraer, og ser nesten helt likt ut som a6000. Et kamera vi har testet to ganger tidligere. I praksis betyr det at bildekvaliteten er helt i tet for kameraer med bildebrikke i APS-format. Som for eksempel speilreflekskameraet Nikon D7200 og det kompakte systemkameraet Fujifilm X-Pro2.
Det betyr også at det stiller i en annen prisklasse enn forgjengeren, som er tilgjengelig for cirka halve prisen av en ny a6300 med Sonys lille 16-50mm zoom, som er standardzoomen for kameraet.
Med den samme oppløsningen på 24 Mp som utgangspunkt, er det ikke mye å utsette på bildekvaliteten, men her har Sony trimmet ytelsen ytterligere med noen synlige forbedringer i bildekvalitet. Ergonomien er den samme. Altså meget god, med oversiktlige knapper og et lite, men sikkert håndgrep.
Mange forbedringer
Den elektroniske søkeren er oppdatert med nesten dobbelt så høy oppløsning, til 2,36 Mp og raskere 120 fps bildefrekvens. Som gir nesten null forsinkelse og kort black-out-tid (sort skjerm) mellom bildene på serieopptak. Nesten, sier jeg, fordi det er en forsinkelse som gir bildefrys på skjermen mellom hvert seriebilde på 11 bps. Men den forsvinner hvis man kan klare seg med 8 bps. Da kan man nemlig se motivet i søkeren med bare mikrosekunders black out. Det gjør det mye lettere å følge motivet med kameraet, og få det plassert innenfor bildets ytterkanter.
Det er flere andre vesentlige forbedringer her. Som en oppgradert autofokus med 425 fasesensorer som dekker tre fjerdedeler av bildeflaten, men enda bedre følgefokus på bevegelige motiver, enn forgjengeren. Som ikke var noen sinke, i mange tilfeller var kameraet raskere enn speilreflekskameraer vi sammenlignet med.
Les testen av Sony a7r II her.
Avansert 4K-video
Det er mer. Her er kamerahuset endelig værtettet slik at man ikke trenger å flykte inn om det begynner å regne. Det har også fått mikrofoninngang, og endelig 4K-video med fire ganger så skarp oppløsning som vanlig HD-video.
4K-video har mange telefoner også, men det er med respekt å melde himmel og hav i forskjell på videokvaliteten fra en mobiltelefon, og et kamera i denne klassen.
Filkvaliteten fra en så stor bildebrikke er overlegent bedre, og her får man proffunksjoner som tidskode på opptaket, og videoprofiler med S-Log2 og S-Log3 gammakurver. Ikke så viktig kanskje for mange, men de som ønsker et allroundkamera med bedre kontroll over videopptak, setter pris på slike spesifikasjoner.
Videofilene i 4K kan lagres i XAVC S-format med opp til 100 Mbps videostrøm og 30 eller 24 bilder/s, som gir deg lav filkomprimering med færre artefakter og høy videokvalitet. Det er også mulig å velge 1080p HD-video, med så mye som 120 bilder/s, som kan spilles av i silkemyk slow motion. Kameraet krever forresten nyere SD-minnekort for å lagre 4K. Se etter SDXC-kort merket U3-Class og UHS-I eller II.
Ingen pekeskjerm
Som nevnt er kameraet oppgradert med blant annet værtetting, og det gjennomførte fokussystemet gir fotografen kontroll over antallet fokuspunkter, som kan grupperes og flyttes rundt med kontrollhjulet bak på kameraet.
En styrepinne eller pekeskjerm er en bedre løsning for å navigere på skjermen, ikke bare når man blar seg gjennom de innfløkte innstillingsmenyene, men i live view med bilde på skjermen – for eksempel på videoopptak – er det mye raskere å peke på skjermen for å endre fokus. Som man kan på Panasonic og Olympus-kameraene, hvor man også kan ta bilde med en berøring på skjermen, og få fokus skarpt akkurat der man plasserer fingertuppen.
Men Sony gidder ikke høre på slikt. De insisterer på at kameraene er bedre å bruke, når de ikke har pekeskjerm. Jeg tror ikke de kommer til å være like sta i fremtiden, når de oppdager det alle andre har sett, nemlig hvor tilfredsstillende det er å kunne velge selv.
Mens de tenker på en redesign til neste generasjon axxx-kamera, kan de godt legge til et ekstra innstillingshjul. Det hender at det er praktisk å kunne både velge blender og lukkertid selv. Da trenger man to hjul innenfor rekkevidde av tommel og pekefinger.
Forbedret autofokus
Autofokussystemet derimot, er det beste vi har testet så langt, på et kompakt systemkamera. Med 425 fokussensorer og raskere følgefokus, låser og fokuserer det lynraskt på bevegelige motiver. Det kan også låse på øyne slik at personene i bildet får skarpt fokus. Det fungerer forbausende bra, og med en skuddtakt på 11 bilder/s, kan kameraet fryse øyeblikkene i bildeserier. Det vil si, de fleste av dem. Det hender nemlig at det bommer litt, for eksempel ved at følgefokusen flytter seg og må finne tilbake til objektet i motivet. Jeg opplevde det ikke ofte, men det kan skje. Da blir færre av bildene i serien skarpe.
4K, værtetting og autofokussystemet, er ikke det eneste som er nytt. Det er en rekke mindre forbedringer på kameraet, og mange av funksjonene kan programmeres for å være tilgjengelige på en funksjonsknapp. En slags hurtigtast, som gir deg umiddelbar tilgang til en funksjon du bruker mye.
Akkurat som på Sonys dyrere fullformat systemkameraer, kan man også her lagre bildene som 14-bits ukomprimerte råfiler (12-bit på serieopptak og når elektronisk lukker er valgt), for maksimal filkvalitet.
Strøken bildekvalitet
Foreløpig finnes ikke kameraet med noe annet en Sonys elektroniske kompaktzoom, en 16-50mm blender 3,5-5,6, og den kan i beste fall kalles grei nok. Kameraet kompenserer for vignettering, fortegning og uskarpe hjørner, når den er påmontert, men den er ikke god nok til å vise hvor høy detaljoppløsning kameraet kan gi.
Mitt råd er rett og slett å kjøpe et bedre objektiv. Som Zeiss 16-70mm f4, jeg blant annet har brukt i testen. Det er dessverre mye dyrere, men også mye bedre. Alternativt Zeiss 24mm, eller et av de andre Sony eller Zeiss-objektivene med fast brennvidde.
For man får ikke utnyttet bildekvaliteten fra kameraet med den medfølgende Sony-zoomen. Skifter man til Zeiss-zoomen, forsvinner mye av vignetteringen og fortegningen, og bildende blir jevnt over mye skarpere. Det kan man blant annet se på høy ISO-følsomhet, hvor forbedret bildeprosessering gir mye bedre og skarpere detaljgjengivelse – og finere kornstøy, opp til 6400 ISO.
Derfra og opp økes både kornstøy og fargestøy markant, så 25600 for ikke å snakke om 51200 ISO, bør man unngå å bruke hvis man ikke er nødt. Man kan til nød bruke 12800 ISO når det er lite lys og objektivet lyssvakt, men jeg setter grensen ved 6400 ISO.
Det betyr at kameraet er på høyde med Nikon D7200 og Fujifilm X-Pro2, når det kommer til bildestøy, men Nikon-kameraet har litt bedre bildedynamikk, og Fuji-kamerat bedre fargegjengivelse.
Ingen av dem er i nærheten av videokvaliteten til a6300. For med 4K på vår referanse-TV fra Panasonic og en 5K iMac, er videoopptakene sylskarpe og med fantastisk dybde. Takket være den finmaskede oppløsningen.
Vår mening
Sony a6300 er et praktfullt kamera, tross at det ikke er perfekt. Det er en skuffelse at det ikke fikk pekeskjerm og Sony kunne godt ryddet i knapper og menystrukturen, da de konstruerte etterfølgeren til et av våre favorittkameraer. For med enda bedre autofokus, 4K-video og forbedret bildekvalitet, er Sony a6300 et av de beste blant små systemkameraer. Det er kanskje best egnet for viderekomne, noe den høye prisen ser ut til å indikere, men den gamle og stadig vekk gode a6000 er fremdeles i salg. Til halve prisen.
