: Nikon D850

Her er kanskje det mest komplette kameraet vi noen gang har testet. Det er ikke det raskeste, dyreste eller best utstyrte kameraet vi har sett, men summen av alt i Nikon D850, gjør det vanskelig å finne noe å kritisere det for.

Man kan som kjent ikke få i pose og sekk. Ikke i et kamera i denne prisklassen heller. For eksempel er det ikke mulig å oppnå maks skuddtakt på ni bilder/s, uten et vertikalgrep som koster ekstra.

Det har heller ikke verdens beste autofokus i live view (når skjermen er søker), og det er ikke akkurat billig.

Men bortsett fra det, er Nikon D850 ikke bare Nikons beste kamera noensinne, det er definitivt også et av de aller beste kameraene i historien. Uansett kategori.

Nikon-kameraet kan brukes til det meste. Naturfotografer vil elske hurtigheten. Landskapsfotografer bildedynamikken, og portrett- og bryllupsfotografer den balansert fargegjengivelsen. Det er kanskje bare de aller mest krevende sportsfotografene som trenger noe annet enn Nikon D850 .

Godt utstyrt

Det er et stort og relativt tungt kamera. Noe som skyldes at kameraet huser en 45,7 megapiksler bildebrikke i 24 x 36mm fullformat, en stor optisk prismesøker, mengder med tilkoblinger, styrepinne (joystick), plass til et UHS-II SD-minnekort, samt et XQD-kort for enda raskere filoverføring – og massiv batterikapasitet på 1840 bilder.

Her er det også en vippbar pekeskjerm, belyste knapper, full 4K-video med mikrofon- og hodetelefonkontakter, slow motion video i 1080 HD, 153 fokuspunkter og skuddtakt på syv bilder/s. I full oppløsning. Alt behørig pakket inn i et bunnsolid værtettet kamerahus, med Nikons gjennomførte ergonomi.

Det har også Snapbridge med Bluetooth for permanent trådløs overføring av bilder til mobilen, og kan skyte korte serier i 8,6 Mp oppløsning. Med 30 bps.

Det er ikke uten konkurranse. Canon EOS 5Dsr er med sine 50 Mp en naturlig konkurrent, men det er ikke på langt nær like raskt. Det er heller ikke Nikon D810, som fremdeles er i salg. Et EOS 5D Mark IV er en mer naturlig konkurrent, det samme er Sony a7r II, a99 II, og definitivt Sony a9 som gruser alle med 20 bilder/s skuddtakt.

Men ingen av dem er så komplett som D850.

4K-video

Ingen blir overrasket over å høre at D850 også skyter 4K/30p-video i høy kvalitet, med informasjon fra hele bildebrikken. Slik slipper man beskjæring, som på D7500. Proffene som søker den beste kvaliteten, kan strømme 4K i 4:2:2 8-bits ukomprimert kvalitet til en ekstern opptager, med tidskode og det hele.

Kameraet har også videoopptak i 1080 HD-kvalitet opptil 120 FPS for slow motion-video, og her kan man bruke fokusmarkering (peaking). Det kan man merkelig nok ikke gjøre på 4K-opptak. Active D-Lightning (auto dynamisk kontrast), høylysmarkering og elektronisk bildestabilisator er også deaktivert i 4K-modus.

4K-video gir 3840 x 2160 punkters oppløsning med 30, 25 eller 24 FPS billedfrekvens, og kameraet gir deg kontroll over blender, lukker, ISO og eksponeringskompensasjon, mens opptaket går. Du kan også fokusere med pekefingeren på den vippbare skjermen, mens opptaket går.

Det har også en generisk flat videoprofil, men ingen Gamma Log, for dem som skal sette sammen klipp med nøytrale profiler.

Hastighet

Kameraet er lynraskt, det er rett og slett raskere enn alle andre fullformatkameraer med så høy oppløsning. Sony a9 er langt raskere, men det har 24 Mp oppløsning og langt mindre billedfiler å svelge unna. Likevel klarer a9 opptil 20 bilder/s.

I vår test ble alle bildene av racersyklister skarpe, men av og til mistet følgefokusen motivet et kort sekund, før den fant tilbake.

Den relativt høye skuddtakten på syv bps, holder i massevis til mange typer motiver, og det er mulig å oppnå ni bps med det separate vertikalgrepet MB-D18 og batteriet EN-EL18b. Det er kostbart ekstrautstyr, men for noen vil det uansett være verdt det. Bonusen er bedre grep og balanse med teleobjektiver montert på D850.

Kameraets buffer lagrer opptil 50–51 bilder i råformat (14-bit lossless) på serieopptak, og over det dobbelte på jpeg-filer.

Nikon D850 har som nevnt 153 fokuspunkter med 99 krysspunkter, og fotografen kan foreta kalibrering av autofokusen, for å unngå at et objektiv bakfokuserer.

Kameraet har de samme 180.000 fargefølsomme lysmålesensorene som D500, med følsomhet ned til -3 ev.

Brukervennlighet

Hvis man er vant med et nyere Nikon speilreflekskamera, kjenner man seg igjen her. Funksjonsnivået er skyhøyt, men tydelige knapper og gjennomtenkt plassering, gjør brukervennligheten høy.

Det store programhjulet til venstre for søkeren, med valg av hastighet, stillemodus og speillås, den praktisk plasserte ISO-knappen ved utløseren, og de bakbelyste knappene – gjør kameraet til en fryd å bruke under alle forhold. Det meste kan trykkes, snurres og stilles inn, også med hansker på.

Nikon har til og med tenkt på at den vippbare skjermen skal kunne brukes også når kameraet står på stativ. Det kan man f.eks. ikke gjøre med et Sony a-kamera, hvis man ikke husker på å nappe ut skjermen før kameraet skrus fast.

Som andre nyere Nikon-kameraer, har også D850 har Wifi-overføring av bilder og video, kombinert med Snapbridge via Bluetooth. Det skjer helt automatisk når kamera og mobil er paret, men det går sakte og er ikke 100 % stabilt. WiFi er raskere og mer pålitelig, men da må man starte appen på mobilen og velge bilder som skal overføres.

Det er mye mer å si om det omfattende funksjonsnivået, som det ikke er plass til å gjennomgå her. Time Lapse – intervallbilder, er bare en av mange innstillingsvalg.

Ekstrem billedkvalitet

Bildekvaliteten utmerker seg ikke bare med ekstrem oppløsning. Den er fullt på høyde med Canon EOS 5Dsr og Sony a7r II, men bildedynamikken er bedre på D850. Særlig på lave ISO-verdier: 64 til 3200 ISO. Det samme er støyomfanget på høye ISO-verdier, som er helt i toppen for et kamera med så høy oppløsning.

Pentax K-1 og Fujifilm GFX 50S er for så vidt i samme klasse, men de er begge langt tregere kameraer.

Bildestøy er ikke noe tema på 6400 eller 12800 ISO. Ikke på 25600 ISO heller, hvor kornstøyen er marginal. På 102400 er det derimot mye grums, og synlig fargestøy. Men det er det på alle kameraer på så høy ISO. Nikon D5 og Sony a7s unntatt.

Som ventet fra et Nikon-kamera i denne klassen, er fargegjengivelsen praktfull med nydelige hudtoner og klassens jevneste toneomfang. Her er Fuji-kameraet nærmest, men det har en mye større bildebrikke enn D850, og stiller i mellomformatklassen.

Skarpheten og detaljgjengivelsen er på høyde med EOS 5Dsr, og faktisk litt bedre enn fra Sony a7r II, men bildefilene fra GFX 50S gir litt mer å gå på i oppskarping i Photoshop.

Kvaliteten fra 4K-opptakene står ikke noe tilbake fra stillbildene. Bortsett fra en tendens til rolling shutter, som kan gi litt skjeve linjer på panorering, er opptakene sylskarpe med utmerket fargegjengivelse og marginalt med bildestøy.

Oppsummering

Nikon D850 er et kostbart verktøy, selv for proffer, men for dem som er i målgruppen for et lynraskt kamera med ekstreme egenskaper, er det knapt noe bedre speilreflekskamera der ute. Det er raskere enn tilsvarende fullformatkameraer, leverer upåklagelig billedkvalitet i det absolutte tetsjiktet – uansett kamera – og egner seg til nær sagt alt mulig man kunne tenke seg å fotografere.

Nikons aller beste kamera, og et av de aller beste uansett kategori.