Foto & Video Hi-fi Hjemmekino Hodetelefoner Høyttalere TV

Øyafestivalen – dag 4

To av Norges beste kvinnelige artister. Spesielt haugesunderen gjorde storeslem.

Skrevet av / 17.08.15 - 14:52
Øyafestivalen – dag 4

Dette var dagen for to av Lyd & Bilde-redaksjonens favoritter blant kvinnelige artister. Nå skal vi ikke snakke så høyt om kjønn her, ettersom Susanne Sundfør er stor motstander av at artister skal kjønnsinndeles. Men en sangstemme er også et instrument, hvor det på samme måte som det er relevant å skille mellom fiolin og cello, også kan skilles mellom mannlige og kvinnelige stemmer. Men nok om det.

Broen leverte varene greit.
Broen leverte varene greit.

Det startet rolig med Broen, som spiller en sær blanding av jazz, indierock, triphop og hiphop, til tider innblandet noe poetry slam. Jeg liker bedre når de synger enn rapper, et prakteksempel er den glimrende sangen Iris, som var høydepunktet for denne konserten på Hagen. Scenen er ikke av de største på Øya, men er likevel så stor at det kan bli vanskelig å fylle den. Spesielt midt på lyse dagen, da man ikke får kjørt noe merkbart lysshow. Det merket man også her, men Broen gjorde en helt brukbar jobb i å engasjere publikum. Og når mye av musikken er såpass bra, så satt det et fint startskudd for mitt vedkommende denne dagen.

Vince Staples ville ikke ha et stillestående publikum. Han fikk det likevel.
Vince Staples ville ikke ha et stillestående publikum. Han fikk det likevel.

Deretter var det rapperen Vince Staples på Sirkus-scenen. Jeg har ikke noe forhold til ham, annet enn at jeg sjekket ham ut på Spotify i forkant av festivalen. Og det er helt klart kvalitetshiphop, som jeg godt kan sitte og digge til hjemme. Men live var det ikke helt det store. Det er ingen lett oppgave for en enkelt mann å skape stemning fra scenen. Har man med seg et crew av andre rappere og kanskje til og med dansere, så har man et show. Her er det en fyr som sammen med DJ-en sin skal prøve å få liv i et ganske så stillestående publikum. Hva annet enn å hoppe opp og ned kan han gjøre? Jo, nemlig den største feilen en artist kan gjøre: be et publikum som ikke har lyst til å riste på rumpa om å gjøre nettopp det.

På en festival som Øya er det mange festivaldeltakere som ikke nødvendigvis har store planer om å danse buksa av seg, og en up-and-coming-artist som Vince Staples har da en enda vanskeligere oppgave enn mer kjente navn i dette henseende. Da blir det nesten litt tragikomisk når han står og nærmest krever at publikum må bevege mer på seg, hoppe opp og ned og være med på å lage show. Det funker ikke, og konserten blir enda litt kleinere etter frieriet, som ikke overraskende ble avslått av publikum. Undertegnede inkludert.

Emilie Nicolas er alltid nydelig å høre på.
Emilie Nicolas er alltid nydelig å høre på.

Da var Emilie Nicolas på Amfiet et langt hyggeligere syn å skue. Musikken er bare nydelig, lyden var bra, og Emilie sang med god innlevelse. Med sanger som Nobody Knows, Grown Up og Pstereo, hvem kan mislike denne dama? Ikke jeg i hvert fall!

Susanne Sundfør dro Øya 2015 i land på mesterlig vis.
Susanne Sundfør dro Øya 2015 i land på mesterlig vis.

Men det var Susanne Sundfør som skulle bli den som blåste meg og alle andre i mitt følge overende. Allerede fra første tone fra åpningssangen Darlings fra det nyeste albumet Ten Love Songs var det klart, at dette var konserten alle de forbigående dagene og timene hadde bygd opp til. Øyafestivalens store høydepunkt. Det var ikke overraskende, all den tid jeg har sett Susanne Sundfør spille på Øyafestivalen to ganger tidligere. Tre, hvis man teller hennes gjesteopptreden med Röyksopp i fjor. Uansett, Susanne innfrir så til de grader.

Konserten har hovedtyngde på det siste albumet, som er helt greit, da det er en meget solid skive.

SusanneSundfør2

Der hvor Susanne satt bak keyboardet i 2007, var hun oppreist og dansende i 2012. Det siste var hun også på lørdag, og mer selvsikker enn noensinne. Og med Ten Love Songs i bagasjen har hun mer dansbart materiale enn noensinne i bagasjen.

Ikke for det, det er ikke dans som er i fokus her, for musikken på samtlige av de tre siste skivene er så gripende, så velskrevet, og i dette tilfellet så nydelig gjennomført, at man står og tar inn alt. Et fett lysshow med LED og lasere kompletterer det hele og sender Susanne inn i verdenseliten blant liveartister som jeg ser det. En helt magisk avslutning på Øyafestivalen 2015.

Les også:
Øyafestivalen – dag 1
Øyafestivalen – dag 2
Øyafestivalen – dag 3

Geir Gråbein Nordby
(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Vil du lese hele artikkelen?

Med LB+ Total får du tilgang til ALT innhold på Lyd & Bilde og L&B Home.

Allerede abonnent? Logg inn her

  • Prøv LB+ i 30 dager
    Kun 49,-

    Fornyes etter 30 dager, ingen bindingstid.

  • LB+ Total års abonnement
    Kun 137.50 mnd

    Du sparer 288 ,-

Nå kan du linke til alle musikktjenester på én gang

Endelig en rimelig Roon-streamer!

En DAC i samuraienes fotspor?

Denne lille boksen kan gjøre dine gamle B&O-høyttalere "trådløse"

Den ultimate forsterkeren

High-end forforsterker med moderne strømming

McIntosh oppdaterer forforsterkeren

Kompakt hi-fi i stilren design

Lenco frir til vinylelskere

Platespiller for sjeiker og baroner

Astell&Kern: Musikkspiller i gull!

1500 gjester gledet seg over hi-fi i København

0
Scroll to Top