Den største og den minste musikkmaskinen

Vi elsker å lytte til musikk, men hvordan lages den egentlig? Når det gjelder nyere musikk, er det sannsynligvis involvert synthesizere i større eller mindre grad (ved popmusikk og dansemusikk typisk rundt omkring 100%).

En av de mest berømte synthesizerne er Moog Modular – en gigantisk veggfull knapper og kontakter, som har blitt brukt til å trylle frem hittil ukjente lyder for musikere i enhver sjanger. Fra Keith Emerson og Pink Floyd i de syrete 70-årene, til Georgio Moroders utallige discohits. Og det ville ha vært umulig å forestille seg Kraftwerk, Jean-Michel Jarre eller for den sags skyld Daft Punk uten Moogs modulsynthesizere.

Grunnen til dette oppfriskningkurset i musikkhistorie er at den nå er tilbake. Moog avsluttet produksjonen av de kjempestore og dyre musikkmaskinene i 1981, da digitale synthesizere tok over. De siste årene har gammeldags analogsynthesizere imidlertid fått en renessanse. Den har vi tidligere skrevet om, men Moog, som i sin tid var selskapet som startet det hele, har holdt seg i skinnet. Inntil nå.

Moog Music har netopp annonsert, at de gjenopptar produksjonen av tre av sine klassiske modulsystemer, som opprinnelig ble introdusert i 1973. Det er snakk om håndbygde maskiner, som lanseres i “begrenset antall”. Men mon tro om ikke Moog i praksis vil lage nøyaktig så mange som de kan selve med fortjeneste? Prisene går fra 10.000 dollar (ca. 76.000 kroner) for Model 15, som passer i en koffert, og til 35.000 dollar (ca. 270.000 kroner) for det brautende System 55 (artikkelbildet). Prisene er uten keyboard.

Svenske lommesynthesizere til impulskjøp
I den stikk motsatte enden av vekt- og prisskalaen finner vi svenske Teenage Engineering, som blant annet er kjent for sin gjenskapelse av Stig Carlssons OD-11 høyttaler, som er nesten like gammel som Moog-ene. Selskapet lager imidlertid også synthesizere, og de har i en pressemelding fortalt at de vil lansere det de selv betegner som den minste og billigste brukbare synthesizeren. Faktisk lager de hele tre slag, under betegnelsen Pocket Operator.

PO-14 er en bass-synthesizer i kalkulatorstørrelse med innebygd sequencer, som betyr at den er skapt til å programmere og spille bassrytmer. PO-12 er en trommesynthesizer, også den med innebygd sequencer, og PO-16 er beregnet for melodistemmen.

De tre miniatyrsynthesizerne er i motsetning til Moogs giganter digitale, og designen er skåret helt inn til beinet. Det er for eksempel ikke noe kabinett, og kun membrantaster å spille på. Til gjengjeld er prisen rørende: 59 dollar (ca. 450 kroner). Så man har råd til erå ta en av hver, bare for å være på den sikre siden.

Moog Music har på sin hjemmeside offentliggjort videoen under, som setter deres modulsynthesizere i historisk perspektiv.

Teenage Engineering hadde en forhåndsvisning av de små OP-synthesizerne på fjorårets Nordberg-musikkfestival:

John Hvidlykke

(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.