Da nerdene satte tiden i revers

Synthesizerens historie kan på mange måter sammenlignes med datamaskinens. De elektroniske musikkinstrumentene har opp gjennom årene blitt enormt mye mer kompliserte, og samtidig er betjeningen blitt stadig enklere, og prisene har fortsatt med å falle. Og den gjennomsnittlige eier av en synthesizer vet i dag like lite om den bakenforliggende teknikken som de fleste forbrukere gjør når de kaster en ny bærbar datamaskin ned i innkjøpsvognen på supermarkedet. Men så slutter også likheten. For hvis utviklingen på datamaskiner var den samme som for synthesizere, ville vi i dag hatt en massiv folkelig bevegelse for å erstatte datamaskiner med regnemaskiner med rull og for å skifte ut nettbrettene med kulerammer!

I takt med at elektronisk musikk har vokst fra å være et nisjefenomen til å bli mainstream, har en ny generasjon av musikere tatt fortidens teknologi til seg. Det har i første omgang ført til at synthesizere som på 80 tallet og i første halvdel av 90 tallet ble betraktet som foreldet søppel, nå selges til høy kurs. Fordi de har den autentiske ”fete” lyden fra før verden gikk av hengslene. Det gjelder for eksempel Rolands ydmyke rytmeboks TB-303, som i sin tid var en begrenset suksess, men som i dag selges til fantasipriser. Et velbevart eksemplar koster over 10.000 kroner på eBay.

En annen kultgjenstand er Korgs MS-20 synthesizer fra 1978. En liten monofonisk synthesizer (dvs. at den bare kunne spille en tone av gangen). Takket være et panel hvor man ved å flytte kabler selv kunne bestemme forbindelsen mellom delene, bød den på stor fleksibilitet. Og MS-20s innebygde filter som er den delen i en synthesizer som spesielt bestemmer dens karakter, var blant de beste i sin tid. Da de digitale synthesizerne vant frem på 80 tallet solgte mange imidlertid sin MS-20 for en slikk og ingenting eller stuet den bort på loftet. Selv om Korg MS-20 på ingen måte er så sjelden som Roland TB-303 er prisene etter årtusenskiftet steget til langt over nyprisen.

Legenden som kom igjen – og igjen
Og så kunne historien sluttet der, med å konstatere at nostalgi presser bruktprisen på eldgammelt utstyr i været. Men Korg har valgt å lytte til nerdene – og lage en god forretning ut av det. Faktisk har Korg gjenskapt MS-20 ikke mindre enn fem ganger, og den siste er den mest spektakulære.

I 2004 utga Korg programmet Legacy Collection, hvor MS-20 og to andre klassiske synthesizere (Polysix og Wavestation) var gjenskap som programvare. Og som en ekstra feature fulgte det – med de første versjonene – med et kontroll keyboard som var bygget som en nøyaktig kopi av den originale Korg MS-20, bare i 84% størrelse.

De to neste utgavene var rent digitale. I 2008 lyktes det å presse programvareutgaven av MS-20 inn i den populære Nintendo DS-spillkonsoll. Her kunne man leke med hele to synthesizere og en trommemaskin på den lille skjermen. Og i 2011 var turen kommet til de fremadstormende nettbrettene, hvor iMS-20 gjorde klassikeren tilgjengelig på 10” skjermen til iPad.

Mens de tidligere gjenskapninger, hver på sin måte, har vært med på å puste liv i nostalgien, var de imidlertid kun digitale etterligninger av den ekte varen. Og uansett likhet i lyd og utseende banket det et datamaskinhjerte bak overflaten.

I januar 2013 overrasket Korg derfor alle da de på den profesjonelle musikkmessen NAMM kunne avsløre en fysisk gjenskapning av legenden MS-20, og denne gangen i ekte analog utgave. Nyheten lignet til forveksling originalen, men var imidlertid i en forminsket skala på 86% av den opprinnelige. Ved siden av å bygge alt med nyere og mer kompakt teknikk hadde Korg også lagt til et par moderne finesser som ikke var tilgjengelige i 1978, i form av MIDI og en USB-inngang.

Den siste utgaven av M-20, som ble lansert på NAMM i januar 2014, er enda mer overraskende. En ekte analog-freak kan nemlig ikke nøye seg med en oppdatert miniutgave. Her teller kun originalen. Og derfor har Korg nå tatt den opprinnelige utgaven tilbake, akkurat som den så ut i 1978. Alt er som for 36 år siden. Selv pappkartongen og brukermanualen er omhyggelige kopier – og med underskrifter av utviklingsteamet fra den gang. Men nyheten er ikke for alle: Du må nemlig bygge den selv! Det er snakk om et gjør-det-selv sett for selvbyggeren, noe som har gjort det mulig å holde prisen lik den gang (det er imidlertid i skrivende stund ikke fastlagt en norsk pris). Man må altså selv stå for loddebolt, skrutrekker og tenger. Men så får man også, om ikke det nyeste nye, så i hvert fall en bit teknologi som har hatt 36 år på å bevise sin verdi.

Undertegnede var en av dem som i sin tid overveide å kjøpe en Korg MS-20, men 6.000 kroner var en masse penger for en med bare et lommepengebudsjett. Det er en beslutning som jeg har hatt spesielt god tid til å angre på. Om det kommer til å skje igjen? Loddebolten er allerede i gang med å gjøre seg klar…

Analoge synthesizere
En analog synthesizer består i grove trekk av en eller flere tonegeneratorer som kan levere rene toner (for eksempel sinus- firkant- eller sagtann-toner). Lyden fra disse mikses sammen og behandles deretter med filtre som kan endre innholdet av overtoner – og dermed klangfargen. Et tredje kretsløp bestemmer om lyden skal være transient og hurtig (som slagverk) eller starte langsomt opp (som strykeinstrumenter). Disse tre grunnkomponenter kan påvirkes (moduleres) av hverandre eller av andre signaler med mer kompleks klang som resultat.

Det å skape lyd med disse maskinene var komplisert og tidkrevende da det skulle gjøres ved å skru på mange knapper og ofte flytte rundt på ledninger. Og innstillingen kunne ikke lagres, men måtte skrives ned på papir. Og så kunne synthesizeren bare spille en tone av gangen.

Digitale synthesizere
I digitale synthesizere skapes signalet av en dedikert datamaskin som beregner hver del av lyden og forer den til en D/A-konverter. Hvordan lyden blir og hvordan den betjenes avhenger av programvaren. De tidligste digitale synthesizere brøt helt med fortiden i jakten på nye klangfarger, men stadig flere er såkalte virtuelle analoge som lyd- og betjeningsmessig etterligner den analoge fortid. Digitale synthesizere utmerker seg normalt ved å kunne spille mange toner på en gang, være fjellstødige – og ikke minst ved at man kan lagre sine innstillinger slik at en lyd kan gjenskapes med et tastetrykk.

Godteri for selvbyggere
Etter en pause på 25 år hoppet man tilbake på analog-vognen i 2010. Montron, som siden er blitt til en hel serie, var en ekte analog synthesizer i lommestørrelse – og som passer til et lommepengebudsjett. For ca 300 kroner kan man bli eier av en synthesizer som bygger på den meste kjente delen av MS-20, nemlig det karakteristiske filteret.

Korg har ikke bare kommet analog-elskerne i møte, men har også valgt å dele sine hemmeligheter. Skrur man lokket av en Montron finner man omhyggelig markerte punkter som viser hvor hobbyfolk kan lodde på nye tilkobler for å utvide den lille synthesizerens muligheter. Med en loddebolt, noen ekstra komponenter og en god porsjon tålmodighet, kan man forvandle sin miniatyr-synthesizer til et voksent instrument. Og for å gjøre det enda lettere å forbedre elektronikken kan man på firmaets hjemmeside gratis hente diagrammer over alle modeller.

Hvem bruker MS-20?
Listen over musikere som bruker Korg MS-20 er lang, og de nevnte er på ingen måte dekkende, men viser at du kommer i godt – og variert – selskap hvis du hengir deg til nostalgien.

Add N to (X), Air, Alec Empire, Alphaville, Aphex Twin, Apollo 440, Apoptygma Berzerk, Arcade Fire, Asian Dub Foundation, Astral Projection, Atoms for Peace, Autechre, Biosphere, Broadcast, Chicks on Speed, Coldcut, Covenant, Daft Punk, The Dandy Warhols, David Scott Stone, Depeche Mode, Der Plan, Deutsch-Amerikanische Freundschaft, Die Krupps, Digitalism, Dubstar, Einstürzende Neubauten, Electrosexual, Electronic Dream Planet, Eliot Lipp, Erasure, Ernest Blackwell, Felix Kubin, Fad Gadget, The Faint, The Fall, A Flock of Seagulls, Foals, Freddy Fresh, Friendly Fires, Front 242, Front Line Assembly, Greg Anderson, Goldfrapp, Gorillaz, Hardfloor, Information Society, Jimi Tenor, Jimmy Edgar, Jean-Michel Jarre, Juno Reactor, Justice, Kid606, KMFDM, Klaxons, Ladytron, Laibach, The Legendary Pink Dots, Legowelt, Liaisons Dangereuses, Luke Vibert, Mr. Oizo, MSTRKRFT, Neon Indian, Orchestral Manoeuvres in the Dark, Portishead, The Presets, The Prodigy, Röyksopp, Safety Scissors, Scooter, Severed Heads, The Shamen, Shapeshifter, Simeone, Simian Mobile Disco, Simon Posford, Skinny Puppy, SkyLab, Skyphone, Snap!, Soulwax, Spleen United, Stereolab, Stephen O’Malley, Trentemøller, Villa Rosa, Vince Clarke, William Orbit, wumpscut:, Yuksek, Zen Paradox.

John Hvidlykke

(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.