: Panasonic 60ZT60

<

>

Plasma-TV-er har i en årrekke vært førstevalget for de aller mest kresne bildeentusiastene. Spør du en vaskeekte plasmaelsker, er det lite som kan måle seg med den livlige fargegjengivelsen og det overlegne svartnivået fra en god plasma-TV, som gir en helt spesiell dybde og realisme til film.

De samme entusiastene felte nok en liten tåre da Panasonic tidligere i 2013 kunngjorde planer om en gradvis nedtrapping av plasmaproduksjonen, til fordel for billigere LCD-skjermer, og etter hvert dyrere OLED-skjermer. Det vil nok likevel ta et par år før den siste plasmaskjermen ruller av samlebåndet i Japan, men nå er det i alle fall offisielt.

Som et plaster på såret har Panasonic lansert en splitter ny referanse-TV: Den nye toppmodellen ZT60 er den hittil beste – og potensielt siste – evolusjonen av Panasonics plasma, og arvtageren til Pioneers berømte Kuro-modeller. Japanerne vil ”go out with a bang” som det heter, og kjenner vi Panasonic rett kan det være snakk om en av årets aller beste TV-er.

TX-P60ZT60
Den nye toppmodellen skiller seg fra den alminnelige VT60-serien på flere områder. For det første kommer den kun i 60-tommers størrelse (65” er tilgjengelig i USA) og bruker et spesielt utvalgt plasmapanel som Panasonic kaller Studio Master Panel. Det har først og fremst bildemessige fordeler som vi skal komme tilbake til, men gjør også at ZT60-skjermen blir marginalt slankere i dybden enn VT60-modellene.

Funksjonalitet og brukervennlighet
På utstyrssiden kan ZT60 skilte med nøyaktig de samme smartfinessene som VT60-serien, med ett unntak: Den mangler innebygd Skype-kamera, som derfor må kobles til separat. Derimot følger det to fjernkontroller med ZT60, den vanlige ”mursteinen” med alt av knapper, og mindre, enklere kontroll med trykkfølsom plate og innebygd mikrofon. Denne er spesielt kjekk når man skal navigere i menyer til smart-tjenestene og nettsider, og kan også ta imot stemmekommandoer. Mindre kjekk når man skal gjøre innstillinger, fordi den mangler flere av de viktige knappene.

Panasonic har gitt menysystemet sitt en kraftig ansiktsløftning i år, som medfører at du nå har en helt ny startskjerm hvor du selv kan bestemme innholdet. Snarvei til apper som Netflix og Youtube kan legges direkte på startmenyen. Første gang du slår på TV-en, får du menyoppsettet forklart av en lettere robotaktig kvinnestemme på gebrokkent norsk! Det hadde vært bra om man kunne bruke mikrofonen i fjernkontrollen, og be dama ti stille… Bortsett fra det, fungerer det nye menysystemet knirkefritt.

I tillegg har man god mulighet til å styre TV-en via nettbrett og mobil. Panasonics Viera Remote applikasjon gir tilgang til alle funksjoner, inkludert muligheten til å dele video og bilder mellom de to skjermene. Det kan for eksempel bruke nettbrettet til å søke opp filmen du vil se fra strømmingstjenester som Netflix, og deretter hoppe direkte til stort bilde på TV-skjermen.

Remote-appen gir også tilgang til avanserte innstillinger som er gull verdt når du vil kalibrere TV-en. Du kan fintune bildeinnstillingene via nettbrettet, uten irriterende pop-up vinduer på skjermen.

Smart-tjenester

Panasonic-skjermen kommer med essensielle apper som Netflix og Youtube ferdig installert. Flere interessante strømming-apper er også på vei. Den medfølgende touch-fjernkontrollen gjør det enklere å navigere i nettleseren enn med standardkontrollen, men det skal sies at den ikke når opp til LGs Magic Remote med gyrokontroll. Du må nødvendigvis bevege tommelen litt rundt på platen, og den reagerer ikke alltid like forutsigbart.

Bildekvalitet
God brukervennlighet og velassorterte smart-tjenester er vel og bra, men det som motiverer folk til å kjøpe en TV i denne prisklassen må selvfølgelig være bildegjengivelsen. Det var nettopp fokuset på bildekvalitet som gjorde Pioneers Kuro-plasma til konge på TV-tronen i sin tid. Og det er ikke tilfeldig at vi trekker paralleller til den gamle referansen, for ZT60 er definitivt i Kuro-klasse!

Når vi skrur på TV-en glitrer logoen ”Studio Master Panel” imot oss. Dette bildepanelet er hentet fra Panasonics proffdivisjon, og har akkurat som VT-serien kun ett lag med glass foran seg. Forskjellen på ZT60 er at glasset er flyttet enda nærmere, slik at det i praksis ikke er noe luft mellom frontglasset og de lysende fosforcellene. I tillegg har ZT60 fått et eget ”Ultimate Black” skjermfilter (mot Infinite Black Pro på VT60) som ytterligere reduserer lysinnslipp og refleksjoner i skjermoverflaten.

Disse tekniske forbedringene gir også stort utslag i praksis: 60ZT60 overrasker nemlig med svært god kontrast og lysstyrke, selv i et fullt opplyst rom. I tillegg er det påfallende lite speil-effekt i overflaten enten man sitter rett foran skjermen eller ut på siden. Det er heller ingen tendenser til grå skjerm som hemmer kontrasten. Mange plasmaer har nemlig en tendens til å se grå og triste ut i dagslys, men ikke ZT60. Dette er en plasma-TV som tar seg godt ut i alle slags omgivelser og lysforhold.

Når vi demper belysningen, blir det imidlertid tydelig at forskjellen mot Panasonics mer prisgunstige VT60 og ST60-serier ikke er så stor som man kanskje skulle forvente. ZT60 drar nemlig ikke like mye nytte av nyvinningene sine når det er mindre lys å reflektere, og det er i lyse rom at forskjellen er mest fremtredende. Når det er sagt, er det ingen tvil om at svartnivået er i referanseklasse, noe man også kan se av målingene vi gjorde. Det overlegne svartnivået gir en fenomenal dybde i bildet, spesielt når vi snurrer favorittfilmer som Star Trek i Blu-ray spilleren. Stjernehimmelen med tusenvis av små stjerner på en uendelig bekmørk bakgrunn er kanskje den ultimate testen på reell kontrast. Mange LCD-skjermer ”jukser” ved å skru av baklyset når skjermen er helt mørk, men blir raskt avslørt når de må vise lyse og mørke områder på samme tid. Det er i slike praktiske tester at ZT60 briljerer. Toppmodellen fra Panasonic gir en formidabel dybde og livaktighet, ikke bare i rolige, mørke scener, men bevarer også roen i de mer kaotiske scenene hvor det skjer mye på en gang.

Fargegjengivelsen er også helt klart i referanseklassen. ZT60 kommer med forhåndsinnstillingen THX Cinema som er tett på, om ikke helt optimal: Selv om skjermen måler bra opp av esken, greide vi å oppnå enda mer nøytral fargegjengivelse gjennom kalibrering (se egen faktaboks). Samtidig erfarte vi at det lønner seg å senke kontrasten noe for å motvirke midlertidig innbrenning, eller ”image retention” som det også kalles. Et fenomen vi ennå ikke er blitt helt kvitt på plasma, selv om det ikke må forveksles med permanent innbrenning.

Panasonic skryter av å ha oppnådd flere fargegraderinger på denne generasjonen takket være en ny rød fosfor, men forskjellen er ikke stor slik vi kan se det. Derimot er det fortsatt tendenser til ”banding” i grått, der overgangen i gråtoneskalaen ikke er like sømløs som vi skulle ønske.

Lydkvalitet
Bildekvaliteten er definitivt noe av det feteste vi har sett, men ZT60-modellen bærer preg av å være litt ”strippet” når det kommer til lydgjengivelsen. Den har kun nokså enkle, bakovervendte høyttalere (mot frontrettede høyttalere på VT60) og det er ikke særlig mye trøkk i lyden, med nokså tam, tilbakeholden diskant og lite bass. Her har nok Panasonic innsett av de fleste som er i målgruppen for 60ZT60 vil bruke den sammen med et godt separat lydanlegg. Men på en toppmodell som dette synes vi det er lov å forvente litt ekstra på lydsiden også.

En ting som faktisk kan skape litt lydmessig irritasjon, er at Panasonic har valgt å utstyre skjermen med viftekjøling. Denne vifta øker hastigheten etter hvert som skjermen blir varm, og er lett hørbar når TV-lyden ikke er på. På den positive siden var det lite knitring eller transformatorstøy å høre fra testeksemplaret vårt.

Konklusjon
Panasonic TX-P60ZT60 leverer enestående bildekvalitet med kontrast og fargegjengivelse i referanseklasse. Samtidig møter den tøff konkurranse fra egne rekker i form av de glimrende VT60 og ST60-modellene, og det er først og fremst i lyse omgivelser at toppmodellen utmerker seg spesielt. TX-P60ZT60 blir derfor en TV for deg som vil ha det lille ekstra når det gjelder bildekvalitet, og er villig til å betale for det. Og så lenge OLED glimrer med sitt fravær, er dette en av de beste TV-ene du faktisk kan kjøpe!

Kalibrering

Av: Gorm Sørensen

ZT60 er en skjerm jeg virkelig har gledet meg til å stifte bekjentskap med. Først og fremst på grunn av all hype rundt den, både fra Panasonic selv, og fra den etterhvert så store fan-skaren deres. 

Uttrykkene «Beste plasma ever”, og ”Kuro-killer”, er vel gjengangere de fleste teknofilt interesserte har fått med seg, og sortnivået er det de fleste trekker frem som unik egenskap. Med dette som bakteppe, lader vi kalibreringsprogrammet Calman med vårt mest presise måleutstyr, nemlig Klein K10-A, profilert med Photo Research PR670.

For å avmystifisere først som sist, sort ble målt til 0.0027 fL (footlambert) på vårt testeksemplar.

Kalibrering
Det første som slår meg ved gjennomgang og målinger av forhåndsinnstillingene, er skjermens ekstreme bildedynamikk. Det er to fargemodus som skiller seg ut positivt, selv om begge trenger ytterligere korrigeringer for at skjermen skal yte maksimalt. THX Cinema, og EBU Standard, er de to du skal velge blant. Når vi aktiverer ISF-menyen, får vi tilgang til å kalibrere opp egne bruker-modus (professional 1 og 2). Disse har THX Cinema som utgangspunkt for videre kalibrering.

I det mørke testrommet oppleves som nevnt sortnivået godt, samtidig som lysstyrken i hvitt er relativt høy (29 fL). Sistnevnte må imidlertid senkes noe, da kontrasten er justert alt for høyt fra fabrikk. Kontrasten står default til 60 på en skala fra 0 til 100. Imidlertid begynner fargene å brenne ut i høylys allerede rundt 50-51, og da sitter vi igjen med en lysstyrke rundt 23 fL i hvitt. Panelspenningen står da justert til ”Low”. Var det min skjerm, ville jeg antakelig gått enda lavere med kontrasten, for image retention (midlertidig innbrenning) er fortsatt en vesentlig faktor. Anbefalt lysstyrke i et mørkt rom, ligger mellom 16 og 30 fL, i følge ISF. I et lyst rom ønsker vi gjerne mellom 40 og 50 fL, og da sier det seg selv at plasma ikke er førstevalget. I lyse miljøer, er skjermer basert på baklys (LCD) klart å foretrekke.

Fargetemperaturen er, som dere kan se av RGB-balance før kalibrering, relativt varm. Med nesten 10 prosent for mye rødt i øvre del av gråskala, er det mye å hente på gråskalakalibrering. Fargerommet (CIE 1931) er ikke så ille, men også her er det rødt som skiller seg ut negativt. ZT60 har et velutviklet kalibreringssystem, så korrigering av disse feilene går relativt greit. Gråskala måler veldig bra etter kalibrering, men dessverre viser det ikke et helt reelt bilde virkeligheten. Alle Panasonic plasmaskjermer har nemlig problemer med banding, både i lysstyrke og farge. Tar vi en titt på en helt flytende gråskala (trinnløs overgang fra sort til hvitt), opplever vi alt annet enn en flytende overgang. Vi ser derimot kraftige ”graderinger” gjennom hele gråskalaen, med flekkvise innslag av både magenta og cyan. Dette gjør seg gjeldende når vi ser fine fargeoverganger, som for eksempel solnedganger, og hudtoner.

Fargerommet, og lineariteten i fargegjengivelsen, er et område der ZT60 virkelig imponerer. Se bare på figuren ”saturation sweep”, der vi har målt fargegjengivelsen på forskjellige intensiteter. Her måler ZT60 på nivå med studio-panelene til Panasonic (BT-serien), og det er relativt sjelden kost i konsumentmarkedet.

Livets rett?
På tross av enkelte svakheter som banding, viftestøy, og generelt mye uro/mylder i mørke områder, er ZT60 et av de beste fjernsynsapparatene du får kjøpt i dag. Om den er verd mellomlegget fra VT60, er vel gjenstand for diskusjon. I praksis skiller det nær sagt ingen ting mellom disse skjermene, annet enn glasset foran panelet. Side om side i et mørkt rom, er det ikke mulig å se forskjell på de to, men med litt ambient lys i rommet, er det noe mindre refleksjoner i Studio Master glasset på ZT60. En ting er i alle fall sikkert, en kalibrert VT60 ser bedre ut enn en ukalibrert ZT60, så kanskje hadde jeg lagt en liten del av mellomlegget der?

RGB-balanse
Korrekt fargetemperatur i gråskala, oppnås ved å blande rødt, grønt og blått riktig. Null-punktet i diagrammet angir rett ”blanding”, mens de horisontale verdiene angir lysintensitet, altså fra 10 og opp til 100 prosent lysstyrke. Gamma-tabellen angir i tillegg lys-intensiteten på de forskjellige nivåene, og den gule streken tilsvarer standard gamma på 2.2.

I målingen før kalibrering kan vi altså se at det er for mye rødt, og tilsvarende lite grønt, i stort sett hele gråskalaen (fra sort til hvitt). Dette resulterer i en generelt for varm fargetemperatur, og bidrar til at for eksempel hudtoner ikke ser realistiske ut. Det er også for høy lysstyrke i de mørkeste områdene fra 10 prosent lysintensitet og nedover. Dette ser vi ved at gamma faller mot 2 helt til venstre i tabellen. Etter kalibrering har vi oppnådd langt bedre fargetemperatur, samt fått korrigert ned lysstyrken på de laveste nivåene.

Audun Hage

(f. 1981): Redaksjonssjef. Audun ble ansatt som journalist hos Lyd & Bilde i 2004 og har spilt en aktiv rolle i utviklingen av L&B som magasin og nettsted. Audun er ekstremt kvalitetsbevisst, og kjent for sine kresne ører og skarpe blikk. Som redaksjonssjef holder han et våkent øye med alt journalistene skriver. Han er også ansvarlig for Lyd & Bildes TV-tester.