: Sonos Play:5

Sonos har om ikke oppfunnet multiromsbegrepet, så i hvert fall gjort det til folkeeie. Og de har i prosessen solgt så mange trådløse, nett-tilkoblede høyttalere, at enhver tradisjonell hi-fi-produsent har kunnet se skriften på veggen, og har gitt beskjed til utviklingsavdelingen: Dette må vi også ha!

I løpet av de siste par årene har vi derfor sett et mylder av konkurrerende multiromsprodukter, fra både nye og gamle elektronikkprodusenter. Vi har testet en lang rekke av dem, og flere har vært gode, men ikke noe har kunnet riste Sonos ned fra tronen.

 

Oppsett

Det å sette opp et multiromssystem, og få det til å fungere med husets nettverk, er ofte komplisert. Det er ikke tilfelle med Sonos, der oppsettet er så enkelt og liketil, at man knapt nok oppdager det før det hele er over, og alt spiller.

 

Genial romkorreksjon

Sammen med den nye Play:5 har Sonos introdusert romkorreksjonen Trueplay. Romkorreksjon har vi hatt lenge. Først i kostbare, digitale entusiastprodukter fra for eksempel Lyngdorf, så på stadig billigere surroundreceivere. Men det er oss bekjent første gang noen har bygget dette inn i et multiromssystem.

Det geniale ved Sonos sin løsning er at man bruker den innebygde mikrofonen i smartmobilen eller nettbrettet til å foreta målingene. Ulempen er at systemet foreløpig bare kan brukes med Apples produkter. I praksis er det ikke noe stort problem. Romkorreksjonsdataene lagres i selve høyttaleren, så man har kun bruk for en iPhone eller iPad under selve oppsettet. Deretter kan man styre anlegget fra både Android-enheter, iOS-ditto samt PC og Mac.

Sonos er verdensmestre i å lage avtaler med strømmetjenester og nettradioer. Man kan velge mellom flere titalls tjenester, og nye tilføyes fortløpende. Spotify og Tidal er selvsagt på plass.

Man kan bla fritt blant de mange musikkildene i samme avspillingsliste, og plukke en låt fra Sonos, den neste fra Tidal HiFi, og så en wav-fil fra en NAS-harddisk. Alt spilles sømløst, uten at man oppdager hvilken kilde musikken kommer fra. Den eneste begrensningen er oppløsningen. Sonos er etter hvert en av de som ikke støtter lyd i høyoppløste formater. At man må nøye seg med gammeldags CD-kvalitet er neppe en kvalitetsmessig begrensning i en multiromshøyttaler, men har man etter hvert bygget opp en samling av HD-musikkfiler, vil det være noen låter som ikke kan spilles.

 

Nytt fra innerst til ytterst

Play:5 har navnet til felles med Sonos’ forrige toppmodell, men det er alt. Fra innerst til ytterst er alt gjort om, og heldigvis til det bedre. Tre nye bass-/mellomtoneenheter og tre dome-diskanter, vinklet for å oppnå et stereobilde, som er noe bredere enn det kabinettet. Sonos røper ikke noe om størrelsen på disse, men ut fra de fysiske dimensjonene på kabinettet, ser bassene ut til å være 4” og diskantene 1”-domer.

Utvendig er Play:5 mer diskret enn forgjengeren, og ligner mer en tradisjonell høyttaler, dog med en svakt buet front. Kabinettet er enten matt sort eller hvitt, og fronten er dekket av et tettmasket sort metallgitter. Det er nøytralt og nobelt, og grenser til det kjedelige. Men det er neppe noen som vil føle seg skremt av utseendet.

Vi er imidlertid ikke et designmagasin, men et elektronikk- og lydmagasin. Og med lyden har det skjedd store ting. Lyden er nå bedre enn gamle play:5 på alle punkter. Bassen er imponerende dyp og kraftig, og diskanten er veloppløst og klar. Og den kan spille høyt! Stereoperspektivet er begrenset, men takket være snedig plassering av de tre diskantenhetene lykkes det å fremmane et ganske bredt lydbilde, som går ut over kabinettets begrensninger.

Det aller beste er imidlertid romkorreksjonen. Den virker – og den virker meget godt! Med korreksjonen slått på faller tingene på plass, og de puklene på frekvenskurvene som uunngåelig følger i kjølvannet av å plassere en høyttaler i en stue, glattes ut. For å unngå at bassområdet blir overarbeidet, korrigerer Trueplay ikke for dykk i frekvensgangen, men fjerner kun puklene. Men det i seg selv utgjør en kjempeforskjell. Bassen, som først virket buldrende og upresis, blir stram og kontrollert, og lydbildet blir generelt sett klarere.

Om jeg skal utsette noe på de klangmessige kvalitetene i Play:5 blir det på mellomtonen. Den lyder behagelig nok, men gjengivelsen av stemmer er ikke så ren og åpen som på BeoPlay A6, som til gjengjeld koster nesten dobbelt så mye. En sammenligning med mer prismatchende konkurrenter som Geneva AeroSphere Large og Samsung 360 R/, gir Play:5 en lydmessig fordel. Og Sonos er uten konkurranse på utvalg av musikktjenester.

 

Det skal to til for å danse tango

Dobler du budsjettet, kan du få to Play:5-ere med muligheten til å spille i stereo. Vi prøvde å koble en ekstra Play:5 høyttaler til systemet, satte dem opp som stereopar, og gjennomførte romkorreksjonen en gang til.

Resultatet var imponerende! Som stereosett og med Trueplay aktivert leverer Play:5 et stort og frigjort lydbilde, hvor man tydelig fornemmer opptaksrommets akustikk (eller romklangen som ble lagt på i studio). Vi har fortsatt med kompakte høyttalere å gjøre, men det blir vanskelig å finne et «skikkelig» stereoanlegg som kan konkurrere på pris/kvalitet. Selv om den nye og forbedrede Play:5 har blitt rundt 50 prosent dyrere enn forgjengeren, mener vi forskjellen er verdt pengene.

 

Konklusjon

Med sin nye toppmodell, samt en smart og velfungerende romkorreksjon, har Sonos tydeligvis rustet seg til å ta opp kampen med enhver produsent som vil utfordre dem om multirom-tronen. Og der sitter de trygt! Noen konkurrenter byr på lydmessige finesser, flott design eller tekniske spesialiteter. Men når det gjelder å fylle alle husets rom med god lyd, uten å bruke mange timer på kabling og innstillinger, er Sonos fortsatt den ubestridte kongen.