: Dynaudio Xeo 2

Trådløse høyttalere er innmari praktiske. De krever bare at du har en mobiltelefon og en stikkontakt i nærheten, så er du klar til å spille musikk. Du trenger ikke en ekstra forsterker, fordi den er bygget inn i høyttaleren, og har du andre lydkilder enn mobilen, kan de som regel kobles til med en enkel ledning.

Mange av dem kan også kobles trådløst sammen med andre like høyttalere, slik at du kan ha trådløs lyd i flere rom.

Det er faktisk like enkelt som det høres ut, men dessverre er det ikke alltid at lydkvaliteten er mye å skryte av.

Som vi fant ut da vi nylig testet mange trådløse høyttalerne:

Les testen av multiromshøyttalere her.

Danske Dynaudio er unntaket. De var veldig tidlig ute med trådløse utgaver av sine allerede vellydende hifi-høyttalere, og Xeo-serien har lenge stått som målestokken for gode, trådløse høyttalere. Nå er det duket for den hittil rimeligste utgaven, Xeo 2, som er 25 cm høy og kan henges på veggen eller settes i hyllen. Eller på TV-benken.

Den er ikke akkurat billig, med en parpris på 12.000 kr, men da får man et praktisk høyttalersett for strømming, som har forsterker og trådløsfunksjon innebygget. Som sagt, man trenger ikke mer for å få musikk.

Heng dem på veggen
De små høyttalerne finnes også i sort, og de kan monteres på et stativ, en veggbrakett eller skrus fast i et Vesa-stativ (ekstrautstyr). Hvis man har flere lydkilder, kan de kobles til med en ledning. Da bruker man bare den medfølgende fjernkontrollen til å velge mellom Bluetooth-strømming, minijack og RCA-inngangen på baksiden av den ene høyttaleren.

Der finner man også et par brytere, den ene bruker man for å velge sone eller rom, dersom man har flere par Xeo-høyttalere i andre rom. Den andre bryteren er basstrimming, slik at man kan tilpasse bassresponsen for plassering i hjørne, på vegg eller frittstående. Ganske fleksibelt og innrettet både av klangmessige og praktiske hensyn.

På toppen av høyttalerne er det merket pluss og minus, samt null, slik at man kan slå av og på, og justere volum fra høyttaleren direkte. Hold fingeren på null i noen sekunder, så går høyttaleren i BT-paring og du kan i løpet av sekunder, spille musikk trådløst fra mobilen.

Les testen av nettverksforsterkere her.

Med laptopen eller en annen lydkilde – som en nettverksspiller – med optisk lydutgang, takler høyttaleren høyoppløste musikkfiler opp til 24-bit og 192 kHz. Det gir vesentlig bedre lyd enn Bluetooth, og ikke nok med det: Med en separat trådløs Dynaudio Connect (en liten Wifi-boks), får man trådløs strømming av høyoppløste filer. Det betyr at høyttalerne funker like godt med Spotifys komprimerte filer, som Tidal HiFi i CD-kvalitet, som de gjør med 24-bits filer.

Les testen av nettverksspillere her

Potent og balansert
Høyttalerne drives av 65 W effekt til hvert element, som i og for seg ikke er så oppsiktsvekkende i seg selv. Basselementet er Dynaudios eget med en 14 cm helstøpt membran, og det samme er den nyutviklede 28 mm store diskanten med stoffmembran. Det høres ikke ut som all verden, men Xeo-høyttaleren er i stand til å høres mye større ut enn den er. I mine ører står den ikke mye tilbake for den større og dyrere Xeo 4-høyttaleren.

Les testen av Xeo 4 her

Xeo 2 spiller ikke like høyt og massivt som den større Xeo 4, men det er ikke store forskjellen. På New Orders Singularity, dundrer bassen godt i rommet, uten at den er ullen eller overdrevet fet. James Blakes Radio Silence fyller rommet med forbausende klangfulle pianotoner, og kantslaget på skarptrommen er sylskarpt definert. Ikke noe i veien med dynamikken i bassen, altså. Basslinjen og trommene på David Bowies Blackstar, bare forsterker inntrykket av en velbalansert og gjennomført konstruksjon. Høyttalerne minner litt om den trådløse Naim Mu-so, som koster omtrent det samme, men Dynaudio-høyttalerne spiller klarere når de spiller høyt, og lydbildet er mye større.

Les testen av Naim Mu-so her

Bill Frisells varme gitartoner og fiolinen i åpningen av To Kill a Mockingbird Pt. 1, lyder fenomenalt fyldig og samtidig godt definert, det eneste jeg savner er litt mer luft i diskanten. Men det hindrer ikke nymasteringen av Radka Toneffs Fairytales, i å lyde luftig og gjennomsiktig. Her er vokalen nydelig i en mellomtone som er nær perfekt balansert, og du kan høre den dype klangen i klaveret bedre enn på Mu-so-høyttaleren, som maskerer litt av detaljene i mellomtonen.

Mozarts femte fiolinkonsert med Hilary Hahn (Deutsche Grammophon) er bedre definert i Xeo 2, som leverer en skala som ikke står noe tilbake for større kompakthøyttalere. Strykerklangen er aldri skingrende eller tynn, og det eneste jeg savner er litt mer dypbass som ville gitt orkesteret et fyldigere fundament.

Praktisk og anvendelig
Det er ikke til å legge skjul på at prisen kan virke avskrekkende. Men det skal godt gjøres å finne bedre lyd fra et par trådløse kompakthøyttalere for mindre penger. Dynaudio Xeo 2 er ikke perfekt, men det er ikke mye om å gjøre. For de kombinerer utmerket lydkvalitet med et voksent lydbilde, og med sine mange plassering- og tilkoblingsmuligheter, passer de inn hos de fleste. Dette er en høyttaler som hele familien kan ha glede av. De er like anvendelige enten man skal slappe av med spillelistene fra Spotify, eller nyte lyden av høyoppløste musikkfiler.