18 høyttalerelementer, 18 D/A konvertere, 8.200 watt forsterkerkraft, 65 kilo ren aluminum og 137 kilo totalt per høyttaler er de vitale målene på BeoLab 90, Bang & Olufsens mest ambisiøse høyttalerkonstruksjon noensinne. Man kan nesten beskylde den danske produsenten for å lide av stormannsgalskap! Men når målet er å bryte lydmuren og tøye fysikkens lover, krever det at man tenker nytt, og stort.
Den gedigne høyttaleren er resultatet av over 7 års forskning og utvikling, med utgangspunkt i noen ganske banebrytende ideer, som ikke ”hvem som helst” kunne greid å realisere. Bang & Olufsens ingeniører, som ellers er vant til å skvise god lyd ut av slanke designkonstruksjoner, har fått frie tøyler til å utvikle en ny referansehøyttaler uten sidestykke.
Resultatet er ulikt alt annet vi har sett eller hørt, og koster også det hvite ut av øyet: Med en prislapp på 660.000 kroner paret må du være svært velstående, eller i det minste være villig til å utsette den nye Tesla-en til fordel for ny stereo. Da får du riktignok alt av innebygde forsterkere, elektronikk – og forhåpentligvis bærehjelp – med på kjøpet.
Kompromissløs høyttaler
Lyd & Bilde fikk høre prototypene av BeoLab 90 allerede i 2015. De var da i siste fase før produksjon, og manglet litt finpuss både kosmetisk og lydmessig sett. Men allerede da var det tydelig at dette ville bli en høyttaler utenom det vanlige. Nå har vi fått leke oss med den endelige versjonen i noen uker, og må si oss kraftig imponert, for ikke å si sjokkskadet!
De fleste av oss tenker nok på Bang & Olufsen høyttalere som pene og pyntelige konstruksjoner. De er små, nette og skjemmer ikke stuen. Lyden er også av det siviliserte slaget, fin til koselytting på normale nivåer. BeoLab 90 er noe ganske annet: Dette er et monster, som kan gjøre musikklytting til en nervepirrende opplevelse.
Kontrollert spredning av lyd
I jakten på lydmessig Nirvana hjemme i egen stue, er samspillet mellom høyttaler og lytterom uhyre viktig. Lyden vi hører er en kombinasjon av direkte lyd fra høyttaleren og gjenklang fra omgivelsene, og for mye gjenklang kan farge lyden og forstyrre lydopplevelsen.
Tidligere Bang & Olufsen høyttalere har søkt å kontrollere spredningen av lyd ved hjelp av akustiske linser (Acoustic Lens). Dette er de finurlige diskantenhetene du kan se på toppen av høyttalere som BeoLab 18, eller dashbordet på en Audi A8. Den tidligere toppmodellen Beolab 5 har en spredningslinse til både diskant og mellomtone, som gir en mer kontrollert spredning av lyden.
Med BeoLab 90 har B&O tatt denne tankegangen til et nytt nivå. Her bruker man i stedet selve høyttalerelementene til å styre hvordan lyden spres! Under seilduken skjuler det seg en Frankenstein-aktig høyttaler, med små og store høyttalerelementer som peker i alle retninger. Hele 7 diskanter, 7 mellomtoner og 4 basselementer gir til sammen 360 graders kontroll over lyden. Hvert element forsynes med et dedikert, DSP-korrigert lydsignal.
Hele konstruksjonen er utrolig fascinerende: Mens ett sett med elementer spiller direkte mot deg, jobber de andre elementene på høygir for å absorbere eller forsterke lyden i andre retninger, for på den måten å redusere rommets påvirkning. Det er et kunststykke som krever massive krefter, særlig når høyttalerne skal kunne spille tordnende høyt med bass ned til godt under 20 Hz …
Konstruksjon
Bildene og spesifikasjonene lyver ikke: BeoLab 90 er en STOR høyttaler. Hver høyttaler veier ca 140 kilo, og rundt halvparten av dette ligger i selve kabinettet som huser forsterkere og basselementer. Det er laget av aluminium, og utformingen er så komplisert at B&O måtte utomhus for å lage det, hos et støpeverk som vanligvis leverer deler til bilindustrien. Det går med cirka 65 kilo aluminium per høyttaler, og det kan man også kjenne når man banker dem på siden: Her er det absolutt null giv eller resonans i kabinettveggene. All denne aluminiumen hjelper også til med å lede varme vekk fra forsterkere og strømforsyning.
BeoLab 90 kan trygt sies å ha et av verdens mest avanserte bass-systemer, med totalt 4 basselementer per høyttaler. Den frontmonterte 10-tommeren spiller hovedrollen, mens tre 8-tommere. montert bak og 45 grader til siden, bidrar til å kompensere for rommets påvirkning, gjennom å absorbere eller forsterke ulike frekvenser. Hvert basselement har en dedikert forsterkerkanal med egen DSP og romkorreksjon.
Det toppmonterte hodet på høyttaleren inneholder hele 7 diskanter og like mange mellomtoner, som spiller både fremover og til siden. De frontmonterte elementene spiller direkte mot lytteposisjon, mens de sidemonterte bidrar til å redusere virkningen av reflektert lyd.
8000 watt?!
Det å drive hele 18 høyttalerelementer krever naturligvis sitt av forsterkere og strømforsyning. B&O hevder til sammen 8000 watt tilgjengelig effekt per høyttaler! Dette er riktignok summen av alle de 18 forsterkernes effekt i 4 ohm, og det er nok lite sannsynlig at all denne effekten vil trekkes på en gang. Heller ikke alt kan omsettes til hørbar lyd: Rundt 2/3 av effekten går nemlig med til å drive elementene som skal svelge unna lyd fra omgivelsene. Det typiske effektuttaket per Beolab 90 vil normalt ligge rundt 150-250 watt kontinuerlig, mens de drar langt mer i spissene.
– Watt har mest med markedsføring å gjøre, og er egentlig totalt uinteressant for oss som lager høyttalerne, forteller Geoff Martin, B&Os Tonmeister og spesialist i lyddesign. Geoff har hatt en ledende rolle i Beolab 90-prosjektet, som åpenbart har krevd alt av Bang & Olufsens ekspertise innen akustikk, mekanikk, elektronikk og ikke minst programmering.
– Vi snakker mye heller om volt og amper. Hvor langt kan vi pushe høyttalerelementene, og hvor lenge kan vi gjøre det før vi går tom for strøm? Det er slike ting som er viktig, og fordi vi kjenner alle parametrene kan vi treffe langt mer presis enn det som er mulig med en passiv høyttaler, sier Martin.
– Strømforsyningen er i stand til å trekke det maksimale av hva som er tillatt i strømnettene rundt om i verden, innenfor en viss margin. Risikoen for å blåse en sikring er absolutt tilstede, særlig i Japan hvor de bruker bare 100 volt, sier Geoff med et smil.
Installasjon og oppsett
For å få disse 140 kilo tunge og kostbare kolossene i hus, må man åpenbart alliere seg med forhandleren eller hyre inn noen kompetente pianoløftere. BeoLab 90 leveres på hver sin pall, og kommer med egne festekroker til bæreseler. Det kreves 3 sterke karer for å få løfte dem på kontrollert vis, og deretter har B&O utviklet en spesiell tralle som brukes for å plassere høyttalerne nøyaktig på gulvet. Det kan være lurt å tenke gjennom plasseringen, for når de først står på gulvet, lar de seg ikke rikke av flekken!
BeoLab 90 er tunge å plassere rent fysisk, men fininnstillingen er ikke like kritisk som andre store høyttalere. Det er her den avanserte elektronikken kommer inn i bildet. Hver høyttaler har like mye regnekraft som de mest avanserte bilstereo- og surroundsystemene på markedet.
– Det blir mer som en 18-veis høyttaler, da hvert element mottar sitt eget dedikerte lydsignal, forteller han.
Når høyttalerne er plassert der man vil ha dem, er det tid for måling og romkorreksjon. Konseptet med BeoLab 90 har vært å lage en høyttaler som gir mindre reflektert lyd i lytteposisjon. Et av triksene for å oppnå det kalles multikanals romkorreksjon. Frekvensresponsen måles ulike plasser i rommet, og korrigeres for i hver av høyttalerne. Forskjellen er at hver høyttaler ikke bare korrigerer sin egen lyd, men også tar lyden fra den andre høyttaleren med i beregningen. På denne måten hjelper de hverandre å kontrollere rommets påvirkning.
I tillegg til høyttalerne hadde B&O lånt oss en BeoVision 11 TV som kilde og kontrollsenter for anlegget, men man står i utgangspunktet fritt til å bruke hvilken som helst lydkilde.
BeoLab 90 har både digitale (SPDIF, optisk) og analoge (RCA, XLR og B&O Powerlink) lydinnganger i tillegg til trådløs WISA-tilkobling, og kan styres med app eller fjernkontroll. I løpet av testperioden har vi foruten Beovision 11 benyttet både Sonos Connect, Linn Akurate DSM og Hegel HD30 som analoge lydkilder.
Lydkvalitet
BeoLab 90 er så avanserte at du omtrent må ha en en doktorgrad i akustikk for å forstå hvordan de virker. Det sitter for eksempel hele 45 temperatursensorer rundt om i høyttaleren som rapporterer forholdene tilbake til DSP-hjernen, slik at den kan korrigere hvis et høyttalerelement blir varmere enn resten …
Heldigvis trenger du ikke være like kompetent for å høre og sette pris på hvor bra de låter. Og det er jo tross alt det viktigste!Vi snurrer i gang spillelisten, og førsteinntrykket er at dette er en høyttaler som så absolutt hører hjemme i high-end klassen, rent klangmessig. BeoLab 90 er en ekte fullfrekvens høyttaler, med utrolig stor dynamisk kontrast hele veien ned fra lyseste diskant til dypeste bass.
Den største forskjellen mellom B&O-ene og andre high-end høyttalere som Focal Sopra No 3, B&W 803 D3 og andre ligger i den holografiske opplevelsen og måten de tegner opp lydbildet. Den fysiske plasseringen av instrumentene er ekstremt presis, og musikerne er til å ta og føle på. Jeg spiller Robyns Eclipse, og har aldri hørt den svenske jenta så nærværende før. Man hører med en gang at mye av ”støyen” fra lytterommet er filtrert bort, og lar musikken kommer tydeligere frem.
Det skiller riktignok veldig fra opptak til opptak: Mens noen innspillinger låter tynne som en strek, kan andre opptak by på et tredimensjonalt lydbilde som fyller hele stua. Høyttalerne speiler rett og slett bare det som ligger i opptaket, og avslører raskt om studioteknikeren kunne sakene sine, eller ikke. De er veldig presise i formidlingen av størrelse, plassering og dybde. De har også et sømløst stereoperspektiv som jeg ikke har hørt maken til fra noen andre høyttalere. Her må selv holografiske mestere som KEF Blade se seg overgått.
Problemet med slike store fullfrekvens høyttalere er at de kan være vanskelige å ”temme” i et vanlig rom. Rommets dimensjoner påvirker bassen og dens lange bølgelengder spesielt. I BeoLab 90 sitt tilfelle er det lett å høre at B&O har greid å luke vekk mange av disse ulempene. Her er det null tendenser til farging, resonans fra kabinettet, ei heller påfallende ujevnheter i frekvensgangen, til tross for at vi har plassert høyttalerne i en helt vanlig stue med sine typiske akustiske utfordringer.
Bassen er vanvittig god. BeoLab 90 har en Mike Tyson-aktig punch helt veien fra øverste midbass og helt ned i de dypeste jordskjelv-frekvensene. Deadmau5s tunge bass på Seeya og Strobe har aldri hørtes bedre ut. Det samme gjelder den suggererende bassgitaren fra Daft Punks Beyond fra Random Access Memories albumet. En slik potent bass bruker vanligvis å føre med seg massevis av problemer med stående bølger og utfasinger. Men dette har romkorreksjonen altså greid å jevne ut i veldig stor grad. Det låter bedre enn jeg noensinne hadde turt å drømme om i min nesten kvadratiske stue. Skikkelig drømme-bass!
Jeg kan også skyte inn at signal/støyforholdet virker meget bra. Selv med ørene kloss inntil høyttalerne er det knyst stille når de ikke spiller. På den annen side anbefaler jeg en sikkerhetsavstand på minimum 3 meter når Strauss Also Sprach Zarathustra fra 2001: En Romodyssé spilles av.
Alle de nevnte egenskapene gjør BeoLab 90 til en perfekt høyttaler til å oppdage ny musikk med. Hvis du er av typen som bare hører på 10-12 faste CD eller LP-er om og om igjen, vil du neppe få full glede av dem. I løpet av testperioden har jeg lyttet mye til mange (for meg) totalt ukjente artister innen alt fra hip-hop og RnB til akustisk, klassisk og jazz. Fellesnevneren for dem alle er at Beolab 90 holder veldig lite tilbake. De serverer musikken direkte og uten sminke, men det låter aldri kjedelig.
Beam Width Control
Med BeoLab 90 introduseres også nye konsepter som Beam Width Control og Beam Direction Control, hvor du selv kan velge hvor bred spredningen skal være ,og ikke minst optimalisere lyden for ulike lytteposisjoner. Dette skjer ved hjelp av målemikrofon, og kan deretter styres ved hjelp av fjernkontroll, eller en egen Beolab 90 app.
Beam Direction Control er fortsatt under utvikling, og under testperioden fikk vi derfor bare evaluert Beam Width Control.
Forskjellen mellom Narrow (45 grader), Wide (180 grader) og Omni (360 grader) er ganske tydelig: Narrow gir en veldig snever spredning som egner seg best i ”sweet spot”. Man kan tydelig høre at lyden er veldig konsentrert, med påfallende lite etterklang fra omgivelsene. I noen tilfeller kunne man nesten ikke høre noen etterklang i det hele tatt, omtrent som når man lytter i et altfor dempet rom. Men når man er alene og virkelig vil lytte kritisk, er dette den mest presise innstillingen.
I mange tilfeller foretrakk vi likevel ”Wide” innstillingen. Den tillot oss å flytte til andre lytteposisjoner uten at lydbildet mistet fokus. Her opplevde vi også at klangen ble litt mer livlig og varm. Helt klart den beste innstillingen når man har venner i sofaen.
Omni-innstillingen er ment å være en slags party-mode med 360-graders spredning. I min relativt kompakte (32 m2) stue med høyttalerne plassert tett mot bakvegg, ble det derimot ganske rotete å lytte til – men jeg kan helt klart se for meg at denne vil fungere bra i større lokaler, der høyttalerne har en friere plassering.
Konklusjon
Lyden av BeoLab 90 er vanskelig å forklare, den må egentlig bare oppleves. Personlig har jeg aldri hørt en mer livaktig musikkgjengivelse, og flere som har vært på besøk reagerte med å klype seg i armen eller felle en tåre når de hørte et opptak de kjente, eller rettere sagt trodde de kjente!
BeoLab 90 har ikke bare dynamikken til et konsertanlegg og en mektig bassgjengivelse som er ”to die for” – de har også holografien og dybdeperspektivet til de beste minimonitorene, i seg selv en sjelden kombinasjon. Måten de spiller på lag med lytterommet, enten du bor i et palass eller lite bøttekott, er også meget imponerende.
Til å være så store høyttalere, må BeoLab 90 sies å fungere eksepsjonelt bra i min lille leilighet. Man hører ingen typisk ubalanse eller ujevnheter, selv når man spiller tordnende høyt. Likevel tar jeg meg selv i å ønske meg en enda større stue, slik at høyttalerne fikk utfolde seg enda mer! Men noe sier meg at det neppe er noe problem for den typiske B&O kundegruppen …
BeoLab 90 er rett og slett en maktdemonstrasjon av en høyttaler, som absolutt bidrar til å sette Bang & Olufsen på kartet innen high-end hi-fi. Prisen er da også i kategorien ”hvis du må spørre …” men ikke nødvendigvis dyr i forhold til ytelsen den gir. Likevel er det er lov å håpe at B&O lar teknikken fra BeoLab 90 ”dryppe nedover” og materialisere seg i en litt mer kompakt og prisgunstig versjon etter hvert. I så fall kan de sette meg på listen over interesserte!
1 hendelser på “Bang & Olufsen Beolab 90”
Legg igjen en kommentar
Les videre med LB+
Årets beste tilbud
Tilgang til ALT innhold i 4 uker for 4 kr
LB+Total måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned
LB+ Total 12 mnd
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder (Mest å spare)
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser
De bruker ikke 8 og 10tommere, dette er 10 og 13» til scan speak Discovery!