: Shure SRH1540

Hvis du går med disse på hodet, er du sannsynligvis en lydbevisst musikkelsker som har skjønt noe få andre har gjort. For Shures lukkede hodetelefoners stealth-design forteller bare de innvidde, at dette er noe spesielt.

Shure SRH1540 passer like godt i studio som hjemme eller på mobilen. De er lettdrevne nok til at man får tilstrekkelig lydtrykk med mobiltelefonen som musikkspiller, og komfortable nok til at man kan ha dem på i timevis.

De lukkede hodetelefonene er ikke blant de billigste vi har testet. Men med en solid metallbøyle, karbonfiber i øreklokkene og alcantaratrukkede øreputer, gir de en slags diskré luksusfølelse. De bruker Shures 40 mm elementer drevet av neodymiumagneter, som ikke er det største eller mest høytspillende vi kjenner, men her er de forbausende balanserte og skaper et enormt detaljrikt lydbilde.

De er imidlertid ikke uten konkurranse. B&W P7 for eksempel, er billigere og ble ikke kåret til Årets Hodetelefon 2015, for ingen ting. Grado PS500 fikk samme heder året før, og så er det de dyrere HD-modellene til Sennheiser, Ultrasone og Denon, for å nevne noen. La oss ikke glemme Oppos fine PM-3, som stiller i samme prisklasse.

De lukkede SRH1540 er basert på de åpne SRH1840, som vi testet for noen år siden.

Men disse er bedre egnet som allround hodetelefoner. De leveres med to sett avtakbare kabler med MMCX-plugger som gjør dem fleksible, og man kan bruke andre kabler. Øreputene som er trukket i et alcantara kunststoff, er noe av de mest komfortable jeg har testet. De former seg etter hodet, og presser ikke noe sted.

Dessverre kan hodetelefonene ikke brettes eller klappes sammen. Det begrenser bærbarheten noe. Litt verre er det at de ikke er noen justering eller fleksibel hengsling av øreklokkene, som gjør det mulig å vinkle dem innover slik at de sitter bedre, og ikke minst lyder optimalt.

Hvis man tar tak i bøylen med en hånd, og gaffelen som flankerer øreklokkene, er det mulig å bøye bøylen akkurat så mye at de vinkles litt innover. Da sitter de mye bedre, men det burde være unødvendig å bruke makt for å få det til.

Åpen og balansert lyd

Med en litt tykkere polstring på bøylen, tror jeg de hadde seilt opp som de aller mest komfortable hodetelefonene på markedet. For disse vil du ikke legge fra deg.

Med en følsomhet på 99 dB og 46 ohms motstand, er de ikke blant de mest tungdrevne hodetelefonene vi har testet. En mobil vil fint kunne drive dem, men de vil utvilsomt låte enda bedre med en separat hodetelefonforsterker. Plugg inn en bærbar Fostex eller Fiio hodetelefonforsterker, det garanterer mye bedre lyd og mer potent dynamikk fra mobilen.

Hjemme har de også godt av en god hodetelefonforsterker. Eller en forsterker med en god hodetelefonutgang. For legger man forholdene til rette, kan disse hodetelefonene gi deg hakeslipp.

Foruten ukomprimert musikk fra Tidal Hi-Fi, brukte jeg musikkspilleren Amarra for Tidal på en Mac koblet til anleggets DAC. Det ga meg fantastisk mye bedre lyd enn jeg fikk fra nettradio og Apple Music. Som begge spiller av komprimert lyd.

Ta for eksempel overtyren fra Mozartz Figaros Bryllup. Et lystig stykke med mye dynamikk. Her er Shure-hodetelefonene åpnere og mer detaljert enn selv B&W P7, det er større romfølelse og dynamisk kontrast her. Balansen i lydbildet er også bedre enn i de dyrere Denon hodetelefonene og det er fyldigere bass her. Frekvensresponsen er ikke 100 prosent nøytral, noe man hører på den remastrede utgaven av Radka Toneffs Fairytales. Her hører man at bassen er jekket litt opp sammenlignet med SRH1840, men til det bedre, faktisk tror jeg de fleste vil foretrekke SRH1540 for akkurat det.

Da får musikken mer fylde, mellomtonen er varmere og det merkes på for eksempel Luke Elliots Get’em While They’re Hot og Dressed for the Occasion. Mens trommene hamrer kontant i skallen, er vokalen som på Radka Toneffs Fairytales, varm og full av klang. Samtidig drukner ikke detajler i lydbildet. Selv ikke når lydbildet blir komplekst.

Jaga Jazzists Starfire og Big City Music lyder aldri hardt eller presset, og jeg hører godt små nyanser i det etter hvert komplekse lydbildet. Den luftige diskanten blir heller ikke hard eller forvrengt, og som med strykere i klassisk musikk og den øverste oktaven på et konsertflygel, opplever jeg at diskanten er godt fokusert uten at det lyder skarpt.

Fjorårets store hit, Adeles Hello, kunne kanskje fremstått med en litt glattere og kanskje mykere mellomtone, men det er prisen å betale for en hodetelefon som er nådeløst avslørende. Spiller du komprimerte musikkfiler – Mp3, Mp2 fra DAB-radio og lignende, lyder det som om lyden er krakelert.

Så rådet er å holde seg til Tidal Hi-Fi og ukomprimerte lydfiler.

 

Kanskje den beste

Shure SRH1540 er kanskje den beste hodetelefonen til allroundbruk, under 5.000 kr. Du kan få mer bass andre steder, og kulere design i andre hodetelefoner, men da går du glipp av den beste lyden du kan finne i denne prisklassen. Et par hodetelefoner som kan brukes på alt, spiller alt like bra – unntatt komprimert musikk – og ser diskré og solide ut er kke hverdagkost.