Den ser like kjedelig ut som de fleste projektorer, men bildekvaliteten er alt annet enn trist. Hvis man er seriøst interessert i film og skal bygge seg hjemmekino – eller bytte ut en eldre projektor – er dette det beste kjøpet du kan gjøre for tiden. Sony-projektoren er ikke blant de billigste med en butikkpris på 28.000 kr. Men jeg våger påstanden om at den er verdt hver krone. En projektor til 10.000 kr er ikke i nærheten av å gi deg samme skarphet, fargegjengivelse eller kontrast som HW50ES. På mange områder overgår den ytelsen til den dyrere VW95ES, fra Sony. Hvilket ikke sier så rent lite. VW95ES er en av de beste projektorene vi har testet, men den er større, dyrere og tyngre enn HW50ES som vi tester her. Sammenlignet med den dyrere modellen, er denne på enkelte områder som en oppgradert utgave av forgjengeren, bare i samme kabinett som forgjengeren HW30. Her får man et enklere zoomobjektiv med manuell fokus, linseforskyvning og zoom, som dekker opp til 300 tommers lerretsstørrelse. Et 6,5 meter bredt lerret, om du lurer. Til sammenligning er en 60-tommers TV 1,5 meter bred.
Reality Creation er bra for deg
Stort er fett, og gir deg en enormt troverdig kinofølelse. Men bare dersom bildekvaliteten holder mål. Etter at Gorm hadde kalibrert vårt eksemplar (se egen rubrikk nederst), forventet jeg bildekvalitet på nivå med 95ES. Altså dypt sortnivå kombinert med strøken fargegjengivelse, enestående detaljskarphet og strøken kontrastgradering.
Jeg tok feil.
Eller rettere sagt, jeg hadde for lave forventninger. Død og pine for et bilde! Sony-projektoren er rene ulven i fåreklær. Ser man på spesifikasjoner alene er det ingen grunn til å juble. 1700 lumen lysstyrke og 100.000:1 i maks kontrast, er uansett bare teoretiske angivelser, og forteller ikke mye om opplevd bildekvalitet. Men HW50ES har et triks i ermet som den har lært av den vanvittig høyoppløste VPL-VW1000ES. Sonys 4K projektor med over fire ganger oppløsningen til en 1080-projektor.
Hemmeligheten ligger i Sonys Reality Creation (RC). Som man oppsiktsvekkende nok ikke må ha aktivert for å få maksimal detaljskarphet på lerretet. Men det hjelper. Litt. Projektoren støtter ikke full 4K-oppløsning, som Sonys VW1000ES projektor, eller 84-tommeren deres med 4K bildepanel. Det ser bare sånn ut.
Side om side med VW95ES er bildet fra HW50ES merkbart skarpere. Man ser det på teksturer, rynker og hår, og konturer som alt sammen er skarpere fra HW50ES. Uten RC aktivert. Bla frem til RC i bildemenyen og velg på, og vips er detaljskarpheten blitt enda to hakk tydeligere. Ulempen med RC er at den også kan gi deg synligere bildestøy, og tydeligere korn på film som er spilt inn med grovere filtereffekter. Eller rett og slett på film.
Sylskarpt og superdetaljert
Den kalibrerte projektoren viste seg også å gjengi hudtoner med samme fabelaktige overbevisning som storebror VW95ES. Røde bilder, grønn skog eller blått hav, ser temmelig naturtro ut, uten hverken for mye saturering, eller for bleke farger. Sony kaller fargekontrollen Real Color Processing. Den brukes under kalibrering av fargene – primær RGB og sekundær CYM – men når du har lagret endringene må du velge dem manuelt for hver gang du skifter videokilde eller videomodus. Tungvint og ikke overbevisende brukervennlighet.
Svært overbevisende er dog kontrasten, selv om grunnkontrasten og sortnivået på ingen måte overgår VW95ES. Men du verden så bra det ser ut på et grått lerret. Min subjektive oppfatning av bildet fra projektoren, er at det ser mer realistisk ut enn bildet fra Epson TW9000, eller JVC X30B.
Projektoren har to lampemoduser, under normale forhold bør man holde seg unna eco-modusen, om man verdsetter korrekt fargegjengivelse. For lavere lampespenning forrykker fargebalansen, som Gorm raskt fant ut under kalibreringen av projektoren.
Og forresten, det ser ikke mindre strøkent ut på 3D. Det eneste jeg fant verdt å kritisere i 3D-modus, er de tidvise bildeartefaktene på scener med mye action. Da ser det ut som bildeprosessoren sliter med å henge med all datamengden i bildet, og du kan se antydning til dobbeltkonturer og ”hengende piksler” i actionscener med mye bildeinformasjon. Ellers er det ikke mye crosstalk å snakke om, her er også bildekvaliteten i 3D godt ivaretatt.
Prøv deg gjerne fram med Sonys MotionFlow aktivert, helst i lavest innstilling, og slå den av og på for å selv finne ut hva du foretrekker. Det kan hende du liker MotionFlows litt mer sømløse bevegelser bedre enn meg. For jeg opplever litt tap av detaljskarphet med den aktivert. Og foretrekker egentlig bare å bruke MotionFlow når jeg ser fotball i HD.
De medfølgende aktive 3D-billene synkroniserer med projektorens innebyggede 3D-sender, men det er også mulig å koble til en separat 3D-sender, skulle man trenge en. Lysutbyttet i 3D faller normalt kraftig, så da må projektoren øke lysstyrken deretter, med det resultatet at fargegjengivelsen og kontrasten ofres. Slik er det heldigvis ikke her. Forskjellen i opplevd bildekvalitet i 2D kontra 3D, er mye mindre her enn på noen annen 3D-projektor vi har testet. Et lite fargestikk tåler man alltids, og sortnivået blir ikke like dypt med briller på, men jeg tviler på om du har sett 3D bedre fra en projektor, enn fra HW50ES. 3D på kino inkludert.
Konklusjon
Sony setter standarden for projektorer under 30.000 kroner, med HW50ES. Inntil vi får testet Panasonic PT-AT6000 og JVC DLA-X35, er dette referansen på bildekvalitet både i 2D og 3D. Med motorstyrt optikk og et litt mer stillegående viftesystem ville den vært helt perfekt. Men bildekvaliteten er på alle måter overbevisende og vil gi deg hakeslepp, og en kinofølelse som blir sterkt vanedannende.
Kraftig og korrekt
Av: Gorm Sørensen
HW50 er projektoren der Sony drar veksler på toppmodellen VW1000, og klasker til med klassens heftigste lysutbytte.
Og dette uten å gå på akkord med sortnivå og kontrast. Summen av dette borger for heftig bildedynamikk.
Fintunet demoenhet
Testenheten er ikke en hvilken som helst produksjonsenhet, men tilhører et lite knippe spesialkalibrerte demonstrasjons projektorer. Dette gjør kalibreringen i overkant lettvint, da jeg kun trenger å sette korrekt fargerom (BT709), senke gamma et par ”klikk”, sette gamma til 2.2, redusere lampespenningen, og gjøre en rask gråskala kalibrering. Dette er tilpasset bruk mot et 106 tommer grått lerret, i en mørk kjeller-kino.
Kalibrering
Som vi kan se av RGB-balansen etter kalibrering, er det eneste vi kan sette fingeren på, et ubetydelig innslag av rødt i hver ende av gråskalaen. På produksjonsenhetene har jeg imidlertid erfart at dette røde innslaget (varmere gråtoner) er vesentlig større, og dermed kan betegnes som et reelt problem. Med full spenning på lampen forsvinner imidlertid ”fenomenet”, og fargetemperaturen er relativt lineær fra sort til hvitt.
Det er helt uproblematisk å måle spesifisert lysstyrke (1700 lumen) selv på en kalibrert projektor, noe som slettes ikke er normalen i projektormarkedet. Etter kalibrering måler jeg også over 350:1 i ANSI-kontrast, altså kontrasten målt i et projisert sjakkbrettmønster. On-off kontrast uten bruk av dynamisk iris, ligger i området rundt 7500:1, litt avhengig av plassering (zoom) og lampespenning.
Ønskes best mulig kontrast, er det lurt å plassere projektoren slik at det brukes minimalt med zoom. Kombinasjonen av god ANSI-kontrast, høy native kontrast, og godt sortnivå, gjør Sony-projektoren unik i sin prisklasse.
HW50 har også mulighet for å gjøre interpolering i 3D, noe som gir bedre bildeflyt og skarphet enn hos enkelte av konkurrentene.
