TEST: McIntosh MA9000

De store McIntosh-forsterkerne er blant våre absolutte favoritter. Massive, blytunge, forseggjorte og svær vellydende. De er blant det beste vi hører, og driver stort sett det meste vi henger på av høyttalere.

Den varme lyden og det store og åpne lydbildet, føles helt riktig hver gang vi synker ned i sofaen, og skrur opp volumet.

Det er noe med den uanstrengte dynamikken og den varme klangen. Musikken høres mer naturlig ut, noe som får hårene på armene til å reise seg.

Derfor har vi alltid store forventninger til nye forsterkere fra Binghamton, New York.

Spesielt de store forsterkerne. Som MA9000. McIntosh nye integrerte flaggskip. Et beist av en forsterker med 300w effekt i hver kanal, koblet til McIntosh store transformatorer, såkalte Autoformere. Som gjør forsterkeren nesten immun mot varierende høyttalerbelastninger.

Den nesten 50 kilo tunge McIntosh-forsterkeren, er den tredje i rekken av store integrerte forsterkere, som startet med MA7000 i 2008. Men denne utgaven har mer til felles med MA8000 som vi testet i 2014, og som umiddelbart ble av favoritt ikke bare hos oss, men hos mange high-end entusiaster.

Den har som MA9000, kraftige 300w utgangseffekt, mange innganger, blant annet platespillerinngang og innebygget digtalomvandler.

Med andre ord, en forsterker som passer ulike behov, og de aller fleste høyttalere. Den stiller i samme klasse som Mark Levinson No.585, og vår favoritt, Gryphon Diablo 300. To av de absolutt beste integrerte forsterkerne vi har testet. Noensinne.

DAC-modul

Den nye MA9000 er basert på forgjengeren, med noen få, men ikke uvesentlige oppdateringer. Den aller viktigste legger man ikke merke til før kikker bak på forsterkeren. Der ser man analoge innganger på rekke og rad, 10 par faktisk, inngang for platespiller med MC- eller MM-pickup, og en utskiftbar digitalomvandler.

Den utskiftbare DAC-modulen gjør forsterkeren nesten fremtidsikker. Modulen kan byttes ut bedre DAC-moduler eller noe annet, skulle utviklingen gi oss det, slik at man slipper å bytte forsterker for å få en bedre DAC.

Forsterkeren leveres med DA1 som den heter, ferdig montert. Den har en åttekanals 32-bits DAC som støtter 24-bit/192kHz høyoppløste lydfiler, DSD-, DXD-, filer og 32-bit/384kHz PCM-lyd via USB-inngangen.

Det skulle dekke det meste av tilgjengelige og smått utilgjengelige lydformater for musikk.

Foruten USB-inngangen med støtte for avspilling opptil DSD256 og DXD 384kHz filer, finnes det to optiske og to koaksiale digitalinnganger, men ingen 110 ohms AES/EBU-kontakt.

Men modulen har en inngang merket MCT. Det er en DIN-multikontakt som man kan bruke hvis man har et av McIntosh SACD/CD-drivverk tilkoblet. Som MCT450 eller MCT80. De kan spille av DSD-filene på SACD-er gjennom DAC-en i MA9000, slik at man kan oppnå bedre lyd.

Som de fleste nyere McIntosh-forsterkere, finnes det også en hodetelefonutgang som kan drive ganske tungdrevne hodetelefoner. Den har HXD innebygget (Headphone Crossfeed Director) for å gjenskape følelsen av å lytte til høyttalere i et rom, selv om man har på hodetelefoner.

Forsterkeren har også utgang til andre lydkilder, separate effektforsterkere og kan kobles til et hjemmekinoppsett.

Vinylentusiaster kan glede seg over to platespillerinnganger, hvor man kan tilpasse belastning og impedanse til pickupen man benytter.

Referanseklang

Den store McIntosh-forsterkeren har gjennomgått noen kretsmessige oppgraderinger, med nyere og bedre komponenter for bedre lyd, og en kosmetisk oppgradering med Mc-logen formet på kjøleribbene på sidene.

De fire kabelterminalene på baksiden, er merket med minus, 2, 4 og 8 ohm, og meningen er at høyttalerne kobles til kontaktene med samme ohm-verdi som høyttalerne. Da kommer Autoformerne til sin rett, og vår erfaring er at da lyder forsterkeren optimalt.

Det kreves flere ord enn optimalt for å beskrive hvordan forsterkeren lyder. Det første jeg la merke til var at digitale lydkilder lyder åpnere, friskere og mer dynamisk, men at også lyden fra analoge lydkilder oppleves som bedre fokusert med større detaljrikdom enn i MA8000.

Med et bredt utvalg signakilder og høyttalere til rådighet, var det forbasket moro å lytte til den store McIntosh-forsterkeren.

Den tok alle utfordringer på strak arm, og fikk selv små høyttalere som Dynaudio Special Forty, til å vokse i rommet. En av utfordringene var Herbie Hancocks Dis Is Da Drum, fra 1994. Albumet er en mektig demonstrasjon av hvordan man kan krysse stilarter med akustiske, elektroniske og samplede instrumenter, ispedd scratching, mengder med perkusjonsinstrumenter og tre- og messingblåsere.

Den kan få de mest selvsikre forsterkere i kne, bare man spiller høyt nok, men med MA9000 blinket det ikke en gang i lysene som markerer at Power Guard-kretsene aktiveres for å beskytte forsterkeren.

Forsterkeren hadde stålkontroll på trommene, basslinjene på Call It 95, hamret som en mitraljøse og de turkise Vu-meterne så ut som vindusviskere i stormregn.

Det var svinaktig moro, og ekstra deilig at lyden var krystallklar og sviende høy på samme tid.

Det er ikke bare muskler og ingen finesse her. Forsterkeren brettet ut et stort og dypt lydbilde på Mozarts klarinettkonsert i A-du, KV 622 med Academy of St. Martin-In-The-Fields med Sir Neville Marriner.

Strykernes klang er varm og fokusert, klarinetten til Jack Brymer, lyder som myk balsam for ørene, og det er en frapperende detaljrikdom i det gamle opptaket fra 1971.

Det samme kan sies om Chet Bakers Chet Baker Sings, som er et enda eldre opptak. Her lyder det forbløffende friskt og moderne, med masse luft og en gedigen romfølelse. Jeg opplever også at forsterkeren makter å holde masken også i diskanten, når man spiller høyt. Lyden er like myk, men fokusert og det oppleves som nyansene og klangen i diskanten ikke endrer seg når man skrur opp volumet.

Robert Plants nyeste album lyder praktfullt her, fordi forsterkeren presenterer musikken med en glødende fyldighet som gjør både vokalene og instrumentene større og mer menneskelige å forholde seg til. Man hører mer enn bare gitarstrenger, mer enn bare trommer, det er mengder med klang med ut i rommet, som skaper mer realisme enn man kan forvente å finne andre steder. Det skal ekte high-end til.

Verdenklasse

McIntosh MA9000 er en av de tre beste integrerte forsterkerne vi har testet. Det virker som om den har endeløst med krefter, den har uendelig med tilkoblingsmuligheter, og kan drive selv store, tungdrevne høyttalere uten anstrengelser. Den er også en av de fineste musikkformidlerne vi har hørt i denne klassen, og fordelen med utskiftbar DAC, gjør den til en langt mer anvendelig forsterker, enn mange andre i samme klasse. Denne kan man kjøpe, og ha i mange år uten å føle trang til å bytte til noe annet.

Det var svinaktig moro, og ekstra deilig at lyden var krystallklar og sviende høy på samme tid.