: Canon EOS 7D 2

Fokus er et viktig parameter for bildekvalitet. All verdens megapiksler og lyssterk optikk, er lite verdt dersom kameraet ikke klarer å fokusere presist nok. Derfor har utvikling av fokussystemer, vært like viktig for kameraprodusentene, som utviklingen av bildebrikker og prosessorer.

Men fokushastighet er ikke like viktig for en som skal fotografere landskap på stativ, eller en studiofotograf som tar portretter eller reklamebilder. Fokus mellom hvert bilde er noe først og fremst actionfotografer etterspør. Det og skuddhastighet. Skal man fryse en fiskeørn over vannet eller en alpinist i 100 km/t, trenger man mer enn megapiksler. Fokuspresisjon, hastighet og fokussporing når fotografen panorerer etter motivet, er mye viktigere.

Derfor velger proffene de raskeste kameraene, som Canon EOS 1DX og Nikon D4s. Dessverre koster de fryktelig mye penger for en ivrig amatør, som står igjen med få alternativer når budsjettet er begrenset. De aller billigste speilrefleksene kan man trygt styre unna. Skal det bli fart i sakene, starter prisene like under 10.000 kr. Da får man Sony a6000, Olympus OMD EM1 og Nikon 1 V3. Utmerkede kameraer med lynraske fokusegenskaper, men det er egentlig bare Olympusen av de tre som er egnet, fordi man kan bruke et skikkelig vertikalgrep som gir fotografen et kamera med bedre balanse, når det brukes med tele- eller telezoomobjektiver.

 

 

Til nå har det beste alternativet vært speilrefleksen Canon EOS 7D, men det er et eldre kamera (2009) og ikke lenger blant de raskeste. Det akter det nye EOS 7D II å endre på. Med Canons meget seriøse Dual Pixel autofokus med 65 kryssensorer, og to bildeprosessorer, er dette noe av det raskeste du kan skyte actionbilder med.

 

Raskere enn det meste
Det nærmeste man kommer i denne klassen, er Samsungs nye 28 Mp NX1 – også det med en APS C-bildebrikke, men tross lynrask autofokus og hele 15 bilder/s har det for liten buffer til å holde følge med EOS 7D II. Som ikke stopper før etter 1000 jpeg-eksponeringer, mot NX1s beskjedne 75.

Med hybrid autofokus hvor 65 kryssensorer er integrert i den nye bildebrikken på 20 Mp, og to Digic 6 bildeprosessorer, klarer Canon-kameraet å tygge unna en imponerende mengde bildedata på serieopptak – 1090 jpeg-bilder eller 31 råbilder er ikke småtterier. Vel og merke med redusert hastighet hvis du lagrer både jpeg og råfiler samtidig.

Det er ikke så verst videokamera heller. Det har riktignok ikke 4K-video som Samsung NX1, men 1080/50p, og støtte for de samme videokompresjonsformatene som proffene bruker: IPB, All-I, og valget mellom Mov og MP4-format.

 

 

Her er det også inngang for mikrofon, og utgang for hodetelefoner, samt volumjustering på mikrofonene.

Canon har gjort andre oppgraderinger fra EOS 7D også. Som mer omfattende værtetting, flyttet knappen for kontroll av dybdeskarphet der den skal være: Foran, og Q-knappen som fungerer som direkteknapp til hurtigmenyen, er endelig flyttet til høyre slik at den er lettere å nå.

Av andre ting som er verdt å nevne, er ISO-følsomhet fra 100 til 25600 ISO, blitssynk på 1/250s, programmerbar kortspalte for SDXC- og CF-kort, GPS-logging av bilder, og en lukker Canon har testet til 200.000 eksponeringer.

Det man ikke får er vippbar pekeskjerm, Wifi, fokusmarkering (peaking), sebramønster på videopptak eller 4K-video. Men det er ikke sikkert målgruppen for EOS 7D II er så opptatt av det.

Canon-kameraet er som de fleste EOS-kameraene, godt å holde i med forbilledlig ergonomi, men det man straks legger merke til, er det påkostede fokussystemet. Kameraet har arvet den intelligente fokussporingen fra toppmodellen EOS 1DX – iTR, som registrerer infrarødt og fargeinformasjon for mer presis følgefokus. Og det virker. Ikke nok med det. I menysystemet er det et eget oppsett for fokussporing hvor man kan justere følsomhet på sporing, akselerasjon, retardasjon og hvor kjapt kameraet skal bytte fokuspunkter – i hele seks forhåndsdefinerte fokusscenarioer.

I praksis merker man at fokussystemets følsomhet er bedre på mørke vinterdager med lite kontrast i bildene. Blant annet er det midterste fokuspunktet følsomt i så lite lys som minus 3 trinn og opp til blender 8.

 

 

Bildekvalitet og ytelse
Kameraets bildekvalitet er forbedret fra 7D, men ikke veldig mye. Noen vil si skuffende lite. Sammenlignet med andre systemkameraer i denne klassen – Sony a77 II, Nikon D7100, Pentax K-3 – er ikke 7D II den store forbedringen man kunne håpet på. Bildedynamikk og bildestøy er marginalt bedre enn på 7D fra 2009. Det samme gjelder oppløsning og fargegjengivelse.

Det betyr absolutt ikke at kameraet leverer dårlig bildekvalitet, tvert i mot – det er definitivt på høyde med konkurrentene på de fleste parametere, men det er ikke den store forbedringen sammenlignet med forgjengeren eller de nærmeste konkurrentene.

Skarpheten er meget god, faktisk er det ikke lett å se forskjell i detaljskarphet sammenlignet med 24 Mp fullformatbrikke i Nikon D750. Den faller naturligvis på høy ISO-følsomhet, hvor kornstøy inntrer ved 1600 ISO, og fargestøy ved 3200 ISO. Som er et halvt til et eksponeringstrinn tidligere enn hos de beste rivalene. Fra 6400 ISO vil mange foretrekke å etterbehandle bildefilene for å redusere bildestøy, for herfra og opp er støyen markant.

Fargegjengivelsen er svært bra med jevne toner og på høyde med de beste i klassen. Alt i alt er det lite å utsette på bildekvaliteten, men støyegenskapene er ikke helt i toppklassen for et så påkostet kamera.

Det er definitivt hastigheten. Kameraet er lynraskt. Fokushastigheten og presisjonen er blant det beste vi har testet. Som actionkamera betraktet er 7D II bedre enn det meste, og det eneste som kan bringe det ut av fatning, er lite lys eller lav kontrast. En sort hund på en gråværsdag er et eksempel i så måte. Da sliter følgefokusen med å holde tritt med skuddtakten og hundens bevegelser. Litt verre blir det i live view – med skjermen som søker, da er det bare å skifte til manuell fokus, for her sliter autofokusen med å treffe i lite lys.

 

Fremragende fartsegenskaper
Canon EOS 7D II leverer varene så til de grader, for alle som trenger et lynraskt actionkamera. Autofokusen, skuddtakten og bildebufferen holder proffkameranivå, og brukervennligheten er som alltid for Canons dyrere speilreflekser, upåklagelige. Det samme kan man si om kvaliteten, som ikke står tilbake for noe. Det eneste vi har å utsette på 7D II, er støyegenskapene på høy følsomhet, som ikke når helt opp til de beste kameraene i denne klassen. Hvis ISO-egenskapene er av underordnet betydning, er det lett å varmt anbefale Canon-kameraet. Særlig til actionfotografering.