: Canon EOS 6D Mark II

Fem år er ikke all verden, men i kamerabransjen er det lang tid. Så lenge er det faktisk siden Canon slapp sitt rimeligste digitale fullformat speilreflekskamera, EOS 6D. Et relativt lite og lett kamera med utmerket billedkvalitet for sin tid. Litt for tregt til å henge med de beste, men et godt kjøp. Særlig for landskap-, bryllup- og portrettfotografer. Som ikke trenger ekstrem skuddtakt. Derfor er det på overtid når Canon lanserer etterfølgeren, passende kalt Canon EOS 6D Mark II, med de viktigste endringene på innsiden.

Den nye utgaven har beholdt den fremragende ergonomien som gjorde 6D til et av de mest brukervennlige speilrefleksene, men søkeren viser bare 98 prosent av billedflaten.

På et fullformatkamera bør man kunne forlange 100 prosent søkerdekning.

Men det viktigste er til dels betydelig forbedret på etterfølgeren EOS 6D Mark II. Kameraet har fått en ny 26 megapiksler bildebrikke med 45 kryssensorer, og Canons fremragende Dual Pixel autofokus. Det gir synlig bedre billedkvalitet enn forgjengeren, merkbart raskere autofokus og bedre presisjon i live view. For eksempel på videoopptak.

Dessverre har ikke Canon sett noe poeng med 4K-video. Her får man bare 1080p HD-kvalitet, og 4K er åpenbart reservert for det betydelig dyrere EOS 5D Mark IV.

Men det meste annet er på plass. Som værtetting, en vridbar pekeskjerm, og bedre skuddtakten opp til 6,5 mot 4,5 bilder/s. Kameraet har også GPS-logging på bildene, WiFi og Bluetooth, for både fjernstyring og trådløs overføring av bilder – og 1200 bilder batteritid.

Ergonomi

Kameraet har mange likheter med ergonomien til et EOS 80D og et EOS 5D Mark IV. Har man brukt et av dem, eller for den del et annet digitalt EOS-kamera, kjenner man seg raskt igjen her.

Teknisk sett er det på høyde med Nikon D750 og Sony a7 II, som er de nærmeste konkurrentene i denne klassen.

Canon EOS 6D Mark II er ikke fullt så kompakt som Sony-kameraet, men det er knapt større eller tyngre enn Canon EOS 80D, som bruker en mindre APS-C bildebrikke.

Håndgrepet er sjenerøst, som vanlig for et Canon speilrefleks. I motsetning til EOS 7D er det ingen fare for å bytte fra stillbilder til video når man slår på strømbryteren, og den vridbare pekeskjermen er innmari praktisk. For eksempel kan man både flytte fokus og ta bilder bare pekefingeren på skjermen i live view.

Pekefingeren kan også brukes til å endre innstillinger i Q-menyen. Bare trykk på Q-knappen bak på kameraet, også så har man rask tilgang til de viktigste innstillingene på kameraet. Fingertuppen kan også brukes på menyvalgene som ligger under Menu-knappen.

En låseknapp holder programhjulet i stilling, men må dessverre holdes inne mens man vrir hjulet. Her burde man kopiert Olympus’ av og på-lås.

Kameraet er trådløst, enten med Bluetooth eller WiFi, for sammenkobling og overføring av bilder. Mens Bluetooth gir deg en konstant tilkobling for overføring av bilder, må man bruke WiFi for store bildefiler.

Snur man litt på kameraet, finner man en kortplass for SD-kort med USH-I, men ikke UHS-II støtte, HDMI-utgang, USB 2, men ikke USB 3 for overføring av bilder, mikrofoninngang, men ikke hodetelefonutgang. Kompromisser hele veien altså, trolig for å holde prisen nede.

Bildekvalitet

Canon EOS 6D Mark II har mange av de samme bruksegenskapene som forgjengeren, Nikon D750 og Sony a7 II. Det er ikke førstevalget til sport, men det er mer enn raskt nok til nær sagt alt annet. Fokusen er kjapp, stillegående og presis, men det begrensede fokusfeltet stort sett i sentrum av billedflaten, gjør ikke kameraets følgefokus optimal. Man må holde tungen rett i munnen på actionfotografering.

Bildekvaliteten er synlig bedre enn fra EOS 6D.

Det nye Canon-kameraet er langt bedre på støybehandling og drar frem finere detaljskarphet. Fargegjengivelsen er upåklagelig på jpeg-filer, og hudtoner gjør kameraet perfekt til portrett- og bryllupsfotografering.

Det er kanskje ikke kameraet jeg uforbeholdent vil anbefale til all slags arkitektur- eller landskapsfotografering, for bildedynamikken er snevrere fra 100 til 800 ISO følsomhet. Sammenlignet med Nikon D750, som er referansen i klassen på den disiplinen.

Høylys brenner fortere ut, og det er litt mer bildestøy her når man presser eksponeringen med eksponeringskompensasjon, på landskapsbilder.

Fra 800 ISO er forskjellen marginal på dynamikk, og Canon-kameraets støydemping viser seg fra sin beste side. Få er bedre her, og det er fullt mulig å ta portrettbilder i lite lys på f.eks., 3200 ISO, uten å være bekymret for bildestøy, eller avvik i fargegjengivelse.

Kameraet tangerer det dyrere EOS 5D Mark IV på støyegenskaper og fargegjengivelse, og forskjellen i bildedynamikk er ikke stor nok til at dét gjør det dyrere kameraet til et bedre valg for alle. Med mindre man trenger 4K-video og proffe videoegenskaper. Da er EOS 5D II et av de beste kameraene der ute.

Solid valg

Grunnen til å velge Canon EOS 6D Mark II fremfor andre kameraer, er høy billedkvalitet hvor særlig fargegjengivelsen er nydelig, et solid og gjennomført kamerahus med værtetting, og Canons enorme utvalg med kvalitetsoptikk. Det er ikke et kamera for folk som også trenger et videokamera, eller trenger maksimal bildedynamikk, høy skuddtakt og lynrask følgefokus. Men til all annen allmenn fotografering, er Canon-kameraet et ypperlig allround-kamera i fullformatklassen.