: Westworld, sesong 1

Steg for steg kommer forskere stadig nærmere det nærmest utopiske, å skape kunstig intelligens. Sci-fi-forfattere har til alle tider vært fascinert og opptatt av om ikke kunstig intelligens også kan utvikle følelser, empati og fri vilje – og hva om maskinene etter hvert blir smartere enn sine skapere? Disse eksistensielle spørsmålene har vært temaer for klassikere som blant annet Blade Runner, A.I., The Island, I, Robot og Ex Machina.

 

I 1976 kom spillefilmen Westworld med Yul Brynner og James Brolin i hovedrollene, manuskriptet var basert på boken av samme navn til ingen ringere enn Michael Crichton. Nå har Star Wars-regissør JJ Abrams, basert på Crichtons bok, produsert en av årets så absolutt mest omtalte TV-serier. Etter fire episoder er vi hektet

LEKEPLASS FOR DE RIKE

Crichton utgav boken i det Herrens år 1974, og det ryktes av Abrams har lekt med tanken om en filmatisering/TV-serie i over 20 år. I Westworld blir vi kjent med den geniale og eksentriske forskeren Ford (Anthony Hopkins), som har satt seg fore å skape den ultimate lekeplassen/«fornøyelsesparken» for de aller rikeste av oss. En verden der de superrike kan oppleve det gamle, ville vesten så ekte at det er som å ta en reise i tidsmaskin.

 

Ute i den amerikanske villmarken har Ford, og hans mystiske eks-kollega Arnold, bygget opp en tro kopi av det ville vesten. Her er den lille byen med den klassiske baren, sheriffen, horehuset og de erketypiske skurkene. Det som skiller parken fra alle andre parker, bortsett fra prisen, er at samtlige av vertene er kunstige mennesker. Roboter fra A-Å, men så virkelighetstro laget at det er umulig å skille menneske fra maskin. Hele verdene overvåkes av «parkvokterne», som en slags koreografert verden á la The Truman Show.

 

Før du entrer fantasiverdenen får du kle deg tidsriktig, i spesialtilpassede kostymer, med hatt og pistoler. Etter ankomst kan du leve livets glade dager, feste, drikke og ha sex med (robot)vertinnene. Og, om du ønsker, kan du skyte fritt rundt deg og drepe så mange av vertene du måtte ønske. For de er jo kun programmerte roboter – eller?

FUSJON

Westworld er noe så originalt som en fusjon mellom moderne sci-fi og klassisk, stereotypisk westernfilm. I begynnelsen er det umulig å skille fiksjon fra virkelighet, der de har skapt en atmosfære som oser av hentydninger og karakterer med en skjult agenda. Og det fungerer skremmende bra.

 

I det ene øyeblikket befinner vi oss midt i en westernfilm med jakt på mordere og hestetyver, samt blomstrende kjærlighet mellom småbyens søteste, Dolores (Evan Rachel Wood) og den kjekkeste av cowboyene, Teddy (James Marsden).

 

Serien er på sitt beste i de fascinerende dialogene skaperne har med sine roboter, der de funderer over livet, hva de er og hva som foregår. Hele tiden et spill der skaperne forsøker å hente mest mulig informasjon ut av sine «undersåtter», der de sitter med alle svarene, men ofte lar seg forbløffe og overraske over hva de får høre. Har de plutselig utviklet sin egen frie vilje?

 

Sjefsprogrammereren Lowe (Jeffrey Wright) har nettopp kjørt en oppdatering på samtlige av vertene, og plutselig begynner stadig flere av dem å oppføre seg uberegnelig, og de virker til å ha minner fra sine tidligere «liv». Kaos begynner å råde i Paradis.

KOMPLEKSE KARAKTERER

Ærverdige Sir Anthony Hopkins er som selveste John Hammond fra Jurassic Park. Han har skapt sin perfekte verden, der han tror han har full kontroll og der ingenting går galt. At likhetene dem imellom er så mange er slettes ikke tilfeldig, der er nemlig Michael Crichton som har skrevet begge bøkene.

 

Foruten om Ford er serien spekket med komplekse og interessante karakterer. Vi møter en sadistisk, og mystisk, Ed Harris. En mann som skyr ingen midler i det han er på jakt etter den store hemmeligheten denne verdenen skjuler. Dolores drømmer om et annet og bedre liv, muligens langt i fra de hun nå bor. Men drømmen blir det aldri noe av, i det hun hver dag våkner med et resatt minne, og det eneste hun husker er det som er programmert inn i den kunstige hjernen.

 

Noe av det mest fascinerende med Westworld er at samtlige av vertene er overbevist om at de selv er 100 % ordinære mennesker, og ikke har anelse om at de kun er styrte karakterer i et underholdningsspill, der deres «kropper», følelser og tanker utnyttes på det groveste. Om det er etisk ok ikke er et spørsmål som stilles helt åpent, så er det så visst en klar underliggende tone i serien.

 

I tillegg ser serien ut som om det har kostet et halvt ukrainsk statsbudsjett. Spesialeffektene er av ypperste klasse, rekvisittene og den autentiske western-følelsen er i høyeste grad tilstede, og foto, klipp og dramaturgisk oppbygging står ikke tilbake for noe av det beste vi serveres på det hvite lerret.

STJERNELAG

Abrams og co har til Westworld fått med seg et stjernelag som for 10 år siden ville vært utenkelig å få samlet i en TV-serie. I front står Hopkins som en av seriens mest fascinerende personer, som vanlig svikter den gamle mesteren ikke. Og, de gamle er visstnok eldst, så også i dette tilfellet, for Ed Harris er skremmende genial som den mystiske «The Man in Black». Serienes hovedperson, og en av de absolutt mest interessante karakterene, bekles av dyktige Evan Rachel Wood som Dolores, med seg har hun sin hjertes utkårede Teddy (James Marsden).

 

Jeffrey Wright og vakre Thandie Newton bringer ytterligere tyngde og pondus til det imponerende laget foran kamera

 

Men, gledelig nok, er også Skandinavia sterkt representert med danske Sidse B. Knudsen som daglig leder av parken og norske Ingrid B. Berdal som hevntørstig, og hardbarket, drapsmaskin av en cowgirl. Begge sterke og komplekse karakterer.

ÅRETS BESTE?

Vi har sjelden sett noe så bra på TV som Westworld, lytefri er den dog ikke. Det «Groundhog Day»-aktige plottet kan tidvis bli litt for repeterende, og handlingen henger ikke alltid på greip, men i det store bildet blir dette kun detaljer av pirk.

 

Med stor sannsynlighet er vi her vitne til årets beste, og mest interessante, TV-serie. En serie som ikke kun evner å underholde, men som også stiller tankevekkende spørsmål om moral, etikk og grensen for kunstig intelligens og den frie vilje. I tillegg er den vanvittig spennende og har en gjennomgående uhyggelig og mystisk undertone, der du ikke vet hva du har i vente. 6 soleklare stjerner!

 

Billed- og lydkvaliteten fra HBO er, som sedvanlig, meget god, dog matcher den ikke de lekreste 4K-seriene fra erkekonkurrenten Netflix. Westworld har premiere den 3. oktober på HBO Nordic.