Det er med hodetelefoner som med alt annet i verden: det beste koster flesk. Men hva er det egentlig som gjør dem så mye dyrere?
Hva er dyrt når man snakker hodetelefoner? Noen vil mene øreproppene som følger med mobiltelefonen er mer enn bra nok, og gidder ikke bruke penger på noe bedre. Enkelte oppgraderer til et bedre sett propper til noen hundrelapper, mens andre går steget opp til større klokker. Også blant disse vil mange mene at det er galskap å bruke over tusen kroner. Det mener ikke vi.
I maiutgaven av Lyd & Bilde, som er i butikken nå, kan du lese vår test av ti par med fantastiske hodetelefoner til 2.000-3.000 kroner. De beste av dem er så bra, at man nesten ikke tror man kan gjøre det stort bedre. Og det skulle da også bare mangle at de låter fantastisk, til dobbel pris av de mest populære hodetelefonene på markedet. På både prisjakt.no og Amazon er Audio Technica ATH-M50x de mest populære hodetelefonene av den store typen, dersom man ser bort fra de trådløse og de med aktiv støyreduksjon. Og til 1.400 kroner er de også utsøkte. Men det er ingen tvil om at man får enda bedre lyd når man dobler denne prisen og går opp til modeller som Sennheiser Momentum M2 og Beyerdynamic T70p.
Et hakk opp
I skrivende stund er vi i gang med nok en gruppetest av hodetelefoner. Denne gangen i prisklassen rundt 4.000-6.000 kroner. Med kandidater som HiFiMan HE-400i, Sonus faber Pryma, Shure SRH-1540 og Beyerdynamic T90 for å nevne noen, ligger det an til enda mer fantastiske lydopplevelser.
Men hvor mye bedre kan det egentlig bli? Når man runder 3.000 kroner blir hver forbedring ganske så kostbar. Når man kommer opp mot 5.000 kroner, blir for det første byggekvaliteten og komforten gjerne enda bedre. Mer bruk av aluminium, med bedre sans for detaljer i slipingen. Putene er ofte i enda bedre kvalitet for å holde på komforten over lang tid. Man har brukt mer tid og resurser på å velge ut kvalitetskomponenter med lav toleransegrense, altså at det er liten eller ingen målbar variasjon mellom to like komponenter i signalveien.
Man kan selvsagt gå enda mer opp i pris, verdens dyreste hodetelefoner man kan kjøpe heter Sennheiser Orpheus og koster nesten en halv million kroner! I det tilfellet snakker vi elektrostatiske høyttalerelementer, innebygd digitalkonverter av ypperste klasse, og en forsterker med chassis av marmor. Totalt 6.000 komponenter, alle satt sammen for hånd. Selv om det hele selvsagt er en gimmick, er det lett å forstå at det blir kroner av sånt.
Lydkvaliteten
Det viktigste med dyrere hodetelefoner er selvsagt at lydkvaliteten blir enda bedre, som følge av bedre høyttalerelementer med kraftigere magneter, og noen i denne prisklassen har også eksperimentert med mer eksotiske materialer som for eksempel HiFiMans flate magnetostatiske elementer. Mange mener hodetelefoner til 5.000 kroner kan konkurrere lydmessig med høyttalere til 50.000 kroner, siden man har fjernet rommets påvirkning fra regnestykket. Og, som kjent, rommet påvirker lyden mer enn noen annen komponent i signalveien.
Man kan selvsagt finne et par hodetelefoner til 2.000 kroner man liker lyden av bedre enn et til 5.000, men rent objektivt sett bør (selvsagt med enkelte unntak) forvrengning være enda lavere, og responsen på transienter raskere på de dyreste hodetelefonene. Og bassgjengivelsen vil oppleves luftigere og renere, som følge av lavere forvrengning. Dette vil du høre uansett musikktype, håpet er at du kan høre et enda større lydbilde med en bråte detaljer du kanskje ikke har hørt før. Som lytter skal du imidlertid ikke være nødt til å sitte og lytte etter bestemte ting. Ta på deg hodetelefonene, sett på noe musikk du liker, og du vil straks oppleve hva bedre lydkvalitet har å si.
Personlig smak
Men også i denne prisklassen må man ta hensyn til personlige preferanser. Noen liker en saftig bass som sparker hardt, mens andre synes luftige overtoner er viktigere. En lydtekniker vil kanskje foretrekke en mer utagerende mellomtonegjengivelse for bedre å høre hva som foregår i miksen, mens en musikknyter kanskje kan foretrekke et mer tilbakelent og rolig lydbilde. Derfor er det ikke bare å slenge 5.000 kroner på bordet og regne med kremlyden man alltid har ønsket seg.
Mobiltelefon?
I den forrige gruppetesten var det viktig for oss at hodetelefonene skulle fungere bra med en mobiltelefon og annet bærbart utstyr, og vi tok derfor kun for oss hodetelefoner av lukket type, og med en impedans på under 50 ohm. Slik har vi ikke tenkt denne gangen. Vi ønsker rett og slett å finne ut av hvor god lyd man får for 4.000-6.000 kroner, uavhengig av bruksområde. Derfor vil noen av dem kunne drives av mobiltelefon, mens andre er avhengige av en hodetelefonforsterker. Det vil av samme grunn også være forskjell på kabellengdene, da de som ikke er ment for bærbart bruk har lengre kabel. Felles for alle hodetelefonene vil være at lyden uansett blir best fra en slik forsterker, og jeg er selv fristet til å fraråde å bruke så mye penger på en hodetelefon hvis du bare skal bruke den med mobilen.
I forrige test var alle hodetelefonene av lukket type, for at lyden ikke skulle lekke for mye når man satt på T-banen eller var i andre støyende omgivelser. I denne testen har vi med både lukkede og åpne hodetelefoner, i søken etter den beste lyden uansett.
11 hodetelefoner
Når vi leter etter de beste hodetelefonene til under 6.000 kroner til augustutgaven av Lyd & Bilde, ser kandidatlisten foreløpig slik ut:
Åpne:
Onkyo A800, 3.999 kr (32 ohm)
Beyerdynamic T90, 4.990 kr (250 ohm)
HiFiMAN HE-400i, 5.995 kr (35 ohm)
Fostex TH500RP, 6.485 kr (48 ohm)
Audioquest Nighthawk, 4.998 kr (25 ohm, semi-åpen)
Lukkede:
Shure SRH-1540, 4.950 kr (46 ohm)
Sennheiser HD 630VB, 4.590 kr (23 ohm)
Sony MDR-Z7, 4.900 kr (70 ohm)
Oppo PM-3, 5.290 kr (26 ohm)
Audio-Technica ATH-A1000Z, 5.000 kr (44 ohm)
Sonus faber Pryma, 4.995 kr (32 ohm)
