Arvtakeren til den populære Momentum har fått betegnelsen M2, og den kommer i både Android- og iPhone-vennlig utgave, det er litt forskjell på kablingen til fjernkontrollen som gjør at den ene kanskje ikke fungerer med det omvendte operativsystemet.

Kabelen er avtakbar, og har både mikrofon og fjernkontroll for styring av samtaler og musikk. Det eneste ankepunktet vi hadde til forgjengeren var at den ikke kunne klappes sammen, dette er nå løst i M2-versjonen.

Hodetelefonene er meget behagelige å ha på seg. De er blant de letteste i sin klasse, så man kan ha dem på i lange strekk om gangen. Det er litt uvant for undertegnede at kabelen er festet til høyre ørekopp, da så å si alle andre hodetelefoner har denne på venstre. Men det er en vanesak.

 

Lyden

Lyden av Sennheiser er myk, oppløst og med dyp bass. Hør bare på Kate Boys elektroniske kongelåt Northern Lights, hvor rytmene er saftige og gjør at undertegnede sitter og beveger hodet og digger musikken, i større grad enn hos noen av de andre hodetelefonene – med unntak av referansemodellen P7 fra Bowers & Wilkins. Og man kan spille høyt uten at det blir skarpt, selv med mobiltelefonen. Momentum M2 er meget lett å drive.

K.D. Lang gjengis med en mykere stemme enn Audio-Technica, og overtonene kommer enda klarere frem enn med referansen P7. De er bare ikke fullt så finmasket og svevende helt i toppen. Stemmen til Newton Faulkner på hans akustiske coverversjon av Massive Attacks Teardrop låter både fyldig og luftig, rundere og mer behagelig enn med Audio-Technica, Panasonic og Onkyo. Faktisk foretrekker jeg dette lydbildet fremfor Denons, selv om sistnevnte har bedre oppløsning i tonene. Men selve tonebalansen er bedre hos Sennheiser i mine ører, da mellomtone er mer fremtredende – som jeg liker den.

Sennheiser Momentum M2 er for deg som ønsker kjempegod lyd kombinert med god bærekomfort og lett vekt. Det beste kjøpet for pengene, og testens aller beste hodetelefoner dersom du kun skal bruke mobiltelefonen som lydkilde.

Også i denne testen: