T70p er den portable versjonen av T70. Kanskje den beste vi har vært borti under 5.000 kroner, mente vi i desember 2011. Når man hører portabel tenker nok de fleste sammenleggbar. Men p-versjonen er like stor og tung som studioversjonen, noe som gjenspeiles i den gigantiske bærevesken som følger med. Eneste forskjell er den elektriske motstanden, som er 32 ohm i stedet for 250, slik at man kan drive dem med en mobiltelefon. Og at kabelen er 1,2 i stedet for 3 meter.

Det betyr at T70p har samme Tesla-element som T70, med kraftig neodymmagnet, og med en supertynn membran i flere lag.

Beyerdynamic T70p er en lukket hodetelefon som de øvrige kandidatene i testen. Forskjellen er at putene her er av stoff i stedet for kunstskinn. Dette for at den skal være mer behagelig å ha på seg i lang tid, ved at man ikke blir klam på ørene. Ulempen er at hodetelefonene lekker noe mer lyd ut og slipper mer støy inn. De er dermed ikke like praktiske å bruke på T-banen eller i andre støyende omgivelser, som sine tettere konkurrenter. Det er også naturlig at bassgjengivelsen blir noe slankere.

 

Lyden

Lyden av T70p er like nøytral som den er oppløst, med en superfokusert mellomtonegjengivelse. Et akustisk stykke, som K.D. Langs versjon av After the Gold Rush eller Newton Faulkners versjon av Teardrop, gjengis med full kontroll over instrumentene. Dynamikken er glimrende, instrumentene står ut fra en kullsvart bakgrunn, og luften brer seg rundt. I den grad man snakker om stereoperspektiv på hodetelefoner er det utmerket i størrelse og bredde med T70p.

Pianotangenter danser lekende lett, samtidig som klangbunnen i hver tone ligger godt plantet i bunnen. Bassen er som gjettet ikke like fremtredende som med de mest bassrike. Både Sennheiser Momentum M2 og referansen B&W P7 har en fyldigere og saftigere bass. Men det er mer luft rundt basstonene med T70p, og de er like dype selv om de ikke er like hardtslående.

Til tross for sin mobilvennlige 32 ohms impedans mister hodetelefonene en del av glansen når de drives med undertegnedes iPhone 6s Plus. Spesielt i bassen, slik at elektronisk popmusikk låter småkjipt. Driv dem heller med en stasjonær hodetelefonforsterker som Fostex HPA4 eller – enda bedre – Pioneer U-05, og det blir vesentlig mer futt og fart, samtidig som et slør forsvinner fra overtonene.

 

Konklusjon

Lyden av Beyerdynamic T70p er i særklasse, med fantastisk dynamikk. Spesielt i mellomtoneområdet, som gjør at stemmer og instrumenter låter levende og realistiske.

Til tross for 32 ohms impedans låter T70p definitivt best med en skikkelig hodetelefonforsterker. Først da våkner bassgjengivelsen til live, slik at også elektronisk popmusikk underholder. Alt i alt er dette de beste vi har hørt til under 4.000 kroner, og de eneste i testen som slår referansen B&W P7. Dersom utstyret for øvrig er bra nok.

Også i denne testen: