Klipsch er ingen smågutt. Verken på høyttalermarkedet eller i ren fysikk hva deres produkter angår. Dette er høyttalerprodusenten man går til når man ønsker høyttalere som kan klemme til med høyt lydnivå, uten at det bryter opp i den ekle og skarpe lyden som kjennetegner mange av ”partyhøyttalerne” på markedet. Flere av Klipsch sine høyttalere låter nemlig ganske så rent, hvilket er hvorfor de har klart å vinne gruppetester hos oss, selv når vi ikke har lett etter rene festhøyttalere. Ikke feil om du skal ha noe å nyte favorittmusikken til, men samtidig ønsker å kunne invitere naboene på en heller rølpete grillfest. For ikke å snakke om å kunne tilføre filmopplevelsen en ny dimensjon av gromlyd – uten at det går på bekostning av finessen i dialogene og musikksporet.
KONKURRANSE: Vinn Årets Beste Produkter
En annen fordel med en høytspillende og driftseffektiv høyttaler er at forsterkeren slipper å jobbe så hardt for å få opp lydnivået. Resultatet blir dermed et lydbilde med mindre forvrengning, da forsterkeren ikke må arbeide på smertegrensen. Det kan også bety at man ikke nødvendigvis trenger en veldig kraftig forsterker, hvilket igjen gir flere muligheter når det kommer til forsterkervalg.
Toppmodell
RP-280F er toppmodellen i den nye Reference Premiere-serien, som tar over for den tidligere Reference II. Høyttalermodellen erstatter RF-82 II, og ligner en del konstruksjonsmessig. Det betyr to heftige 8-tommere som tar seg av både bassen og det viktige mellomtoneområdet hvor stemmer og mesteparten av instrumentenes energi ligger. En horndiskant troner på toppen, og øker effektiviteten og det dynamiske overskuddet sett i forhold til en typisk dome. Hornet fungerer nemlig som en akustisk forsterker, slik at man trenger mindre elektrisitet til å drive den.
Hva er nytt?
Mange likheter til tross, er det verdt å merke seg at den nye Reference Premiere-serien har stivere og tyngre kabinetter enn sin forgjenger. Sokkelen i bunnen er ny, og skiller høyttaleren bedre fra underlaget. Den er dessuten konstruert slik at hele kabinettet heller bakover 2 grader. Det ser stiligere ut, og skal hjelpe på lydbildets fokus. Skruehullene er borte, erstattet av skjulte magneter til stoffgrillen. Diskanten har dessuten fått et helt nytt horn, som fremdeles er 90×90 grader, men som nå er sirkulært i midten. Dette skal gi bedre oppløsning enn tidligere, og samtidig økt dynamikk. Videre er hornet støpt i et komprimert gummimateriale som skal fjerne skarphet og øke detaljinformasjonen. Sånt låter ikke feil!
Til slutt er bassporten på baksiden i seg selv formet som et horn. Dette skal gi mindre turbulens når lufttrykk skal skyves ut og inn, og dermed renere lyd.
Bassrefleksporten er formet som et horn, for å minske turbulens.
Unaturlig store ”mellomtoner”
Ikke mange hi-fi-produsenter bruker så store basselementer til å også spille mellomtone, da det kan gi faseproblemer og en veldig snever spredningskarakteristikk i det øvre mellomtoneområdet. Klipsch løser dette elegant ved å skyve delefrekvensen mellom disse og diskantelementet ned til lave 1.750 Hz. For det gjengse diskantelement er dette nærmest som dypbass å regne, men en kompresjonsdiskant med sin ultrakorte ”slaglengde” er ikke som andre diskanter, og takler dette fint.
Innfrir løftene
At et par store Klipsch-høyttalere kan spille høyt er aldri noen overraskelse. Som forventet kan RP-280F spille omtrent så høyt man bare orker. Jeg tok meg selv i å bla tilbake i den musikalske kronologien, og dunke på med den klassiske førsteplata til hardcore-legendene Rage Against the Machine. ”Know Your Enemy” er like fet i dag som den var da albumet kom ut i 1992, og høyttalerne er med på de brutale riffene til Tom Morello fra første øyeblikk. Den dundrende basstromma til Brad Wilk og de funky og stramme tonene fra bassgitaren til Tim Commerford alias Timmy C smeller ut med største selvfølge.
Men det som overrasker er hvor klart det hele fremstår. For selv om jeg aldri har kjent høyttalere fra Klipsch som skarpe, så har ikke delikatesse og oppløsning vært de fremste kvalitetene. Men i tilfellet RP-280F, samtidig som musikken fysisk smeller i mellomgulvet, så står den rappende røsta til Zack de la Rocha klokkeklart ut fra det hele. Dette er rett og slett knallbra lyd!
Forsterker
Da jeg først så den oppgitte følsomheten på 98 dB med én watt inn, som er nesten 10 ganger mer følsomt enn vanlig, så ville jeg finne ut hvordan de klarte seg med en liten forsterker. Utfordringen var å trylle ut gullet med noe så smått som en NAD D3020 til under 4.000 kroner, med sine 30 watt pr. kanal. Og denne kunne drive høyttalerne overraskende høyt. Men det som manglet, var kontroll. Høyt hjelper ikke når det låter tamt, livløst og med slank og ukontrollert bass. Det var imidlertid et artig eksperiment, da man får mer ut av denne forsterkeren med disse høyttalerne enn noe annet jeg tidligere har koblet den til. Men dette er ingen match skapt i himmelen.
Det ble straks klart at til tross for den høye følsomheten, så tigger Klipsch-høyttalerne etter en kraftig forsterker. Vesentlig bedre ble det med Yamahas beste hjemmekinoreceiver, RX-A3040. Med denne våknet høyttalerne virkelig til liv, og fikk en god og varm tonegjengivelse, samtidig som dynamikken og kontrollen ble godt ivaretatt.
Men enda bedre ble det da vi koblet til Hegel H300, vår referanseforsterker under 30.000 kroner, som med sine 2 x 250 watt virkelig holder kontroll på Klipsch-høyttalerne.
Techno
Jeg fortsatte med musikk fra 1990-tallet, og fant frem The Prodigys ”Smack My Bitch Up” fra 1997, spilt via Wimp HiFi-abonnementet med min MacBook Pro tilkoblet H300 via USB. Dagens dubstep og elektroniske dansemusikk kan bare glemme denne dynamikken og dette trøkket, for denne utgivelsen er nemlig ikke overkomprimert. Resultatet er et vanvittig trøkk, som gjør at jeg nærmest får lyst til å erstatte kulegrillen med en flammekaster! Jeg kan fint tenke meg at man kan få tilsvarende lydtrykk og ganske tett på denne opplevelsen med en NAD C375BEE til 10.000 kroner. Dette bør virkelig være en ”match made in heaven”.
Grillen er elegant festet med magnetfester.
Mer raffinert enn tidligere
Men hvordan er høyttalerne sammenlignet med tidligere Klipsch-modeller? Mer ømfintlig musikk avslører dette best. Til unnsetning kommer Melissa Horns fantastiske stemme på sangen ”Innan jag kände dig”. Gitaren klirrer deilig fra krispe, nye strenger, munnspillet brer seg ut i rommet, og stemmen til Melissa kommer ut med et skinn i stemmebåndet som jeg ikke kan huske å ha hørt fra Klipsch før. Heller ikke den dyrere og enda mer enorme RF-7 II gjenskaper overtoneområdet like overbevisende, og de låter også mer farget i bassregisteret. Det enda større søskenbarnet er en helt hinsides høyttaler på alle måter, og blåser når sant skal sies fletta av også RP-280F, men tryller ikke frem alle de melankolske detaljene fra stemmebåndet til Melissa på helt samme måte. Og RP-280F gjengir stemmen også med sjeldent god fylde nedover i bassregisteret, som mindre høyttalere bare kan drømme om.
Hva kan de ikke?
Er det så noe høyttalerne ikke kan? Tja, vi har jo alltids hørt enda mer oppløste høyttalere. Et nærliggende eksempel er B&W 683 S2 til omtrent samme pris. Med enda luftigere diskantgjengivelse og en over hele linja mer nøytral lydkarakteristikk. Men den kan bare glemme dynamikken til Klipsch, som også har en jevnt over større tonegjengivelse.
Ibenholt-fargen er i virkeligheten ikke helt svart, men har et lite brunskjær i lakken, som er vanskelig å se på bilder.
Videre er ikke RP-280F like fyldig og frodig i bassen som tidligere modeller. Folk som liker Klipsch nettopp på grunn av sin ”larger than life” fremtoning kan dermed bli skuffet over at høyttalerne nå viser seg fra en mer behersket side. For selv om de slår hardt som Hulken når de skal, så blåser de ikke i samme grad som tidligere opp musikk som er mikset på en mer nedtonet måte. Tilhører du denne gruppen, er det ingen grunn til å bytte ut dine RF-82. Men i undertegnedes ører er den nye arvtakeren en klar forbedring.
Konklusjon
Når Klipsch har tatt det de har lært fra sine tidligere høyttalere, og tilføyet enda mer oppløsning og stramhet, så bør RP-280F definitivt appellere til mange. Høyttalerne låter strammere enn regjeringens kulturbudsjett, de går dypt i bassen og slår hardt og brutalt når de skal. Klem til med skikkelig rock n roll, og du vil få lyst til å erstatte kulegrillen med flammekaster! Samtidig låter de meget rent og pent når de skal. Tonalt sett er de mer nøytrale enn noen tidligere Klipsch-høyttalere vi har hørt.
Det er få konkurrenter som kan hamle opp med Klipsch når det kommer til dynamikk, råskap og underholdningsfaktor. Derimot finnes det (helst da dyrere) konkurrenter som kan varte opp med enda mer presis holografi, dybde og andre fintfølende hi-fi-kvaliteter (Dynaudio, Sonus Faber, Audiovector, Dali). Men avstanden til disse har faktisk blitt betydelig mindre med den nye RP-serien. Dette er allroundhøyttalere i sin rette betydning, da de virkelig kan spille alt av musikk. Til denne prisen finnes knapt noe mer allsidig, dersom du har plassen.
Høyttalerne kan spille høyt med en svak forsterker, men gjør seg best med 150 watt eller mer.
Se offisiell presentasjonsvideo av Reference Premiere-serien.
*OPPDATERING 10/9 2015*
Opprinnelig skrev vi i testen av RF-7 II skal fases ut. Vi har nå fått beskjed fra Jill Escol, kommunikasjonssjef hos Klipsch, at dette ikke er tilfelle. RF-7 II går videre.
Les videre med LB+
Årets beste tilbud
Tilgang til ALT innhold i 4 uker for 4 kr
LB+Total måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned
LB+ Total 12 mnd
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder (Mest å spare)
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser
Stengt for kommentarer.