: Bowers & Wilkins 683 S2

”Den gamle 600-serien var bra, men den nye er på et helt annet nivå”, sier Bowers & Wilkins om sin nye 600-serie. B&W er en av verdens største høyttalerprodusenter og 600-serien er en meget viktig serie for firmaet. Her henvender man seg til den store skaren av kjøpere som vil ha en meget bra høyttaler, men ikke er innstilt på å betale en formue eller tvinges til å møblere om hele oppholdsrommet for at det skal låte bra. Konkurransen er steinhard, så det gjelder om å ha noe å by på.

Den forrige 600-serien hadde virkelig noe å by på og har solgt i meget stort antall. Serien består av to gulvmodeller, to stativmodeller, to senterhøyttalere som igjen kan kompletteres med tre subwoofere. Det er altså mulig å sette sammen et skikkelig hjemmekinosystem med 600-serien. Jeg har hatt den største modellen 683 S2 på besøk i lytterommet.

Design på godt og ondt
Det er tydelig at det er lyden man har arbeidet med hos B&W, for om vi skal beskrive utseendet er det ikke direkte nytenkning som regjerer. Det er ”klassisk” design med et meget firkantet vinylkledt kabinettet. Trefiner blir helt enkelt for dyrt, mener man hos B&W om man skal bygge en konkurransekraftig høyttaler i prisklassen. Finishen er matt hvit eller black ash, den hvite er ok, men den svarte er faktisk ganske kjedelig.

B&W kjører med bi-wiring terminal, i og for seg av god kvalitet. Jeg vet ikke hvorfor, jeg tror få har doble eller bi-wiring høyttalerkabler til høyttalere av denne kaliber. Det er kanskje et salgsargument, men det er mange år siden det virkelig var relevant.

Kjører du med single-wire kabler dropper du metallbøylene mellom terminalene. Hva som helst er vel bedre å bøyle med, egentlig. I rettferdighetens navn skal ikke bare B&W lastes for dette, de aller fleste i prisklassen fortsetter gjenstridig med denne løsningen.

Fin teknikk
Det er altså noe annet som gjør denne høyttaleren til noe ekstra. Diskanten, med en nautiluspipe for å ta hånd om utstrålingen bakover på beste måte, har lånt teknikk fra CM10 og har en membran med aluminiumdome. Dessuten har man med teknikk fra 800-serien gjort en avkobling fra kabinettet slik at diskanten sitter med et slags fjærende oppheng. Det forhindrer at resonanser fra kabinettet forplanter seg til diskantelementet og forstyrre de små luftbevegelser som et diskantelement utfører.

Mellomregisteret er som vanlig for B&W produsert med membran av flettet Kevlar med belagt bakside og av FST-type, noe som betyr at det ikke har noen vanlig kantoppheng, men kun en skumring på membranens bakside som styrer bevegelsen. Det er nå etter hvert en klassisk B&W løsning som man benytter i alle dyrere modeller

Basselementet er av sandwichtype med en aluminiummembran i to lag. Med det vil man ta bort resonanser og få en renere bass samt en mer sømløs overgang til mellomregisteret. For alle elementer har man jobbet med å flytte opp de ulike elementenes resonansfrekvens så langt bort fra elementenes hørbare arbeidsområder som mulig. Det gir mindre forvrengning og en renere lyd, samtidig som man kan benytte et enklere og mer faseriktig delingsfilter.

Det er faktisk ikke småsaker det handler om lydmessig, og etter min mening har B&W prioriteringene i rett rekkefølge på denne høyttaleren. Og jeg skal ikke klage for mye over designen heller, takket være et fint utført frontgitter med det typisk gule mellomregisterelementet til B&W, får høyttaleren karakter og skiller seg ut fra mengden av høyttalere med tradisjonelt utseende på en positiv måte. I hvit finish, altså.

Lyden er viktig
Her har B&W funnet en fornuftig, ganske rapp og spenstig bass, selv om den ikke oppleves som voldsomt dyp. Vi får en ganske fullmatet lyd som i sin karakter minner en del om den CM10 jeg nylig hadde på besøk. Altså en høyttaler som er harmonisk over hele frekvensregisteret og spiller med kraft, snert og mye spilleglede.

Her er en luftig og åpen diskantgjengivelse som oppleves noe mykere og mer behagelig enn tidligere fra B&W, akkurat som på CM10. Man har gjort noe med diskantgjengivelsen som jeg tror tidligere kritikere av den noen ganger omstridte B&W-diskantgjengivelsen, vil sett pris på. Her oppleves diskanten mer harmonisk, og for prisklassen er det virkelig bra, helt enkelt.

Mellomregisteret er meget velartikulert og klarer for eksempel sangstemmer og tale fra radio meget bra. Det er langt fra alle høyttalere som klarer å gjengi radionyhetene på en måte hvor stemmen blir troverdig eller hvor man i det hele tatt kan høre hva som sies.

Konklusjon
Bowers & Wilkins 683 S2 er en meget vellykket oppdatering i den fremgangsrike 600-serien. At firmaet utvikler teknikk for high-end og implementerer det i de lavere prisklassene gir fine forutsetninger for vellykkede høyttalere som man er i stand til å betale for. Hele serien har blitt bedre på alle plan og 683 S2 ligger lydmessig i toppskiktet i prisklassen. Utmerket!