: Canton Reference 3K

Canton er en av Tysklands store stoltheter innen hi-fi, hvor det dreier det seg om å fortelle den fulle og stramme sannheten. Enten det er Beethoven, Wagner eller Rammstein som står på den taktfaste menyen, så skal musikken gjengis med pinlig nøyaktighet. Ingen snarveier godtas, en sannhet som bare blir mer fremtredende jo høyere opp i prisklassene man kommer. Vi har i det siste blitt godt kjent med Cantons rimeligere høyttalere, og flere av dem har imponert oss. Men det er i high-end-klassen produsenten trives aller best.

Les: Slik plasserer du høyttalerne

Med en prislapp på over 100.000 kroner for et par er Reference 3K definitivt high-end. Klassen hvor man forventer at høyttalerne kan vekke døde artister fra graven for en privat intimkonsert, hvor et stykke historie males utover et holografisk lerret, og ens egen oppfatning av tid og rom nærmest går i oppløsning. Alt annet enn fantastisk er skivebom, noe som krever upåklagelig dynamikk, en nærmest uendelig mengde klangfarger, mens forvrengning forvises ned i de dypeste avgrunner. Noe skal man da ha igjen for å brenne av husholdningens sparekonto og en del av pensjonen på et par høyttalere!

Svære greier

Reference 3K er ikke den største modellen – den æren går til Reference 1K – men den er likevel en stor koloss som rager 115 cm over gulvet og huser to 22 cm (8,5”) basselementer. Vekten på 56 kilo per høyttaler betyr at det er sterkt frarådet å håndtere høyttalerne alene!

 

Det første som slår meg er det massive kabinettet. Det er åpenbart solid laget, og det er akustisk optimalisert med kurvet frontplate som motvirker diffraksjoner i de høye frekvensene. Korte lydbølger vil på en flat frontplate vandre frem og tilbake langs platen, krasje inn i hverandre og skape faseforvrengning. Det blir verre jo bredere frontplaten er, og på en såpass stor høyttaler er det derfor en fordel å bue den. Veggene er fem centimeter tykke og består av flere lag for å hindre resonanser. Hvis du synes jeg snakker teknisk og mekanisk om kabinettene, er det fordi det er følelsen de vekker. Hele utførelsen er gjort ut ifra funksjon, og til tross for høyglans svart eller hvit pianolakk er det nok få som vil betrakte høyttalerne som vakre. Ønsker du interiørdekor, se heller i retning Raidho XT-2, Sonus faber Olympica III eller Audiovector SR3 Avantgarde Arreté.

Oppbygning

Membranene til bass- og mellomtoneelementene er hovedsakelig aluminium, delvis keramikkbehandlet og tilsatt tungmetalliske wolfram-partikler. Dette skal gi optimalt forhold mellom stivhet og vekt og dessuten ekstra innvendig demping. Alt i musikkens tjeneste, for å la tonene strømme ut så upåvirket som mulig. Diskanten er for øvrig også i keramisk aluminium, men uten wolfram.

 

I delefiltrene brukes kretskort med lite egenresonans, og intern kabling er holdt på et minimum, hvor selve kablene er spesialutviklet for Reference K-serien.

I tillegg til terminalene på baksiden finner man to broledere som kan kobles forskjellig for å gi mer eller mindre diskant eller mellomtone ut ifra lydmessige preferanser. I vårt nokså dempede rom funker det best i nøytral posisjon.

Om plassering

Reference 3K går dypt i bassen, men Canton lover at de ikke er veldig kravstore med tanke på plassering i forhold til bak- og sidevegger. Dette mye takket være bassrefleksporten med en spesiell bølgeleder som sprer lydbølgene bedre og reduserer turbulens i munningen av bassporten.

Likevel, når man har med en så stor høyttaler å gjøre, som går såpass dypt i bassen, så er det viktig å jobbe med plasseringen. Det gjelder å få strammest mulig bass, kombinert med et best mulig stereoperspektiv. Tett mot veggen kan gi mye bass – kanskje litt for mye og svulstig – men et flatere stereoperspektiv. Langt ut på gulvet gir gjerne slankere bass, mens lydbildet blir større og dypere.

I vårt testrom, som måler ca. 7 x 4,5 meter, funker høyttalerne best rundt 1,1 meter til hver sidevegg målt fra midten av diskantelementet, og med frontplaten 1,7 meter til bakveggen. Ønsker du et best mulig utgangspunkt å jobbe ut ifra i ditt eget rom, kan du sjekke plasseringskalkulatoren hos cardas.com.

Ein, zwei, drei!

Så musikk. Høyttalerne står for anledningen koblet til elektronikk fra Ayre, der den digitale mediespilleren og digitalkonverteren QX-5 Twenty (100.000 kr) er koblet i kjede med forforsterkeren KX-R Twenty (300.000 kr) og den 2 x 200 watt kraftige effektforsterkeren VX-R Twenty (250.000 kr). Jada, galskap, jeg veit. Men pokker, som det settet låter! Og når man tester dyre høyttalere, så vil man høre hva de virkelige er gode for med optimalt utstyr. Noe man får til gagns med Ayre-settet.

Høyttalerne viser seg som helt rå på klassisk musikk. Jeg nevnte Wagner, og det er da operaen Valkyrien som gjelder. For måten høyttalerne fyller rommet med tonene fra Royal Philharmonic Orchestra på strammeste vis er verdt et kapittel for seg selv. Valkyrierittet, den mest kjente delen vi kjenner fra utallige filmer, gir nesten trang til å gå i givakt. Høyttalerne gir ikke tegn til å nøle, der trompeter, tromboner og valthorn smeller ut av høyttalerne, mens tubaer og pauker dundrer løs i dypbassregisteret. Lysere blåseinstrumenter og cymbaler svever i toppen, og brer seg utover i det todimensjonale planet. Musikken blir levende som med få andre høyttalere, det låter som om en militær invasjon er på vei inn i rommet.

Høyttalerne tar også elektronisk, rytmisk musikk på stående fot. Den nye sangen Anoche av det sære hiphop-fenomenet Arca er en slags krysning mellom hiphop og klassisk musikk, med spansk sang i midten av et fantastisk stort og åpent lydlandskap og tung, deilig bass. Canton-høyttalerne får det frem på særdeles heftig vis, presentert i et gigantisk lydbilde. Høyttalernes største styrke er det store landskapet som uanstrengt fyller rommet, fritt for maskerende pukler og svulster.

Arcas spansksyngende stemme kommer vektløst ut, svevende og vakkert. Overgangen fra mellomtone til diskant er helt sømløs, stereoperspektivet er dønn spikret, og til tross for høyttalernes høyde kan man sitte ganske nærme uten å miste perspektivet. Dette fordi diskantelementet sitter i ørehøyde under mellomtonen. I praksis kan man sitte like nærme Reference 3K som de langt mindre Audiovector SR3 Avantgarde Arreté (83.000 kr) og Sonus faber Olympica III (100.000 kr).

En sammenligning

Til sammenligning er ikke Olympica III fullt så luftig i overtonene. De mindre Sonus faber-høyttalerne er mer mellomtonefokusert, slik at musikken får en mørkere klangfarge. Reference 3K har kanskje ikke helt samme fokus i midten som Sonusene, bredden og dybden på lydbildet er overlegent hos tyskerne. Dette gjentar seg med Daft Punks friske diskolåt Lose Yourself to Dance, hvor Canton folder ut lydbildet et ekstra hakk. Igjen, stemmen til Pharell Williams er nok enda et lite hakk bedre plantet i midten hos Sonus faber, men Canton fyller rommet på en helt annen måte.

Canton er også mer lineær fra mellombassen og nedover, slik at bassinstrumenter puster mere. Basstromma krangler mindre med bassgitaren, det er dessuten mer tyngde nedover og låter i det hele tatt mer uanstrengt, spesielt ved høyt lydnivå.

De langt mer kompakte Audiovector SR3 Avantgarde Arreté har med sine bånddiskanter enda litt mer luft helt i toppen, Reference 3K gruser dem når det kommer til tyngde i bassregisteret. I prisklassen rundt 100.000 kroner er det ikke mange som slår Canton-ene når alt legges sammen, da de er så gjennomført gode på alt.

Tysk mot tysk

Lydmessig bringer Reference 3K minnene tilbake til Elac FS 509 VX JET, en annen stor tysk high-end-høyttaler som vi testet tilbake i 2012. De har de samme styrkene, nemlig et gigantisk lydbilde med ekstrem åpenhet og presisjon. Elac-enes bånddiskanter gir dem en fordel helt øverst i overtoneområdet, men Canton-ene drar enda mer nytte av sine store basselementer, hvor vi følte at Elac-ene var noe behersket i mellombassen.

Uansett hva jeg putter på av musikk, så kvitterer høyttalerne med å gi like mye dansefot som å massere følelsessansene. Bare innspillingen er bra, vel å merke. En overkomprimert popproduksjon får ingenting gratis her.

 

Om forsterkere

Høyttalerne trenger ikke et kjempedyrt forsterkersett for å låte glimrende. De er lettdrevne nok til å funke med en integrert forsterker som Denon PMA-2500NE (20.000 kr) eller Hegel Röst (20.000 kr), bare man holder lydnivået innenfor hva naboen finner akseptabelt. Vi fikk også en aha-opplevelse med forforsterkeren Hegel P30 (40.000 kr) sammen med effektforsterkeren H20 (35.000 kr), og enda mer kjøtt på beinet med McIntosh MA7000 (kostet 60.000 kr da den var i handel). Har du akustikkproblemer kan dessuten Arcam SR250 (34.000 kr) med Dirac romkorreksjon gjøre underverker. Men med Ayre-settet kom vi enda tettere på musikken, med flere detaljer og ble nærmest trollbundet. Høyttalerne leverer i stor grad ut det de får inn.

Konklusjon

Canton Reference 3K er en stor høyttalermodell, med tilhørende storslagen lyd. Den er ikke redd for å dundre løs når det gjelder og virkelig massere kroppen med trykkbølger! Men den låter like bra lavt, noe som slettes ikke gjelder alle store høyttalere. Bassen er dyp og deilig, den er superkjapp, og lydbildet presenteres på holografisk og utstrakt vis. Musikkstil spiller liten rolle, høyttalerne bryr seg fint lite om du liker klassisk, flamenco, metal eller hiphop.

Det finnes høyttalere med enda luftigere overtoner, og det finnes de med enda et enda mer markert sentrum av lydbildet. Men når man legger alt sammen, står Reference 3K seg som et høyttalerpar som låter fantastisk nærmest uansett. Legg til at de er lettere å plassere enn størrelsen tilsier, og saken burde være grei.

La det likevel være klart, at selv om høyttalerne kan dundre løs og rocke brakka, så gir de ingenting gratis i mellombassregisteret. Er du fan av for eksempel Klipsch eller JBL, så vil muligens Canton være for nøytrale. Og har du en liten stue, bør du nok se etter noe mindre.

«Canton Reference 3K er en stor høyttalermodell, med tilhørende storslagen lyd. Den er ikke redd for å dundre løs når det gjelder og virkelig massere kroppen med trykkbølger.»