: Arcam FMJ SR250

Noen elsker hjemmekino med flest mulige kanaler og høyttalere, andre mener stereo er best. Sistnevnte blir gjerne kalt purister, selv om det i virkeligheten ofte dreier seg om at man rett og slett ikke har plass eller ork til å fylle stua med høyttalere.

Les: Slik plasserer du høyttalerne

Ønsker man stereo med best mulig lyd og er villig til å betale en del for det, så består markedet i hovedsak av minimalistiske forsterkere, selv om de gjerne kan ha digitale innganger – og noen kan strømme musikk via nettverk. Men hva hvis man vil koble til Blu-ray-spiller, TV-dekoder og spillkonsoll, med høyoppløste filmlydformater? Da trenger man HDMI-innganger, og det er en mangelvare i stereomarkedet. Svaret blir fort å kjøpe en surroundreceiver og bare bruke to av forsterkerutgangene. Da har du betalt for en bråte komponenter og kretser du ikke bruker, og en stereoforsterker vil derfor som regel alltid låte bedre enn en surroundreceiver til samme pris, fordi budsjettet tillater dyrere komponenter, og med plass til en ryddigere layout av kretsene.

Fyller et hull

Arcam fyller et hull med SR250. En stereoforsterker – eller i virkeligheten en receiver, siden den har FM- og DAB-radio – med intet mindre enn sju HDMI-innganger som alle støtter de nyeste Ultra HD videoformatene. Den kan strømme musikk via nettverket, og den har til og med en svært påkostet romkorreksjon. Også til subwoofer, og receiveren kompenserer for avstandsforskjeller mellom høyttalerne og subwooferen. En hjemmekinoreceiver uten surroundlyd, om du vil.

Bedre HDMI-lyd

Med HDMI-innganger får man lyd rett fra Blu-ray-spilleren. Problemet er at standarden ikke i utgangspunktet er laget for lyd, men video. Det finnes ingen audioklokke i HDMI, i stedet klokkes lyden etter videoklokken, som ikke matematisk går opp med lydformatenes 44,1 og 48 kHz samplingfrekvenser. Resultatet er jitter, eller forvrengning som følge av små tidsfeil i den digitale avlesningen. Da jeg besøkte Arcam i Cambridge i fjor, viste de meg målinger av populære surroundreceivere, som hadde over 50 ganger mer jitter på HDMI enn vanlige digitalkonvertere har med koaksial eller optisk overføring. Dette er noe av grunnen til at slike receivere sjeldent låter veldig bra på musikk.

Arcams folk har selv jobbet hardt og nøye med jitterproblematikken på HDMI, og omsider oppnådd tusen ganger mindre jitter enn de verste receiverne. Vi snakker fem picosekunder mot verstingenes 5.000. Normale stereo-DAC-er ligger på 100 eller mindre, med koaksial eller optisk overføring. Vi fikk noen lyddemoer, og lot oss imponere av hvor rent og åpent det hele låt fra Arcams receivere.

Avansert romkorreksjon

Et rent lydsignal er vel og bra, men en fordel surroundreceiverne har som de fleste stereoforsterkere mangler er digital romkorreksjon, som automatisk tilpasser høyttalerne til rommets akustikk. Receiverne kan dermed bøte på noen av sine svakheter. Problemet er at skikkelig romkorreksjon krever heftig prosessering, derfor er de fleste korreksjonssystemer unøyaktig og korrigerer stort sett med EQ, og ikke for rommets etterklangstid.

Arcam benytter på sin side romkorreksjon fra svenske Dirac. Et selskap som har utviklet en meget sofistikert romkorreksjon, som måler og kompenserer for stående lydbølger i rommet, feilplasserte høyttalerelementer, tidlige og sene refleksjoner, slik at både frekvens- og transientresponsen blir best mulig. En nøyaktig metode trenger regnekraft, gjerne mer enn man kan putte inn i en vanlig receiver. I tilfellet Dirac benyttes faktisk mer regnekraft enn det som finnes i den mest hardbarka PC-en man kan kjøpe. Hvordan gjøres dette? Det hele er faktisk ganske genialt.

En målemikrofon kobles til PC eller Mac. Dirac-programmet installeres og kjøres, hvorpå høyttalernes respons i rommet måles.

På skjermen vises den faktiske frekvenskurven høyttalerne lager i rommet. I tillegg ser man Diracs ønskede frekvenskurve. Denne kan du modifisere, hvis du for eksempel ser at høyttalerne tydelig har en dupp eller topp et sted i det øverste frekvensområdet og mistenker dette er gjort med vilje, kan det være greit å bevare dette, slik at man bevarer klangkarakteren høyttalerprodusenten bevisst har valgt.

Superdatamaskin

Kjør kalibrering, og magien starter. For nå sendes målingene fra din PC via internett over til Diracs laboratorier. Her står det en lynrask superdatamaskin, som nøysomt analyserer alt som er målt, og regner seg frem til en kompensasjonskurve som både tar hensyn til frekvens, rommets etterklangstid og stående bølger. Denne kurven fôres tilbake til PC-en, som så sender den videre til Arcam-receiveren som bare trenger minimalt med datakraft. Vipps, så har du et av de mest sofistikerte romkorreksjonssystemene som er skapt!

90 watt Klasse G

Ellers byr Arcam SR250 på 2 x 90 watt effekt, som setter den i klasse med Denon PMA-2500NE (2 x 80 W) og Hegel Röst (2 x 75 W), som begge beviser at watt ikke er alt, da de holder kontroll på det meste. I tilfellet SR250 bruker denne såkalt Klasse G-forsterkning. Dette er et system som bruker to strømforsyninger i stedet for bare én, hvor den første strømforsyningen opererer i ren Klasse A, som er reneste måten å gjengi et musikksignal på. Bare hvis det er nødvendig, altså ved kraftige transienter og når man spiller veldig høyt, vil den andre strømforsyningen aktiveres. Denne skrus på ved en lavere spenning enn den faktisk opererer i, slik at den overtar stafettpinnen på en myk måte, slik at man slipper tidsforvrengning mellom der den ene stopper og der den andre overtar. Resultatet skal være at det hele tiden høres ut som en ren Klasse A-forsterker, uten ulempen med ekte Klasse A, hvor mesteparten av effekten til enhver tid kastes bort på varme.

Andre funksjoner

Ønsker du ikke å bruke medfølgende fjernkontroll kan du styre receiveren med appen Arcam Control for iOS, eller har du styringssystem fra Crestron eller Control4 er disse kompatible. Musikk kan strømmes over via appen MusicLife eller hvilken som helst annen som støtter Universal Plug and Play (UPnP).

I tillegg til både FM og DAB+ har receiveren internettradio. Enklest strømming får du fra Spotify, som receiveren har innebygd. Da bruker du bare Spotify-appen du kjenner fra før, og velger SR250 som lydkilde. Du kan også strømme fra mobilen via Bluetooth, og Arcam lover at de også har jobbet hardt med å få ned støy og forvrengning på denne annenrangs lydoverføringsmetoden.

Lett å bruke

Receiveren er enkel i bruk, best tilgang får du ved å koble den til en TV og bruke skjermmenyen. Den er ikke veldig lekker, men den funker fint. Her kan du stille forsinkelse og delefrekvens til høyttalere og en eventuell subwoofer, velge digitale eller analoge tilkoblinger til hver inngang, størrelse på høyttalere, delefrekvens, og mye mer. Har du brukt en hjemmekinoreceiver, vil du kjenne igjen innstillingene.

Romkorreksjonen er enkel å gjennomføre, med fint grafisk grensesnitt. Pass spesielt på at mikrofonen står på stativ i ørehøyde ved lytteposisjon.

Musikkappen MusicLife funker bra til å strømme musikk, det være seg fra nettverksharddisk, internettradio og faktisk også musikktjenesten Tidal. Grensesnittet er ryddig og ordentlig, men hvis du har en favoritt UPnP-app, kan du fint bruke den. Enklest er som sagt Spotify, da receiveren har Connect-funksjon.

Kremlyd

Selv foretrekker jeg å lytte til musikk gjennom min Macbook Pro og programmet Audirvana Plus, hvor all musikk sendes bit-perfect til DAC-en. I dette tilfellet må Mac-en kobles til SR250 med optisk digitalkabel, siden det ikke finnes noen USB-B-inngang.

Med SR250 tilkoblet et par av våre favoritthøyttalere, nemlig Sonus faber Olympica III, og uten romkorreksjon aktivert, gjengis musikken fra Tidal med et meget distinkt stereoperspektiv, og musikken har en ro over seg som jeg ikke hørte med den rimeligere, men nesten like kraftige forsterkeren Rotel A14. Wilcos rufsete Locator kommer ut med en luftigere bass og klarere slagverk enn med Rotelen, og en grov elgitar gjengis med detaljene som gjør den barsk, men på en mykere måte. Det er i det hele tatt mindre forvrengning her, og med bedre basskontroll. Man hører det videre på LeAnn Rimes’ Love Line, med en snerten kassegitar oppå saftige akustiske trommerytmer og føtter som tramper. Og LeAnns stemme i midten, med både luft og fylde.

Hør Tidal-spillelisten vi har brukt her

Denon PMA-2500NE (20.000 kr) maler med en bredere pensel enn Acram-en. Bassen er større, varmere og fyldigere, og lydbildet brer seg mer utover i rommet. Men det er samtidig mindre distinkt, hvor Arcam SR250 er strammere. Kobler vi så til Hegel Röst (20.000 kr) er denne enda et hakk strammere og bedre dypbasskontroll enn Arcam-en. Man hører det spesielt på musikk med tunge, heftige rytmer som rapper ScHoolboy Q’s Groovy Tony, eller post industrial-prosjektet Puscifers Life of Brian (Omniflux Mix), hvor bassrytmene er tyngre og enda litt strammere. Det er likevel klart at SR250 hører til i liga med forsterkerne fra Hegel og Denon, det blir mye smak og behag hvilken man foretrekker.

Rommet korrigeres

Men så har vi denne Dirac-romkorreksjonen, som er Arcams svar på Spinal Taps legendariske utsagn: ”Denne går til 11!”. Jeg måtte gå litt frem og tilbake her, da det låt litt for flatt og analytisk når Dirac fikk velge frekvenskurven helt selv. Jeg endte opp med å sette ønsket frekvenskurve til å i stor grad følge den målte frekvenskurven, bortsett fra i bassregisteret som jeg lot Dirac rydde helt opp i. Da blir frekvensresponsen mest lik hva Sonus faber ønsker, mens det er mest tidsfeil og stående bølger som ryddes opp i.

Med Dirac aktivert blir ikke bassen bare strammere, den integreres perfekt og blir i ett med musikken. Stereoperspektivet blir så stort, åpent og sømløst, at man nærmest må måpe litt. Klangmessig låter det fortsatt som Sonus faber, det er bare at lydbildet er mye større og helt sømløst. Og film låter meget involverende, selv i stereo, hvor lyder panoreres perfekt fra venstre til høyre i lydbildet, mens dialogene er upåklagelig integrert i sentrum. Og, ja, det låter like fantastisk med HDMI som med noe annet.

Fikser problematiske
høyttalere

Jeg har i det siste testet Raidhos fantastiske gulvhøyttaler XT-2. Et av få ankepunkter med denne er at den har så mye energi i bassen, at den må stå svært langt ute på gulvet for ikke å gi problemer i rommet. Dirac fikser det lett som en plett. Med Arcam SR250 kan jeg man plassere disse høyttalerne som man ønsker, nemlig inntil bakveggen, uten problemer. Høyttalerne har en liten dupp i overgangen mellom mellomtonen og diskanten. Denne korrigerer jeg noe, men ikke helt. Raidho har nemlig bevisst valgt å dra ned litt ved delefrekvensen, men ved å dra den litt opp kommer sangstemmer og dialoger litt bedre frem, slik at det hele kommer nærmest i perfekt balanse.

Konklusjon

Hva gjør man hvis man ønsker komplette tilkoblingsmuligheter inkludert HDMI, men ikke er interessert i surroundlyd? Arcam har svaret, med stereoreceiveren SR250. Komplett med en bråte HDMI-innganger med ekstrem lav digital forvrengning er den klar til å servere lyden fra Blu-ray-spilleren, spillkonsollen eller TV-dekoderen, på reneste vis. Det er lenge siden vi har hørt så ren og oppløst lyd fra film!

Men det er musikk den virkelig blomstrer på. 90 watt per kanal kan virke lite, men forsterkeren har nok strømreserver til å drive det meste med glimrende kontroll. Og den kan absolutt spille høyt nok i de aller fleste sammenhenger.

Som en bonus har den et av markedets mest avanserte romkorreksjonssystemer, Dirac, med en superdatamaskin i ryggen som gjør fjernkalibrering over internett. Det ryddes opp i lydbildet tilsynelatende uten å skape nye problemer. Høyttalere som ellers er vanskelig å plassere i forhold til vegger og møbler, kan du sette der du ønsker dem, kjøre kalibreringen, og bli svært så fornøyd med resultatet.

Med en app kan du strømme musikk, også fra Tidal, eller bruk innebygde Spotify Connect. Her er så å si alt, inklusive DAB+, dette er rett og slett en receiver like komplett som den låter fantastisk.

Det eneste vi savner er litt mer dypbasskontroll, som man kan fikse med en god subwoofer.