: Wadia 581 SE

Skeptikere vil gjerne ha det til at enere og nuller er de samme uansett avspiller, nemlig at digitalt er feilfritt og således låter en CD aldri noe bedre i en dyrere avspiller. Og i tilfelle det gjør det – for skråsikre bedrevitere liker å gardere seg – er det ikke digitalteknikken sin skyld. Nei vel. Da kan vi hevde med samme sviktende autoritet, tesen om at rødvin er det samme uansett produsent, fordi den inneholder de samme stoffene uansett.

Praksis og teori kan som kjent være svært så forskjellig, noe erfaringene vi har gjort med tester av CD-spillere beviser til fulle. Digital signalbehandling av informasjonen på en CD, er ikke alltid like feilfri i alle avspillere. Selv om signalet er aldri så digitalt, er det som regel store hørbare forskjeller på gode og dårlige CD- og DVD-spillere, hvor mye av forskjellen kan tilskrives den digitale signalbehandlingen.

Slikt vet man på ingeniørhold hos alle produsenter av digitale kretser, og ingen er mer klar over det enn de som skal konstruere en feilfri avspiller basert på avanserte digitalkretser. Wadia er en av få produsenter som bare lager lydkilder. De har spesialisert seg på avspilleutstyr, og har bygget seg et renommé som en av de mest oppegående utviklerne og produsentene av CD- og SACD-spillere.

Wadia lager utelukkende påkostede spillere med egenutviklet programvare og unike løsninger. Og i høy prisklasse. Småskala produksjon av avansert teknologi er alltid kostbart, og siden Wadia knapt har hørt ordet kompromiss, koster CD-spillerne deres litt mer enn den gjengse CD- eller DVD-spiller. Faktisk koster de grassat mye mer, men det merkes da også.

Store forskjeller
I en CD-spillere er det mange faktorer som skal fungere prikkfritt sammen, for et optimalt resultat. Billige spillere er ikke særlig raffinerte. En enkel avspillemekanikk og digitalkretsløp er bygget innenfor Red Book-standarden som alle CD-spillere må tilfredstille. Dessverre er det ingen garanti for suksess.I Wadias spillere er ingen ting overlatt til tilfeldighetene. Der er alt fra mekanikk, kabinett, elektrisk skjerming og så gar føttene under spilleren samstemte. Og viktigst av alt, er digitalteknikken av en annen verden.

Eksemplene på videreutviklet teknikk er mange, bare de siste månedene har vi testet eksotiske CD-spillere fra Esoteric, Burmester, Marantz, McIntosh og nå Wadia. Alle med det til felles at de spiller musikk med en tilstedeværelse og en realisme som en DVD-spiller kjøpt på Rimi bare kan drømme om.

Tilpass spilleren
Wadia kan levere en utbyggingsmodul til spilleren som har kontakter for til sammen fire digitalinnganger på baksiden. Da kan spilleren benyttes uten forforsterker, og man kan i stedet koble den rett i en effektforsterker, med andre kilder koblet til spilleren, som da fungerer som forforsterker. Man kan velge avspilleformat fra fjernkontrollen, og spilleren har tre valgbare digitalalgoritmer man kan velge blant. Den første algoritmen kalt A, er langt å foretrekke, fordi spillerens digitalfilter da ikke påvirker lydkvaliteten i det hele tatt, men her er det rom for å eksperimentere seg fram.

Direct Injection
Et av Wadias varemerker har vært en knusktørr og ytterst korrekt klangkarakter, med heidundrende mektig dynamikk. En dynamikk som på et godt anlegg, blir så fysisk at man skjelver i knærne og kjenner fyllingene i tennene løsne. Få andre CD- eller SACD-spillere er i samme liga, hva musikkdynamikk angår, og få andre har den samme husveltende dypbassen som en Wadia-spiller. Derfor kommer det ikke som noen overraskelse at Wadia 581 besitter alle disse kvalitetene, men med en svært vesentlig forskjell.

Den nye spilleren har noe jeg aldri har hørt fra en Wadia tidligere, nemlig en tiltalende organisk og mer nyansert musikkpresentasjon. Musikken puster mer, tonene oppfattes som mer vektløse, og dynamikken er bedre nyansert. Særlig mikrodynamikk, hvor de små klangforskjellene smelter sammen med variasjoner i tonehøyde og styrke. Der, akkurat der, er spilleren langt mer troverdig enn sine forgjengere. Denne svært så lettflytende nærmest legato måten å gjengi musikk, minner om den forbilledlige Marantz SA-7S1, som har de samme kvalitetene, men med litt mindre aggressiv dynamikk. Men for å få utnyttet hele potensialet i Wadia 581 SE, bør man holde volumet over to tredeler av full utgangsspenning. Ellers forsvinner litt av nerven i musikken. Dynamikken oppfattes som mer utvannet, men holder man seg opp mot full utgangsspenning – over 65 på tegnruten-  er Wadia-spilleren kanskje den beste spilleren vi har testet på dynamisk kontrast. Litt av kontrasten dempes når spilleren kobles via en separat forforsterker, men plugget direkte i McIntosh MC501 på 500 w eller Adyton Cordis 1.8 på 350 w, blir det som å koble et lystgassanlegg til en bilmotor. Det røsker skikkelig i hyssingen.

Spilleren ble også koblet rett i et par aktive Martin Logan Purity med innebygget 200 w forsterker og da forsvant et lite slør fra musikken. Lydbildet ble glassklart og superfint detaljer, og spilleren fikk fram flere av de finere klangnyansene som gjør musikken enda mer levende for lytteren. Strykere fikk med ett mer bunnklang, noen vil si at de lød mørkere, men Wadia-spilleren hentet snarere fram mer av instrumentenes egenart. Kontrabasser, pauker og trommer vokste skala, men enda mer interessant var måten spilleren gjenga mikrokontraster i bassdynamikken på. Vibrasjoner fra kontrabassers strenger fikk flere klangnyanser når spilleren ble koblet rett i effektforsterkeren. Og det samme skjedde i resten av frekvensområdet. Kvinnevokaler som sopranen Renee Fleming eller Sophie Zelmani, tok et steg fram i rommet. Som kanskje ikke fikk den samme tredimensjonale dybden som samme opptak på Esoteric P-03 og D-03, men var mer overbevisende i måten den fikk fram kontrasten i de mangeartede klangene i lydbildet. Noen vil helt sikkert foretrekke Burmeser 061 eller Maranz SA-7S1 på akustisk musikk, fordi den har mer av den glatte silkeaktige teksturen som gjør for eksempel klaver, strykere og blåseinstrumenter så innsmigrende vakre å låne øre til, men Wadia-spilleren virker ærligere. Også de mindre skjønne klangfargene kommer fram, her skjules intet for lytteren. Ei heller i diskanten hvor den – i særdeleshet på SACD –  fullstendig parkere sine konkurrenter. Med total oppløsning og en grenseløst utstrakt luftighet.

Konklusjon
Lydkvaliteten er i referanseklasse, det samme er den tillitvekkende konstruksjonskvaliteten. Dessverre  er prisen også av høy klasse, det gjør Wadia 581 mindre tilgjengelig enn den burde være. Noe som fører til at få har muligheten til å høre hvilken åpenbaring CD- og SACD-avspilling kan være på et optimalt tilpasset anlegg. Med Wadia 581 SE får man musikken plettfritt og uforfalsket gjengitt, og kobler man spilleren direkte i forsterkeren, løftes lydkvaliteten ytterligere til nøye høyder.