Når det kommer til bildekvalitet har Panasonic vært «regjerende mester» siden i fjor, da vi kåret toppmodellen LZ2000E til beste TV i high-end klassen. Nå har vi endelig fått arvtageren MZ2000E i hus, og forventningene står i taket til hva japanerne har klart å klekke ut av ytterligere forbedringer.

Panasonic MZ2000 – Design

Rent utad er MZ2000 veldig lik forgjengeren LZ2000: Panasonic har ikke sett behov for å endre særlig på designoppskriften siden forrige generasjon. Det innebærer en mørk og diskré innramming, med et høyttalersystem fra Technics montert på undersiden og baksiden av skjermen. Skjermen gir et solid kvalitetsinntrykk når vi skrur den sammen, selv om det er tydelig at de ekstra høyttalerne bidrar til å gjøre TV-en litt større.

Brukervennlighet og finesser

I motsetning til Philips og Sony med sine Google TV-er, kjører Panasonic sitt eget brukergrensesnitt som de kaller MyHomeScreen. Det er kjapt, enkelt og oversiktlig, og byr på et greit utvalg av apper. Vi liker at menylinjen ligger nederst på skjermen uten dekke til hele bildet.

Viaplay, Disney+ og Apple TV+ er med, men HBO Max lar vente på seg. I tillegg savner vi lokale strømmetjenester som NRK TV-appen.

Panasonic-skjermen henvender seg til entusiastene, som antageligvis har plenty av videokilder koblet til uansett. Med en Apple TV 4K eller lignende kan du bøte på de manglende appene.

Tilkoblingsmulighetene er greie nok, med fire HDMI-innganger. Men som på forgjengeren LZ2000E er det bare to av disse som har fullverdig støtte for VRR og 4K/120Hz. Dette gjelder for øvrig både Sony og Philips i denne testrunden, så Panasonic er ikke alene om dette.

For gamerne der ute tilbyr Panasonic en egen Game Control Board med masse tilgjengelige innstillinger. De har også laget en egen «True Game» bildemodus for spill som sjalter ut all unødvendig bildebehandling for å sikre lavest mulig forsinkelse. Vi målte denne til 9.3 millisekunder (4K/60), hvilket er lynraskt.

Panasonic MZ2000E støtter rikelig med videoformater, i form av både Dolby Vision IQ, Filmmaker Mode, HDR10+ Adaptive og HLG Photo (stillbilder i HDR-kvalitet). Og hvis du ikke nøyer deg med de innebygde Atmos-høyttalere, kan den også sende lydsignalene til kompatible lydplanker via HDMI eARC.

Merk: Siden bare to av inngangene støtter HDMI 2.1, og en av disse også fungerer som lydreturkanal (eARC), vil du bare ha én inngang ledig for en avansert videokilde når du bruker eARC.

Bildekvalitet

MZ2000E har fått en viktig oppgradering i år, i form av det nye «MLA» OLED-panelet fra LG Display. Den såkalte Multi Lens Array teknikken består av mikroskopiske linser som gir en kraftig økning i lysstyrke. Samme teknikk brukes også i Philips OLED+908, samt LGs egen toppmodell G3, og gir imponerende resultat.

Vi ble regelrett blendet da vi så Panasonic-skjermen på messe tidligere i år, derfor var det spennende å se hvordan ytelsen tar seg ut i praksis. Og lysstyrken er som forventet meget sterk: Vi målte MZ2000E til 1450 nits kontinuerlig i et lite 10 % vindu –  den høyeste lysstyrken av de tre testdeltakerne!

Panasonic klarer også opptil 440 nits med fullskjerm hvit. Dette er nok til å levere en saftig punch i HDR-effektene, samtidig som skjermen har rikelig med lysstyrke til sports-titting på dagtid.

Dessverre er det kun 55 og 65 modellene av MZ2000 som leveres med det ekstra lyssterke MLA-panelet. 77-tommeren må nøye seg med Pro-panelet fra i fjor, som har en mer ordinær lysstyrke på rundt 1000 nits. Det samme gjelder for øvrig lillebroren MZ1500.

Panasonic har alltid vært kjent for sin fenomenale fargegjengivelse, og dette inntrykket holder seg med MZ2000. Den leverer akkurat som forgjengeren meget korrekte farger.

Målekurvene er imponerende rette: Delta-verdiene for avvik i både SDR- og HDR-modus er en studiomonitor verdig(målt med Calman Autocal fra Portrait Display).

MZ2000 gjengir testbildene våre med rike og fyldige fargenyanser, og en skikkelig smell i de lyse HDR-effektene.

Denne gangen får Panasonic imidlertid sterk konkurranse av Sony A95L, som med sitt Quantum Dot OLED-panel klarer å skvise ut enda mer intense og nyanserte kulører.

Forskjellen er ikke stor, likevel er det tydelig at Sony-konkurrenten har ørlite grann mer punch i farger og kontrast, og klarer å gjengi et bredere spekter av fargenyanser, uten at metningen blir overdreven.

Glatte bevegelser

MZ2000 har ellers en flott evne til å få alle typer bildemateriale til å se skarpe og detaljerte ut. Bildebehandlingen håndteres av videoprosessoren HCX Pro AI, som optimaliserer bildet på en skånsom og effektiv måte.

Når det kommer til bevegelser, er det tett løp mellom de tre testdeltakerne, men Panasonic-skjermen imponerer her også. MZ2000E gir veldig korrekt gjengivelse på alt fra spillefilm til sportsinnhold. Vi liker spesielt godt Cinema-bildemodusen, som jevner ut bevegelsene samtidig som den bevarer skarpheten under hurtige panoreringer.

Lydkvalitet

På lydsiden kommer Panasonic rustet med et Dolby Atmos-kompatibelt høyttalersystem fra Technics. Det tar litt plass, og gjør selve TV-skjermen mer klumpete, men kan være et godt alternativ til en separat lydplanke.

Lydbildet fra den kompakte TV-skjermen er imponerende stort og bredt, og vi får en liten, men tydelig surroundeffekt når F1-biler ljomer forbi, eller når helikopteret virrer over hodene våre.

Lyden kan beskrives som fyldig og velbalansert, med en sterk og klar stemmegjengivelse som kommer skikkelig ut og fram mot oss i godstolen. Technics-systemet har også rikelig med bass, som gir bra fundament til både musikk og lydeffekter.

Konklusjon

Panasonic MZ2000E er akkurat som forgjengeren en svært solid og gjennomført TV med glitrende bildekvalitet og imponerende lyd. Her kan du være sikker på at filmen eller serien vises med stor respekt for studio-originalen.

Samtidig er konkurransen tøffere enn noensinne, og til tross for topptrimmet OLED-panel med blendende lysstyrke, mangler MZ2000 noe av fargeprakten til toppmodellen fra Sony (A95L).

Panasonic-skjermen fortjener helt klart en anbefaling, samtidig er vi litt nysgjerrige på hva bilde-ingeniørene deres kunne tryllet frem, om også de fikk kloa i et «QD» OLED-panel …

Også i denne testen: