Philips var kanskje de som oppfant begrepet bevegelseskompensering, og har levert glatte og jevne bilder helt tilbake til tjukk-TV-ens glansdager. I disse HD-tider er det kanskje enda viktigere siden detaljer vises med en utrolig skarphet og dybde.

Philips fortsetter sin avrundede designtema også på denne modellen, som virker nesten ufarliggjørende med sine myke linjer. Den leveres med en lekker svingbar glassokkel som standardutstyr. TV-en har ikke all verdens tilkoblinger og finesser, men fungerer godt for de som skal ha en god flerbruks TV.

Brukervennlighet
Innstillingsassistent i starten gjør det lett å stille inn bildet etter egne preferanser og koble til eksterne enheter. Menysystemet er langt fra brukervennlig, og generelt er menyer kranglete og uoversiktlige med mye unødvendig trykking for å komme dit man vil. ”Såpestykke” fjernkontrollen er også veldig designpreget, der brukervennligheten og direktefunksjonalitet er ofret for utseende.

Bildekvalitet
Som vanlig forsøker Philips å overbevise oss i installasjonsmenyen om at mer er bedre, der vi blir bedt om å velge mellom to bildehalvdeler. Men vi vet at de mest moderate innstillingene faktisk gir et bedre utgangspunkt. Med TV-en i standard modus går vi umiddelbart inn og slår av eller reduserer de aller fleste funksjoner i bildemenyen. Vi liker å begynne forfra, og prøve funksjoner en og en.

Denne gedigne 52 tommeren er nådeløs, og viser alt fullstendig utilslørt selv med moderate innstillinger. Litt svulmende kontrast og overmettet fargegjengivelse rettes raskt i menyen, og vi forsetter deretter med å utforske de mer avanserte finessene. Dette blir en smakssak, der personlige preferanser avgjør endelige resultater, men man oppnår svært gode bilder med lite støy i bildet med bildefunksjonene på minimum.

Skjermegenskapene er bra, og panelet har en jevn og fin lysdistribusjon over hele flaten. Betraktningsvinkelen er også veldig bra på dette panelet, noe som gjør den familievennlig.  LED baklyset gir også et bra kontrastomfang, og TV-en har faktisk et imponerende svartnivå. Det gjør skjermen også godt egnet til filmbruk.

Lydkvalitet
Lydgjengivelsen fra Philipsen er ikke noe å rope hurra over – bassen er slank og det er ikke særlig futt i overtonene heller. Lyden blir litt ”lukket” og lite engasjerende. Når det er sagt er ikke Philips dårligere enn gjennomsnittet på lyd.

Konklusjon
Philips trenger å forenkle seg i forhold til dagens avanserte og uoversiktlige menysystem. Denne relativ enkle TV-en mangler mye av funksjonene til de dyrere nett-TV-ene, men står ikke noe tilbake når det gjelder bildekvalitet. Et godt panel, sammen med avansert bildebehandling gjør denne TV-en til en god allrounder!

Også i denne testen: