Sonys 2010-modell har heldekkende frontglass og kan leveres med en spesiell sokkel som tillater skjermen å  ”tiltes” bakover, noe som gjør den velegnet for plassering på lave bord og hyller i tråd med designtrenden om dagen. Designmessig gir den definitivt B&O-vibber, men byggekvaliteten står ikke helt i samme stil: Det skrangler litt i plastbakstykket ved høye volumer, noe som ikke er like imponerende.

Brukervennlighet
Sony har valgt å felle inn sine kontakter på baksiden, slik disse ikke bygger nevneverdig ut. På den annen side blir tilgangen mindre god ved veggmontering.  Fjernkontrollen er litt morsom da den kan legges opp/ned på bordet uten at knappene blir nedtrykt. Dette understrekes videre av at Sony har plassert en ekstra av/på knapp på baksiden av fjernkontrollen for å gi den et minimalistisk preg. Like fullt er den en aldri så liten ”murstein” som føles unødvendig stor og litt upraktisk. En del av knappene man ikke bruker så ofte kunne med fordel vært skjult bak et panel.

Bildekvalitet
Førsteinntrykket av Sony-skjermen er briljante farger og skarpt bilde med skikkelig smell i, og en relativt jevn fargebalanse. Ganske så bra opp av esken, med andre ord.  Men heller ikke Sony er helt fri for oppbrytninger i bildet når kameraet beveger seg, og det merkes også her at tv-en har et visst etterheng i kjappe bevegelser i bildet i standardmodus.

Sony-skjermen har likevel helt klart flere styrker enn svakheter. Svartnivået er meget bra – vesentlig bedre enn Grundig  og Sharp, om enn ikke like bekmørkt som LG. Det som trekker opp med Sony er den litt mindre speilblanke skjermoverflaten som reflerekterer mindre lys enn LG og Sharp i lyse omgivelser. Fargegjengivelsen er nærmest lytefri etter en liten reduksjon i metning. Bevegelseskompenseringen arbeider også meget presist, uten flimmer eller andre problemer.

Kontrastomfanget i skjermen er meget bra, med masse detaljer i svart og mer enn tilstrekkelig lysstyrke for de lyse scenene. Sony har heller ingen synlige problemer med lyslekkasje fra panelet, slik vi ser på Grundig og delvis på Sharp.

Lydkvalitet
Sony gir en relativ klar og fin tv-lyd. Ikke så slagkraftig bass, men veldig klar og åpen i diskant og brukbar mellomtone som gjør at stemmer kommer godt ut. Lyden vrenger riktignok litt på høyt volum, men kan spille vesentlig høyere enn de andre skjermene i testen. Et minus er at bakpanelet skramler en del med høye voluminnstillinger. Sony har likevel totalt sett testens bedre lydgjengivelse.

Konklusjon
Sony har levert en TV med generelt gode grunninnstillinger, og utover det at kontrast og farger må modereres noe, er det svært lite å sette fingeren på hos KDL-46NX700. Glimrende bevegelseskompensering gjør at tv-en trives med raske bilder som sport og action. Flott brukergrensesnitt og god lyd bidrar også i positiv retning. Bare litt synd at den eksklusive sokkelen er ekstrautstyr.

Også i denne testen: