LG 47LE850 er en tv som skiller seg ut i mengden. Den er like tynn og lekker som de andre LED-skjermene i testen, men kan by på ”ekte” LED-baklys med lokal dimming, noe som gir langt bedre lyskontroll enn den kantmonterte varianten. Det er ganske imponerende med tanke på at bak-LED-skjermer ofte blir 2–3 ganger så tykke som varianten med kant-LED. Skjermen gir et glatt inntrykk med sitt heldekkende frontglass, dog får vi en litt ”plastic fantastic”-følelse da både frontglasset og siderammen er i akryl og ikke ekte glass. Det blanke glasset er heller ikke uten svakheter, da det reflekterer rommet som et speil!

Brukervennlighet
Den betjeningsmessige komforten ved denne tv-en drar heldigvis opp kvalitetsinntrykket. Fjernkontrollen er helt grei, med store og tydelig merkede knapper og tydelig skille mellom volum og andre navigeringsknapper. Den ligger godt i hånden og man blir raskt fortrolig med dens funksjoner. LG har gode og intuitive menyer med store og lettleste ikoner. Skal vi pirke på noe, så virker oversettelsen til norsk noe mangelfull, da det forekommer feil navn på noen innstillinger. I likhet med Grundig har også LG valgt bakovervendte kontakter som krever en del plass, og kan by på problemer  ved veggmontering av tv-en.

Bildekvalitet
Tradisjonen tro har LG gått for et bilde med mye kontrast og relativt høy lysstyrke opp av esken, i kombinasjon med generelt overdrevne farger. I standardmodus er både kontrasten og fargemetningen altfor høy. Dette gjør at bildet svulmer litt og har en generelt litt for varm fargetone. Rødt blir ildrødt, nesten oransje, og hudtoner blir litt solbrente. Skjermens kinomodus gir derimot langt mer naturlige bilder. LG har i likhet med Grundig og Sharp flere bildeinnstillinger som gjør mer vondt enn godt. Den aktive støyreduksjonen er det første man bør slå av for å unngå tåkete bilder under bevegelse. Det merkes som et slør foran bildet som holder seg i ro mens bildet beveger seg, og skaper en slags ”hinne” mellom seeren og bildet. Men etter litt trimming i menyene, først og fremst ved å slå av mange av de aktive bildebehandlingsfunksjonene, viser LG seg å ha et meget raskt bildepanel. Bevegelseskompenseringen med 200 Hz jobber svært effektivt, og gir bilder uten etterslep.

Det er spesielt på svartnivå at LG-skjermen skiller seg ut. LG kan vise helt mørke bilder uten synlige problemer med lyslekkasje eller blåaktig svartgjengivelse. Den beholder også detaljene godt i mørke områder, noe som gjør den svært velegnet til filmtitting i dempet belysning. En meget god allround-tv, med andre ord.

Lydkvalitet
Lyden i LG-tv-en er langt under pari. Slank og tynn lyd uten nevneverdig bass engasjerer ikke akkurat seeren. Den får heller ikke frem talen like godt som for eksempel Grundig, og virker mer som et nødvendig onde enn en lydmessig portal inn i handlingen. Dette er tydeligvis prisen man må betale for en superslank tv i dag.

Konklusjon
LG leverer her en tv som langt på vei gir ”det beste fra to verdener” både når det gjelder design og bildekvalitet, og som har høyt potensial både som film- og sportsskjerm. Vi endte opp med en kontrast rundt 90, og ved å skru av en del funksjoner som støyreduksjon og lyssensor, redusere fargemetningen noen hakk og finjustere lysstyrken litt, så gir denne skjermen meget gode bilder. Brukergrensesnittet er veldig intuitivt og bra, og fjernkontrollen brukervennlig. Lyden er derimot langt under hva vi forventer av en tv i denne prisklassen.

Også i denne testen: