Ikke er den bare smal og fin, men materialvalget i form av børstet, silkematt svarteloksert aluminium gir denne skjermen fra Grundig et tidløst og eksklusivt preg. For de som foretrekker et lysere utseende er den også tilgjengelig i sølv. TV-en er også utstyrt med en tiltalende vridbar sokkel i glass. Baksiden er også i metallutførelse, noe som gjør at den ytterligere skiller seg fra plastikkskjermene der ute. Fine Arts 46 har heller ingen blank akrylfront som gir irriterende gjenskinn, noe som effektivt hindrer refleksjoner fra lyskilder.

Brukervennlighet
Foruten sideinngangene er kontaktene bakovervendte, noe som krever litt plass ved en eventuell veggmontering. Tv-en har heller ingen fysisk av/på bryter. Fjernkontrollen står ikke helt i stil med den designorienterte TV-en. Den har litt små knapper og navigeringsknappen i form av en joystick fremstår ulogisk og plundrete. Det er fort gjort å trykke feil og bytte kanal når man befinner seg inne i menyene.  Den er også litt treg i oppstart. Et stort pluss er USB opptaksfunksjon som gjør at man kan ta opp programmer og avspille innhold som bilder, film og musikk.

Bildekvalitet
Førsteinntrykket er at Fine Arts er litt mørk, og med en litt svulmende hvitgjengivelse, noe som skyldes en litt for høyt stilt kontrast. Fargene er også litt i sterkeste laget i standardmodus. Mange vil likevel kunne trives godt med denne bildegjengivelsen i det daglige. Ellers er grunnjusteringen til Grundig en god «allround» innstilling med litt sterke, men likevel godt balanserte farger, med blant annet naturlige hudfarger.

Grundig Fine Arts 46 er utstyrt med et Samsung panel og side-LED som baklyskilde. Kontrastomfanget er bra på dette apparatet, selv om det er litt igjen til de beste apparatene fra Samsung. Dette skyldes selvfølgelig at Samsung besitter den beste panelteknologien selv. Panelet lider også av en del «hotspotting», det vil si at en del lys fra LED-bakyset slipper ut i ujevne mengder på panelet, noe som er synlig i form av litt lysere flekker på panelet i mørke scener. Men i praksis med vanlig tv-bilder er ikke dette et problem.

Når det gjelder bilder i bevegelser er ikke Grundig helt med på leken når det går riktig fort for seg på fotballbanen. Den lider av et visst etterslep i bildet og de mest høyoppløste fargene har en tendens til å viskes ut når kameraet panorerer. Det viste seg at synderen var den digitale støyreduksjonen DNR, som bør slås helt av.

Lydkvalitet
Denne tynne TV-en har ganske klar lyd, men den har samtidig nokså begrenset lydstyrke som gjør den litt tam i store stuer. Det er ingen skikkelig kraft eller trøkk å snakke om og det hele blir litt tamt. Lyd har vært et av Grundigs varemerker tidligere, og vi håper at de søker tilbake dit de en gang var.

Konklusjon
Kvalitetsfølelsen er stor på Fine Arts 46. Grundig har likevel et bildepanel med litt begrenset kontrast i forhold til de beste, og krever derfor at man må justere litt etter lysforholdene i rommet. Derimot er fargeinnstillingene gode, og tv-en gir suveren skarphet med HD-kilder. Skal man se på raske bilder må man slå av DNR i bildebehandlingen for få et bra bilde. Lyden er midt på treet, og fjernkontrollen er noe plundrete. Ellers en utsøkt design-tv med gode prestasjoner i de fleste tilfeller.

Også i denne testen: