Samsung S90C er arvtageren til S95B – Samsungs første QD-OLED TV. Den imponerte mange i fjor med sin briljante fargegjengivelse. Årets modell har veldig mange likhetstrekk med forgjengeren.

Samsung S90C vs. LG OLED C3: Design

Ingenting å utsette på utseendet: Begge disse OLED-skjermene er superslanke. Både Samsung og LG er pene å se på rent eksteriørmessig, og står på en sentral fot som tar liten bordplass.

I våre øyne er det likevel Samsung som utmerker seg med et hårfint slankere og mer strømlinjeformet utseende. S90C er faktisk enda tynnere enn LG C3 målt på selve OLED-panelet. Den står på en sentral fot som er veldig enkel å montere, da den klikkes på plass helt uten skruer.

Samsung S90C vs. LG OLED C3: Brukervennlighet og finesser

Begge de sørkoreanske TV-produsentene er blant de flinkeste i klassen når det kommer til finesser, og både S90C og OLED C3 er meget velutstyrte i så måte. Likevel er det klare forskjeller i brukeropplevelsen, og det hele starter med fjernkontrollen.

Samsung S90C kommer med en bitteliten fjernkontroll som vi kjenner fra de øvrige modellene. Den er dessuten oppladbar via solceller og USB-C, mens den mer klumpete LG-kontrollen bruker utskiftbare batterier.

S90C bruker Tizen, Samsungs eget brukergrensesnitt, som byr på et raskt menysystem med et bredt utvalg av apper. Her finnes en mengde strømmetjenester man kan boltre seg i, inkludert Samsung TV+ som byr på en rekke gratis TV-kanaler.
Begge TV-ene kan også fungere som en «hub» til smarthjemmet, der en egen startskjerm gir oversikt over tilkoblede enheter rundt om i hjemmet.

Så hvilket brukergrensesnitt er det beste? Her vil nok meningene være delte, men vi opplevde regelmessig Samsungs Tizen som litt mer «snappy», med effektive menyer og litt kjappere respons på fjernkontroll-trykkene. LGs WebOS er ingen sinke den heller, men iblant kreves det flere trykk for å komme dit man vil.

Tilkoblingsmuligheter

Samsung og LG er omtrent like dyktige når det kommer til gaming-finesser og tilkoblingsmuligheter. S90C støtter HDMI 2.1 standarden med 48 Gbps båndbredde på alle de fire inngangene. Det betyr at du har rikelig med tilkoblingsmuligheter for både spillkonsoller og annet avansert tilbehør – inkludert en eARC (lydretur) til ekstern lydplanke.
Både Samsung og LG-skjermen har en bildemodus for spill, inkludert en egen «Game bar» med dedikerte innstillinger. Her er også støtte for VRR (Nvidia G-Sync og AMD Freesync). Mens LG støtter skjermfrekvenser opp til 4K/120Hz, går Samsung helt opp til 4K/144Hz, noe som vil tiltale PC-gamerne.
Samsung klokker inn med en input lag på 10 ms – blant de raskeste vi har målt.
Når det kommer til formatstøtte, er ikke Samsung helt på høyde med LG. S90C støtter ikke Dolby Vision til verken film eller gaming, og må derfor nøye seg med aktiv bildebehandling (såkalt tone-mapping) for å sikre optimal kontrast.
Selv om vi vet at god bildebehandling delvis kan kompensere for dette, hadde vi gjerne sett at Samsung åpnet for Dolby Vision de også! Hører dere, Samsung?

Bildekvalitet

Når vi sammenligner Samsung S90C med LG OLED C3, er det helt klart flere likheter enn forskjeller. Selv om teknikken i panelene er noe annerledes, har begge skjermene de typiske kvalitetene vi forbinder med OLED generelt.
For det første er svartnivået bekmørkt! Det gjør at mørke scener og bakgrunner blir ordentlig kullsvarte over det hele, uten de typiske ujevnhetene vi er vant til på LCD-skjermer med baklys.
Dette mørke «bakteppet» gjør igjen at alt som oppstår ut fra mørket – automatisk får en veldig god kontrast. Dette alene er nok til at bildeopplevelsen får et skikkelig løft, og kommer du for eksempel fra en eldre LCD-TV, vil du garantert få hakeslepp!

Lysstyrke

Samsungs QD-OLED skjerm har imidlertid et synlig fortrinn når det kommer til lysstyrke. Den generelle lysstyrken er litt høyere, og i tillegg har de lyseste HDR-effektene en tendens til å «poppe» litt mer. Dette bekreftes også av målingene vi gjorde.

Samsung S90C leverer rett over 1000 nits i et 10 % testvindu, mens LG-skjermen stopper på cirka 800 nits. Samsung får også målbart høyere kontrastforhold som følge av dette.

Lysmålingene i hvitt forteller imidlertid bare halve historien. Samsung S90C klarer nemlig også å gjengi primærfargene rødt, grønt og blått med en imponerende intensitet, som klart overgår LG. De fremstår klare, rene og sterke over et bredt spekter av fargenyanser, og det gir et imponerende fargevolum.

Samtidig er fargene velbalanserte, uten overdreven metning. Dette er spesielt tydelig når vi ser fargerike serier som Formel 1: Drive to Survive, eller golf-dokumentaren Full Swing, for eksempel. For å si det på en annen måte: Ferrari-ene ser litt rødere ut, og gresset blir litt grønnere via Samsung-skjermen, uten at det føles overdrevet på noen måte – snarere mer ekte.

Bredere innsynsvinkel

De to OLED-skjermene har også klare forskjeller når det kommer til innsynsvinkel. Selv om LG-skjermen har utmerket kontrast, får den litt skjevere fargebalanse når bildet betraktes fra siden.
Det er ikke nødvendigvis noe man merker legge til isolert sett, men likevel tydelig når man ser de to skjermene ved siden av hverandre, og er spesielt merkbart på blant annet hudtoner.

Samsung S90C klarer nemlig å bevare den samme gode fargegjengivelsen, nesten uansett vinkel, og det kommer godt frem på for eksempel hudtoner. Det betyr i praksis at man kan sitte langt ute til siden, for eksempel ved spisebordet og likevel oppleve nøyaktig det samme bildet som når vi sitter i sofaen rett foran TV-en.

Særegen pikselstruktur

Det er likevel en ting man bør være oppmerksom på, relatert til hvordan QD-OLED panelet tegner opp bildet på. De såkalte subpikslene med røde, grønne og blå farger er stablet ovenpå hverandre i triangelform. Denne strukturen kan skape noen synlige «linjer» av rødt og grønt.

Enkelte TV-tittere kan være mer følsomme for dette enn andre, og effekten er mest synlig på nær avstand (1,5 meter). På mer normale sitteavstander smelter pikslene sammen til et sømløst bilde.

Lydkvalitet

Samsung S90C utmerker seg med en relativt klar og god lyd. De undermonterte høyttalerne har en relativt slank og lys klangbalanse, men lykkes med å få stemmene godt ut og fram. Her er også en grei fylde i bassen som bidrar til et OK inntrykk av rytmer og lydeffekter. Vi blir ikke blåst overende av lydtrykket, men til innebygd TV-lyd å være er det helt greit.
LG har imidlertid lykkes med å få litt fyldigere lyd ut av sin TV. C3-modellen har betydelig fyldigere bass, og kan spille høyere enn Samsung-konkurrenten. Når vi spiller Taylor Swifts Reputation fra Netflix på høyt volum, kan man høre at det fyller rommet bedre enn Samsung.

Lydinntrykket går med andre ord i klar favør av LG C3. Uansett vil nok de fleste få lyst til å oppgradere med en separat lydplanke på et tidspunkt. Begge TV-er støtter Dolby Atmos gjennom HDMI eARC kontakten.

Konklusjon

Med årets nykommer S90C har Samsung meldt seg på i OLED-kappløpet for alvor, og produsert en verdig utfordrer til LGs populære C3-serie. Selv om LG har bredere formatstøtte og litt bedre lydkvalitet i våre ører, har Samsung en klar fordel på bildekvaliteten.

Begge OLED-skjermene presterer å levere en meget nyansert fargegjengivelse og knallsterk kontrast, som virkelig bringer frem detaljene i velproduserte filmer og serier. Du tråkker ikke feil med noen av disse to.
Likevel er det ingen tvil om at Samsung greier å klemme ut det lille ekstra med sin særdeles voluminøse fargegjengivelse.

Det er akkurat nok til at Samsung S90C klarer å ta innersving på LG C3 i denne duellen.

Også i denne testen: