test: Philips 65OLED803

Lenge før mange av dagens produsenter hadde laget sin første ”tittekasse” var Philips etablert som en av de tyngste TV-aktørene – bokstavelig talt. Det vet alle som har prøvd å løfte en gampetung 32 tommers Widescreen bilderørs-TV!
Mye har skjedd siden den gang, men Philips spiller fortsatt en viktig rolle i TV-jungelen.
De har også trofast fanskare som får en tåre i øyekroken hver gang vi omtaler produktene deres. Det var derfor med en viss grad av andektighet vi mottok deres nyeste kreasjon, 65OLED803 til test!

65OLED803: Design
Med fare for å bli litt nostalgiske, så er det nok å ta et øyekast på 65OLED803 for å se hvor langt TV-utviklingen har kommet de siste 4-5 årene. Som OLED-skjermer flest er den slank og lekker, men her er det virkelig kjælt for detaljene. Til og med Philips-logoen er fjernet, eller rettere sagt flyttet til den ene foten. Så langt vårt blikk kan bedømme, har Philips lykkes usedvanlig bra med formgivningen.

Brukervennlighet og finesser
Philips 65OLED803 kommer med to fjernkontroller – den klassiske tosidige med tastatur på baksiden, og den nyere minifjernkontrollen. Sistnevnte er langt mer ergonomisk enn den første. Fjernkontrollene er for øvrig IR-baserte, og du må være relativt treffsikker for at TV-en skal reagere på kommandoer. Flere av konkurrentene har gått over til Bluetooth-baserte fjernkontroller, hvor man ikke er like avhengig av å ”peke og trykke”.
Vårt testeksemplar av 65OLED803 kom lastet med den gamle Android 7.0 Nougat operativsystemet, men Philips har kunngjort at de snart vil rulle ut en oppdatering til 8.0 versjon. Inntil videre er derfor brukererfaringene veldig like som andre Philips-modeller, men det merkes at 803-modellen har en litt råere prosessor om bord. Navigering mellom menyene, eller oppstart av apper som Netflix går merkbart raskere enn på 65OLED873.

Bildekvalitet
Fellesnevneren for alle TV-er som bruker 4K OLED-panel er at bildekvaliteten holder meget høy kvalitet. Det kan vi slå fast etter å ha testet det meste som kan ”krype og gå” av OLED-skjermer den siste tiden. Samtlige imponerer med en formidabel kontrast, perfekt innsynsvinkel og blekk-aktig gjengivelse av svart. Utfordringen for produsentene er at OLED-skjermene blir veldig like. Med tilnærmet identiske bildepaneler er det bare nyanseforskjeller i bildebehandlingen som skiller dem fra hverandre. Hvilken TV som er ”best”, avhenger derfor av personlige preferanser.

Philips 65OLED803 bruker siste generasjons OLED-panel, pluss deres nyeste bildeprosessor (P5 series 2). Philips hevder de kan tilby den råeste bildebehandlingen, og er spesielt stolte av bildemodusen ”Vivid” (Livlig). Men spør du oss, kunne den like gjerne hete ”MORE POWER”! Her brukes all den tilgjengelige prosessorkraften til å kreere et skarpere, mer kontraststerkt og fargerikt bilde. Puristene vil nok rynke litt på nesa av all den ekstra bildebehandlingen, men det gir definitivt en ekstra piff til bildematerialet.

Sammenlignet med LG OLED65B8, en annen utmerket OLED-skjerm, fremhever Philips flere detaljer, og med skarpere konturer rundt objektene. Bevegelsene er også superglatte, der LG B8 viser tendens til rykk og napp. Philips har som forventet også vesentlig sterkere farger.
En visuelt flott og gjennomført serie som Suits blir enda mer livaktig via Philips-skjermen. Originalmaterialet er 1080p SDR, men i dette tilfellet minner det mer om 4K HDR! La gå at rollefigurene ser litt ekstra solariumsbrune ut, og at Donnas voluminøse hårmanke har fått en ekstra rød Wella-behandling: Hele poenget med denne Vivid-innstillingen er å skape et bilde med ekstra trøkk, og det lykkes den med.

65OLED803 har også mer snusfornuftige bildemoduser å by på, inkludert den mer fargenøytrale Film-modusen så vel som proffmodusene ISF Natt og Dag. Men med mye av bildebehandlingen skrudd av, forsvinner også mye av den unike gnisten som TV-en har å by på. Uten støyreduksjon fremviser får bildet påfallende mye MPEG-støy, og bevegelsene blir veldig stakkato. Du VIL ha litt ekstra bildeprosessering i dette tilfellet.

Vi bytter til science fiction filmen Ready Player One i glassklar HDR-kvalitet fra UHD-Blu-ray. Philips-imponerer her også, men det er tydelig at de har valgt en litt annen bildeestetikk enn LG OLED B8, og favorisert maksimal kontrast over detaljer. Philips har mer trøkk i de lyseste partiene, slik som sollys, flammer, lysrefleksjoner og lignende. Samtidig er det tydelig at noen av detaljene ”brenner ut” og blir usynlige. Likeledes i mørke partier, opplevde vi at noen grå detaljer druknet i sort. Her gjør både LGs OLED-modeller så vel som Panasonics FZ800/FZ905 en bedre jobb med å bevare detaljene.

Ambilight
Philips 65OLED803 har en unik finesse som ingen av konkurrentene kan matche. Vi snakker naturligvis om Ambilight, som får veggen bak TV-en til å lyse opp i alle regnbuens farger. Noen elsker det, andre hater det. Vi mener det absolutt kan bidra til å heve opplevelsen, og samtidig gjøre seansen mer behagelig for øynene. Ambilight fungerer således veldig fint i kombinasjon med OLED. Du kan selv velge om lyset skal følge handlingen dynamisk, mer rolig eller bare gi et statisk bakgrunnslys. Nytt på årets modeller er at du også kan utvide lyset rundt om i rommet, ved hjelp av Ambilight Hue fargelyspærer. Det kan gi en ekstra stemning til en romantisk film, så vel som å gi ekstra adrenalin til action, sport og spill.

 

Lydkvalitet
Philips kunngjorde nylig at de samarbeider med engelske Bowers & Wilkins på lydsiden, men så langt er det bare storebror OLED+ 903 som har fått nyte godt av dette. 65OLED803 må klare seg med et enklere ”down-firing” høyttalersystem, pluss en ekstra basshøyttaler på baksiden. Lyden er da også relativt fyldig, og TV-en kan spille både høyt og rent, men det kan ikke måle seg med klarheten fra OLED903+. Setter du pris på god innebygd TV-lyd kan det absolutt være verdt å betale ekstra for toppmodellen.

Konklusjon
Konkurransen er tøff i premium-segmentet, men Philips 65OLED803 skiller seg ut med sin potent miks av egenskaper. Designmessig er dette en av de lekreste TV-ene vi har sett i år, og bildekvaliteten er virkelig av det kruttsterke slaget. Phillips-skjermen får det meste av TV-innhold til å se fantastisk bra og livaktig ut, selv om den ikke er den mest nøytrale vi har sett. Vil du ha en pinlig korrekt ”studiomonitor” til filmklassikerne finnes det bedre valg der ute, men til variert TV-titting er dette en av de morsomste TV-ene vi vet om i øyeblikket.