: Panasonic TX-L65WT600 4K

Panasonic har alltid vært forbundet med god bildekvalitet. Tusenvis av bildeentusiaster verden over har trykket deres enestående plasma TV-er varmt til sitt bryst. Dessverre får vi neppe se en plasma med 4K-oppløsning i handelen: Høye produksjonskostnader og tøffere energikrav førte til at Panasonic fra og med desember 2013 stoppet all produksjon av plasma.

2014 blir derfor året hvor OLED og LED med 4K oppløsning er satt i høysetet, og Panasonic er fast bestemt på å hevde seg i TV-markedet også i fremtiden. Spørsmålet er om deres nye våpendrager, high-end TV-en TX-L65WT600 har arvet tilstrekkelig med ”plasma-gener” til å feie sine konkurrenter av banen?

TX-L65WT600
Så lenge vi ser bort fra en 152” plasma og et 20” nettbrett, er TX-L65WT600 Panasonics første offisielle TV-modell med 4K oppløsning. Med 3840 x 2160 bildepunkter fordelt over 65 tommers skjermdiagonal er dette en TV som henvender seg til kresne filmentusiaster. Bildepanelet er LCD-basert, med kantmontert LED-baklys. Byggekvaliteten er solid, og sokkelen festes til TV-en med kraftige braketter – ikke noe ”plastic fantastic” her. TV-en er også litt tykkere i dybden enn mange andre – antageligvis for å sikre tilstrekkelig kjøling av komponentene. Selve rammen rundt skjermen er derimot slank og blank, og gjør TV-en ganske diskré til 65 tommer å være. Det eneste vi ikke liker er den lysende stripen på undersiden av skjermen, som er en designgimmick vi gjerne kunne vært foruten.

Brukervennlighet og finesser
I tillegg til den skarpe oppløsningen er Panasonic-skjermen velutstyrt på smart-siden. Populære apper som Youtube og Netflix er enkelt tilgjengelige via skjermmenyen. Panasonic sitt nye skreddersydde menysystem Home Screen lar deg selv arrangere innholdet på startmenyen slik du vil ha det. For eksempel er det en smal sak å legge opp en snarvei til Netflix rett på startskjermen.

TX-L65WT600 kommer med to fjernkontroller. Standardfjernkontrollen har bakbelyste knapper, som er til stor hjelp i ”kinomørket”. Den andre fjernkontrollen er en mindre modell med trykkfølsomt panel. Denne brukes til å navigere i smartmenyer og nettleser. Pekeflaten gjør det relativt enkelt å flytte musepekeren rundt om på siden, men den er ikke like intuitiv å bruke som LGs Magic Remote pekefjernkontroll.

Panasonic reklamerer med at man kan surfe i 4K-oppløsning. Det kan man også, men det spørs om det ikke er bedre å koble til en datamaskin og heller bruke TV-en som monitor. Lastingen av nettsider går nemlig relativt sakte, og selv om kvaliteten på tekst og bilder ser flott ut, virker det ikke helt som TV-ens prosessor er dimensjonert for oppgaven med å vise nettsider i så høy oppløsning.

Bildekvalitet
Smart-tjenester kan man alltids oppgradere, men bildet er det vanskeligere å forandre på. Med en pris på over 50.000 kroner er Panasonic TX-L65WT600 blant de dyreste 4K TV-ene i sin klasse. Hvor god er bildekvaliteten?

Panasonic hadde for anledningen sendt oss en PC lastet med 4K videoklipp fra Eurosport HD, som vi koblet til via Displayport-inngangen. Og fordelen med 4K formatet blir med en gang åpenbar: Vi kommer rett og slett mye tettere på handlingen. I det Sebastien Loeb suser forbi i sin blodtrimmede rallybil, må vi omtrent dukke for ikke å få steinspruten i ansiktet! Bildet er definitivt sylskarpt. Panasonic-skjermen utmerker seg også ved å bevare denne skarpheten under bevegelser. Dette er ingen selvfølge når bildet inneholder så mye informasjon, og vi er generelt imponert over bildebehandlingen på TX-L65WT600. Den legger ikke til for mye kunstig skarphet for å imponere, slik noen av konkurrentene har en tendens til å gjøre.

Alle som kjøper en 4K TV i dag må beregne å se mye Full-HD materiale på skjermen. Derfor er det viktig at TV-en gjør en god oppskaleringsjobb – nærmere bestemt regne ut de ekstra pikslene som behøves for å fylle skjermen. Her gjør Panasonic en klart godkjent jobb, men den når ikke helt opp blant de beste. Vår nåværende 4K-favoritt, Sony KD-65X9005, greier å trylle frem enda litt skarpere og mer imponerende bilder fra Blu-ray filmene våre enn Panasonic virker å være i stand til. I tillegg lider den generelle bildekvaliteten litt enkelte steder.

 

Kontrasten fra Panasonic-skjermen er nemlig ikke den beste vi har sett, og heller ikke svartnivået er helt i high-end klassen. Bildepanelet slipper ut for mye baklys til at svart blir fullstendig svart, og de mørke filmscenene blir derfor litt ujevne. I tillegg har Panasonic en overraskende snever innsynsvinkel, både horisontalt og vertikalt. Man skal ikke mange grader utenfor idealvinkelen rett foran TV-en, før farger og kontrast blir merkbart blassere. Her er det ekstra viktig å sitte noenlunde rett foran skjermen, samt å montere den i riktig høyde.

Når alt sitter som det skal, er fargegjengivelsen meget god. TX-L65WT600 er i likhet med plasmaskjermene fra Panasonic utstyrt med forhåndskalibrert THX bildemodus som gir svært nøytral og naturlig fargegjengivelse. Samtidig er det mulig å fintrimme den enda bedre ved å låse opp den såkalte ISFccc proffmenyen. Her kan hvitbalanse, primær/sekundærfarger og gammaverdier finjusteres ved hjelp av måleutstyr. Panasonic-skjermen er forberedt for automatisk kalibrering via PC-programmet CALman. I det tilfellet er det bare for kalibreringsmannen (i dette tilfellet vår egen Gorm Sørensen) å plugge inn lysmåler og PC, og trykke på Auto Calibration (se resultatene i egen del).

Lydkvalitet
Med et så stort og skarpt bilde er det selvsagt viktig med en lydgjengivelse som står i stil. Konkurrenter som LG og Sony har gått ganske seriøst til verks for å oppnå god lyd fra sine 4K TV-er, med henholdsvis en ”lydplanke” og store, sidemonterte stereohøyttalere. Panasonic har valgt en enklere løsning, med bakovervendte høyttalere som ikke gir den helt store lydopplevelsen. Det er ikke spesielt mye kraft eller autoritet over verken lydeffekter eller dialog, og vi anbefaler derfor et separat lydanlegg.

Konklusjon
Panasonic TX-L65WT600 har en vanskelig oppgave. Ikke bare skal den overta stafettpinnen etter Panasonics topptrimmede plasmaskjermer, den skal også matche konkurrentene som har jobbet iherdig med LCD-LED den siste tiden. Og med vaskeekte 4K ser Panasonic-skjermen utvilsomt lekker ut. Totalt bildemessig plasserer TX-L65WT600 seg imidlertid bare midt i feltet og utmerker seg ikke spesielt overfor vår 4K-referanse Sony KD-65X9005. Problemene med betraktningsvinkel og ujevnt svartnivå står ikke helt i forhold til den stive prislappen. Kort sagt: Panasonic er nødt til å levere enda bedre om de skal bevare sin posisjon som bildeentusiastenes favoritt!

Kalibrering av Panasonic TX-L65WT600

Av Gorm Sørensen

Med plasma toppmodellen ZT60 friskt i minnet, er det med relativt store forventninger en gir seg i kast med Panasonic sin nyeste 4K LCD-TV. Med støtte for automatisert kalibrering via Calman, burde alt ligge til rette for en superb bildegjengivelse.

Er butikkmodus normalt?
Rett ut av esken, i bildemodus ”Normal”, har skjermen et kraftig blåstikk. Ikke ulikt de fleste konkurrentene med andre ord, der de alle sloss om oppmerksomheten vår i butikklokalet. Et av triksene produsentene bruker for å lure oss til å tro at akkurat deres skjermen har ”hvitere hvitt”, er å trekke hvitpunktet mot blått. Problemet er at når alle produsentene gjør dette, og gjerne i kombinasjon med høy kontrast og sharpness, så ser ikke TV-en bra ut når vi setter den i drift hjemme. I dette tilfellet har bildemodusen kalt ”Normal” et blåaktig hvitpunkt, med over 20 prosent for høy intensitet i blått, altså veldig langt unna det jeg definerer som normalt.

Heldigvis har Panasonic inkludert både en låst THX-kalibrering, samt en ISF modus vi kan tweake etter eget ønske. THX Cinema modus er faktisk ikke så aller verst kalibrert fra fabrikk, med OK fargegjengivelse, og et hvitpunkt med bare et svakt grønnstikk (4-5 prosent) i den lyse enden av gråskalaen. ISF modus bygger på samme kalibrering som THX Cinema, og her åpnes det i tillegg for videre kalibrering.

Kalibrering
Med utgangspunkt i ISF Night, kobler jeg til PC med Calman kalibreringsprogram, som da tar full kontroll over TV-apparatet, lysmåleren og testbildegeneratoren. En av fordelene ved å kunne styre skjermen via PC, er at jeg slipper forstyrrende menyer på skjermen. Det som først og fremst justeres, er skjermens dynamikkområde, altså hvitpunkt og sortpunkt. Forskjellen mellom disse, utgjør skjermens kontrast – eller dynamikkområde. Videre følger en gråskala-kalibrering, samt korrigering av metning, lysstyrke og fargebalanse på primær- og sekundærfargene. Siden alle parametere påvirker hverandre, blir det et par runder frem og tilbake, før et gyllent kompromiss er funnet, og skjermen er ferdig kalibrert.

På Panasonic sine plasma toppmodeller (VT og ZT) gis vi tilgang til å kunne justere hvitbalansen på 21 punkter, og dermed fintune en perfekt gråskala og gamma. Derfor er det litt skuffende å konstatere at denne påkostede 4K-skjermen kun gir tilgang til 10-punkt gråskala-kalibrering. Spesielt siden jeg heller ikke kommer helt i mål med gamma, da lysstyrken rundt 80-90 prosent intensitet faller en smule i forhold til resten av gråskalaen. Auto-kalibrering av fargerommet fungerer heller ikke, så denne må kalibreres manuelt. Grunnen til at det ikke fungerer, er at fargene er svakt undersaturert ved full intensitet, og at kalibreringsprogrammet da prøver å kompensere, resulterende i at alle farger med mindre enn full fargeintensitet blir kraftig overmettet. Vær derfor var med å få denne skjermen ”auto-kalibrert” i butikk, der dette tilbys. Sjekk i alle tilfeller at det kjøres en ”saturation sweep” etterpå, som viser fargegjengivelsen ved flere intensiteter (gjerne ved 20, 40, 60, 80 og 100%)

Etter kalibrering har vi fått ryddet litt opp i fargegjengivelsen, samt endt opp med en lineær gråskala. Hudtoner ser mye bedre ut, og det svake grønnstikket i hvitbalansen er borte.

Sluttresultat og oppsummering
TX-L65WT600 er ikke den enkleste skjermen jeg har jobbet med. Det virker som om skjermen har en form for dynamisk baklys eller kontrast, selv når denne funksjonen er avslått. Gråskalaen (gamma på 2.2) får jeg ikke 100 prosent lineær med tanke på lysstyrke. I tillegg påvirker kalibrering av fargerommet gråskalagjengivelsen uvanlig mye. Det blir derfor mange runder frem og tilbake, før jeg er tålelig fornøyd med sluttresultatet. Etter kalibrering er jeg som nevnt tålelig fornøyd med bildegjengivelsen. Fargegjengivelse og fargetemperatur oppleves naturlig og virkelighetstro.

Det som imidlertid er mindre bra, er at skjermen har uvanlig dårlig innsynsvinkel, både horisontalt og i høyden. Bare det å reise seg opp fra godstolen, gjør at jeg ikke kjenner igjen fargegjengivelsen jeg kalibrerte frem. I tillegg er lysfordelingen fra LED kantlysene svært ujevn. Ikke noe man legger merke til i lyse scener, men i de mørkeste scenene er dette godt synlig. Panoreringer der bakgrunnen for eksempel er lys blå himmel, avslører også et godt synlig raster bak skjermen, og noen av de vertikale stripene er direkte skjemmende (sees som litt mørke striper i bildet).

Avslutningsvis må jeg si at jeg er litt skuffet over TX-L65WT600. Den gjør absolutt mye riktig, har støtte for stort sett alt av 4K-materiale, og har en gnistrende 4K bildegjengivelse. Det som er synd, er at man støtt og stadig blir minnet om begrensingene LED kantlys og LCD-paneler innebærer. Når i tillegg innsynsvinkelen er såpass begrenset, tror jeg heller jeg går ned til Full-HD, og prøver å få tak i en TX-P60ZT60 plasma før det er for sent.