TEST: Panasonic LZ1500E (TX-55LZ1500E)

Panasonic er ikke like store på TV som de var tidlig på 2000-tallet, men den japanske produsenten holder fortsatt fanen høyt når det kommer til bildekvalitet. Toppmodellen LZ2000 står igjen som en av de aller beste TV-ene vi testet i fjor.

Flaggskipet fra Panasonic leverte så til de grader imponerende kontrast og fargegjengivelse, at vi endte med å kåre den til årets beste high-end TV! Men det ikke alle vet, er at Panasonic tilbyr en (nesten) like potent lillebror …

Panasonic LZ1500E

For deg som er kresen på bildekvalitet, men ikke har behov for kraftige innebygde høyttalere, vil lillebroren LZ1500E være et prisgunstig alternativ: Den bruker nøyaktig samme OLED-panel og videoprosessor som toppmodellen, men skreller vekk de påkostede surroundhøyttalerne fra Technics.

Her sitter det bare noen enkle stereohøyttalere på innsiden, som gjør at du kan spare noen kroner på kassalappen.

Uten de massive Atmos-høyttalerne, får LZ1500E også en merkbart slankere fremtoning enn storebror. Byggekvaliteten er det derimot ingenting å utsette på, og den mørke innrammingen føles diskré og lite prangende. LZ1500E står på en praktisk dreibar sokkel som gjør det enkelt å vinkle skjermen mot sofaen.

Brukervennlighet og finesser

Panasonic liker å gjøre ting på sin egen måte, og har ikke falt for «Android-fristelsen» slik mange av konkurrentene har. LZ1500E kommer i stedet med brukergrensesnittet MyHomeScreen (versjon 7.0) om bord. Det er lett å bli fortrolig med, og gir oss rask tilgang til de viktigste innstillingene. Men app-utvalget er så som så.

Panasonic kan skilte med populære apper som Disney+ og Apple TV+ i app-galleriet. Men vi savner fortsatt en del strømmetjenester, slik som HBO Max og ikke minst lokale tjenester som NRK TV..

De som er ivrige «seriemestere» vil nok foretrekke å ha en Apple TV 4K eller Google Chromecast tilgjengelig, for å være sikre på å ikke misse noe.

Tilkoblingsmulighetene er greie nok, med fire HDMI-innganger. Men som på LZ2000E er det bare to av disse som har fullverdig støtte for VRR og 4K/120Hz, som er viktig for gamerne der ute. Gaming i Dolby Vision HDR-kvalitet er dessuten begrenset til 60 Hz. Her må Panasonic se seg forbikjørt av LG OLED C2 og G2, som støtter 4K/120Hz på alle fire og klarer Dolby Vision gaming i 120 Hz.

LZ1500E har ellers fått en egen spillmeny – Game Control Board – som samler de relevante innstillingene på ett sted. Vi målte forsinkelse (input lag) til cirka 15 millisekunder i spillmodus. Det er lynraskt nok!

Panasonic LZ1500E har akkurat som storebror, bred støtte for ulike HDR videoformater, deriblant Dolby Vision IQ, Filmmaker Mode, HDR10+ Adaptive og HLG Photo(stillbilder i HDR-kvalitet). TV-en har ikke innebygde Atmos-høyttalere, men kan sende lydsignalene til kompatible lydplanker via HDMI eARC.

Obs!: Siden bare to av inngangene støtter HDMI 2.1, og en av disse også fungerer som lydreturkanal (eARC) har du i praksis da bare én inngang tilgjengelig for en spillkonsoll, hvis du velger å koble til en lydplanke.

Bildekvalitet

På bildesiden har LZ1500E mye til felles med LZ2000E. Det såkalte Master OLED-panelet er opprinnelig hentet fra LG Display, og modifisert med et passivt kjøleelement på baksiden(men vær oppmerksom på at dette gjelder kun 55 og 65-tommerne i LZ1500-serien).

Det kjølende laget hjelper til med å lede varme vekk fra OLED-panelet og har gjort det mulig for Panasonic å skvise litt høyere lysstyrke ut av panelet, samtidig som det reduserer risikoen for innbrenning. Vi målte LZ1500E til rett over 800 nits kontinuerlig i et 10% vindu(bildemodus Professional 1) uten tegn til at testbildet «hang igjen» på skjermen.

Bildebehandlingen håndteres av Panasonics beste videoprosessor HCX Pro AI, som kontinuerlig analyserer og optimaliserer bildet. Og nok en gang må vi si oss imponerte over hva japanerne har fått til.

Flaggskipmodellen er kjent for sin klasseledende fargegjengivelse, og det tar ikke lang tid å slå fast at LZ1500 legger seg på samme høye nivå. Måleresultatene er imponerte gode ut av esken, med svært presise fargerom og gråskala-målinger i både både SDR- og HDR-modus. Faktisk er dette noe av det nærmeste man kommer en studiomonitor til hjemmebruk!

Testbildene våre fra Glass Onion: A Knives out Mystery (Netflix, Dolby Vision) gjengis med rike og fyldige fargenyanser, og en skikkelig smell i de lyse HDR-effektene, uten at fargemetningen blir overdreven. TV-en skiller veldig godt mellom hudtonene på de ulike skuespillerne. I tillegg er nærbildene av Daniel Craig og hans medskuespillere, virkelig sylskarpe!

Panasonic-skjermen er utstyrt med den svært nøytrale bildemodusen Filmmaker Mode, som i praksis gir oss bildene slik produsenten og koloristen har tenkt, uten å legge til eller trekke fra noe i form av kunstig skarphet, bevegelsesutjevning eller støyreduksjon. Det kan ved første øyekast virke litt «soft», men etter hvert som man ser flere filmer og serier setter man pris på det, da forskjellene kommer tydeligere frem.

Filmmaker Mode egner seg bra til kresen filmtitting. Panasonic-skjermen gir da også veldig korrekt gjengivelse av spillefilm med 24 bilder i sekundet. Hvis du i tillegg ønsker å glatte ut bevegelsene litt, uten at det ser ut som total såpeopera, kan du velge Cinema-modusen, som jevner ut bevegelsene samtidig som den bevarer skarpheten under hurtige panoreringer.

Konkurrenter?

Panasonic LZ1500 befinner seg i et tøft landskap av potente OLED-skjermer, og det er nærliggende å nevne LGs populære OLED G2. Flaggskipet fra LG med sitt lyssterke Evo-panel kommer ytelsesmessig svært nær Panasonic-skjermen, og kan i tillegg skilte med litt bedre tilkoblingsmuligheter (fire HDMI 2.1 innganger med full båndbredde).

LG-skjermen kan imidlertid behøve en kalibrering for å yte optimalt, mens Panasonic LZ1500E måler svært korrekt fra fabrikken. Vær obs på at LG-skjermen bare kommer med veggfeste i esken.

Vi skal heller ikke glemme Sony A95K, som med sitt avanserte QD-OLED panel kan greie enda høyere lysstyrke (opp mot 1000 nits) over et bredere fargespekter – og med enda bredere innsynsvinkel. QD-OLED har imidlertid en litt særegen pikselstruktur, som kan distrahere noen TV-tittere.

Lydkvalitet

LZ1500 må som nevnt klare seg uten de påkostede Atmos-høyttalerne fra Technics som vi finner i LZ2000. Her sitter det bare noen enkle stereohøyttalere på undersiden. De innebygde høyttalerne fungerer greit til tale, med en god klarhet i diskant og mellomtone. TV-en er i stand til å spille både høyt og rent, og bassen er fyldig nok til at musikk og lydeffekter kommer godt frem.

Når det er sagt, er det selvsagt ingen match for LZ2000E, og heller ikke på nivå med lyden du kan få fra en skikkelig lydplanke. LZ1500E er heldigvis godt forberedt for oppgradering, og kan enkelt kjøre ut Dolby Atmos signaler via HDMI eARC, til en lydplanke som støtter dette.

Konklusjon

Vi har allerede god erfaring med Panasonic LZ2000E fra tidligere tester. Siden LZ1500E har mye av den samme teknikken under panseret, er det heller ikke overraskende at ytelsen er veldig lik – rettere sagt, veldig god!

Panasonic-skjermen har en svært nyansert, men samtidig nøytral fargegjengivelse, kombinert med suveren kontrast. Den har også høyere lysstyrke enn vanlige OLED-skjermer, som resulterer i enda bedre gjengivelse av HDR-video. Brukervennligheten er godt ivaretatt, og selv om vi savner enkelte strømmetjenester, kan dette løses med en Apple TV eller Chromecast-enhet.