TEST: LG OLED G1 (OLED65G1)

LGS superlekre OLED GX med galleri-design stakk av med prisen for årets beste high-end TV i 2020, og nå er den nye 2021-versjonen OLED G1 Evo klar til å ta over stafettpinnen. Den ser bortimot prikk lik ut på utsiden, men har fått masse nyheter under panseret, i tillegg til et nytt brukergrensesnitt, og ny fjernkontroll!

2021 ligger an til å bli det store OLED-året om vi skal tro den sørkoreanske produsenten: Nye fabrikklinjer er i full sving, og produksjonstakten har økt for å møte den stigende etterspørselen etter OLED-paneler. I tillegg er prisene er sakte men sikkert på vei nedover, også for de større skjermstørrelsene. Men aller størst forventning knyttes til det nye Evo-panelet, som LG hevder skal gi en markant forbedring i bildekvaliteten…

LG OLED G1

LGs OLED-skjermer har alltid levert god bildekvalitet: utfordringen er at ytelsen har vært temmelig lik gjennom hele sortimentet. Selv de rimeligere skjermene i B og C-serien har ligget tett på toppmodellene i bildekvalitet, fordi de har vært basert på nøyaktig samme bildepanel.

Dette blir det muligvis en forandring på i år, da LG har introdusert et splitter nytt bildepanel med kallenavnet Evo. Det leveres kun til toppmodellene i Gallery-serien, og kommer i 55”, 65” og 77” størrelse.

Nøyaktig hva som er nytt ved Evo-panelet er LG naturlig nok litt hemmelighetsfulle om. Men i følge presentasjonene vi har sett, tar de i bruk et nytt lyselement som avgir mer presise bølgelengder, og en ”optimalisert panelstruktur” som angivelig resulterer i en økt lysstyrke på inntil 20% sammenlignet med eldre OLED-paneler.

Et nytt bildepanel er selvfølgelig lite verdt uten en skikkelig bildemotor til å drive det hele. Derfor har LG OLED G1 også fått en oppgradert videoprosessor, nærmere bestemt Alpha 9 series 4. Denne chip-en benytter avansert maskinlæring for å kontinuerlig forbedre bildekvaliteten.

Skreddersydd for veggmontering

Denne LG-modellen er spesielt designet for veggmontering (G-en står for ”Gallery”). TV-skjermen er helt flat på baksiden, med innfelling for kabler og veggbrakett. Det er ingen tvil om at at LG har hentet inspirasjon fra Samsungs populære The Frame-modell.

Da vi testet den første Galleri-modellen i 2020, kom den fiks ferdig montert på en mobil utstillingsvegg. Denne gangen måtte vi sette den opp på egen hånd, og det viser seg at veggbraketten kan være litt kronglete å montere: Aller helst bør man være 3 personer når TV-en skal henges på plass. Skjermen har også en tendens til å vingle litt inn og ut dersom kan skumper borti den. Innfestingen fremstår ikke like elegant som det Samsung har fått til på The Frame. Uten noen separat koblingsboks, må man også finne seg i at det henger flere ledninger ned fra TV-en. Alternativt, hvis du vil ha en skikkelig proff installasjon, går det selvfølgelig an å trekke ledningene skjult ved å lage hull i veggen.

Når alt sitter som det skal, ser imidlertid Galleri-OLEDen svært så lekker ut. Ferdig montert på veggen stikker den bare et par centimeter ut fra overflaten. Det er langt mindre enn for eksempel lillebroren C1, som vil stikke mer ut på grunn av strømforsyning og tilkoblinger.

 

Kun veggbrakett

Galleri-OLEDen er som nevnt laget spesielt med tanke på veggmontering. Derfor følger det heller ikke med noen føtter i esken når du kjøper en G1. Dette må i stedet bestilles som ekstrautstyr (Desktop stand # AN-GXDV55/65/77) til ca 1800 kroner… !

Selv om de fleste sikkert vil foretrekke å veggmontere G1-modellen, synes vi det er litt kjipt av LG å ikke legge ved noen føtter i esken. Dette ville utvilsomt være praktisk første gang man setter den opp, og vurderer ulike plasseringer. Det er for eksempel verdt å nevne at Samsungs The Frame-modell inkluderer både føtter og veggfeste.

LG var imidlertid elskverdige nok til å inkludere et par føtter i esken til testeksemplaret vårt. De L-formede føttene monteres ute i kantene på skjermen og sørger for at skjermen står stabilt. I tillegg følger det med noen ekstra deksler til å skjule kablene på baksiden.

Brukervennlighet og finesser

OLED G1 har fått en rekke oppdateringer på finessefronten, deriblant en ny versjon av LGs velkjente operativsystem WebOS (6.0). Hovedmenyen har fått en kraftig ansiktsløfting, og fremstår ganske annerledes fra tidligere versjoner. Men fortsatt raskt og intuitivt i bruk.

Den nye startskjermen minner faktisk litt som siste versjon av Google TV, der den stiller opp tilgjengelige apper, innhold og tilkoblinger på hver sin linje. I tillegg får du opp anbefalinger basert på hva du tidligere har sett på. Det eneste vi misliker, er at menyen nå fyller hele skjermen, og skygger for det du ser på akkurat der og da.

Fjernkontrollen er en lettere oppdatert versjon av Magic Remote som LG har benyttet i årevis. Pekefunksjonen er fortsatt intakt, men den har dessuten fått flere snarvei-knapper til de største streamingtjenestene. En annen ny finesse er Magic Tap, der du kan dele innhold mellom TV og mobilen din, simpelthen ved å ”tæppe” mobilen mot fjernkontrollen.

Den nye fjernkontrollen fungerer utmerket, men kjennes litt plastaktig ut. Etter vår mening kunne LG gjerne spandert den fine premium-kontrollen i børstet metall (kjent fra Signature 8K-modellene) på en såpass eksklusiv TV som G1.

Glimrende til gaming

LG er derimot kongen på haugen når det gjelder tilkoblinger. Med fire fullt kompatible HDMI 2.1 innganger er den klar for å pares med høyoppløste videokilder og ikke minst spillkonsoller som PS5 og Xbox Series X, med støtte for 4K-oppløsning og 120 bilder i sekundet. G1 støtter også AMD FreeSync og Nvidia G-Sync for best mulig synkronisering opp mot PC-grafikkort. En konkurrent som Sony A90J har bare to HDMI 2.1 kompatible innganger, og må foreløpig klare seg uten like bred støtte for alle gamingfinessene.

LG har også lagt godt ytterligere til rette for de spillfrelste med en egen Game Optimizer, som samler de relevante innstillingene på ett sted. Her har du full oversikt over de aktuelle justeringsmulighetene, og kan dessuten angi hvilken type spillgenre du vil optimalisere for.

 

 

Bildekvalitet

LG har gått høyt ut på banen med lanseringen av årets Evo-panel, som angivelig skal ha opptil 20% høyere lysstyrke enn forrige generasjon. Vi var naturligvis spente på hvordan denne forskjellen utartet seg i praksis!

Ganske riktig: Førsteinntrykket er at dette – akkurat som lovet – er en vesentlig mer lyssterk og kontrastrik TV enn fjorårets OLED-generasjon, noe som også underbygges av innledende målinger. LG-skjermen har ingen problemer med på klemme ut 800-900 nits (10% skjermvindu), som er et merkbart hopp fra forgjengerne. Dette gjør i praksis at TV-en ser langt mer dynamisk og levende ut, spesielt i lyse omgivelser.

Det finnes imidlertid viktigere elementer enn maks lysstyrke, og det er hvordan TV-en bruker den tilgjengelige lysstyrken til å oppnå best mulig kontrast, og tilpasser den til ulike typer bildeinnhold. Her merker vi oss at LG-skjermen har blitt enda bedre til å gjengi mørke scener, der den klarer å grave frem detaljene uten at alt blir svart (såkalt black crush).

Vi startet tittingen ved å sjekke ut Netflix-serien Snabba Cash, som serveres i glassklar Dolby Vision HDR-kvalitet. Handlingen fra Stockholm veksler hurtig mellom scener fra mørke og lyse omgivelser, og LG-skjermen tilpasser seg handlingen lynraskt og superglatt. Den bevarer dybden i mørke scener, samtidig som de lyse scenene virkelig skinner. I tillegg er det en herlig intensitet i HDR-effektene. Jeg blir umiddelbart trukket inn i handlingen, og glemmer at vi holder på med en TV-test…

Vi vekslet oss gjennom LG-skjermens ulike bildemodus, og fant favoritten i ”Kino Hjem”. Her får vi jevne og nøytrale farger, men deler av LGs TruMotion interpolering (bevegelsesjutjevning) er fortsatt aktiv. Dette ga en glimrende kombinasjon av naturlige farger og glatte bevegelser – en fin allround-innstilling. Vil du ha det 100% nøytralt, kan du velge Filmmaker Modus, men da slår man samtidig av noen av finessene som skjermen er utstyrt med for å gjøre bildet jevnere og skarpere.

LG G1 vs. Sony A90J

LG-skjermen serverer en bildekvalitet som definitivt ligger i high-end klassen. Når det er sagt, må den se seg forbigått av Sony XR-65A90J (Sonys nye toppmodell, og for tiden vår favoritt) på enkelte punkter.

Selv om både Sony og LG har oppnådd høyere lysstyrke i år, ser Sony-skjermen merkbart mer dynamisk og kontrastrik ut i praksis. Enda så god LG-en ser ut, er det noe med Sonys bildebehandling som virker enda mer effektiv, spesielt når det gjelder såkalt ”tone mapping” av HDR videomateriale. I tillegg har Sony-skjermen en glimrende støyreduksjon og subtil konturfremheving, som får bildene til å se enda skarpere ut, rent subjektivt.

For å gjøre en lang historie kort: LGs toppmodell ser glimrende ut, det er bare at Sonyen har pakket enda mer krutt, og har en tilsynelatende overlegen bildebehandling!

Lydkvalitet

Det innebygde høyttalersystemet i G1 ligger gjemt på undersiden av TV-en. Og i motsetning til bildet og designen forøvrig, fremstår ikke lyden spesielt påkostet. Selv om det i grunn er bra med bass, virker resten av lydbildet virker litt diffust, og spesielt stemmegjengivelsen kunne vært bedre. Den kommer litt ”overalt og ingensteds fra”, i stedet for et bestemt punkt. Her kan LG ta noen læringspunkter fra Sony og deres Acoustic Surface høyttalersystem.

LG-skjermen er utstyrt med ulike lydmodus, hvor vi fant at kinomodusen fungerte best til film og serier, mens Musikk ga en fin gjengivelse av…musikk. Derimot ville vi styrt unna settingen AI Sound Pro. Den skal angivelig tilpasse seg innholdet du ser på, men låter skarpt og redselsfullt!

Vil du ha ordentlig futt i lyden, er det nok bedre å gå for en separat lydplanke: I den forbindelse er det greit å nevne at LG tilbyr en matchende modell – Gallery Soundbar. Den har samme flate design som TV-en, med separat trådløs subwoofer, og støtter Dolby Atmos 3D-lyd.

Konklusjon

LG OLED G1 er i likhet med fjorårsmodellen GX en meget lekker og høytytende TV: Når det er sagt, er det er utvilsomt mer snakk om en liten evolusjon, snarere enn en direkte revolusjon. Til tross for splitter nytt OLED-panel med litt høyere lysstyrke, er den generelle bildekvaliteten veldig lik forgjengeren og andre utmerkede OLED-skjermer. I mellomtiden har konkurrenten Sony kvesset kniven med toppmodellen A90J, som i våre øyne ser enda litt mer spektakulær ut, og har mer vellydende innebygde høyttalere. I tillegg skal vi ikke glemme at LGs litt rimeligere C1-modell (test kommer) også vil ligge tett på G1-modellen i bildekvalitet. Hvis veggmontert eleganse er avgjørende for deg, er G1 derimot vanskelig å slå!