TEST: LG 55EA980W OLED TV

TV-apparatets tidsalder har fått en rekke milepæler. Som da vi gikk fra svart-hvitt til fargebilder, eller fra tykk bilderørs-TV til paddeflat LCD TV. Og ikke minst overgangen til sylskarp HDTV som de fleste ennå har friskt i minne, men allerede tar for gitt.

OLED-TV er definitivt en slik milepæl. En hypermoderne bildeteknikk som gir oss et kraftig løft i bildekvalitet, og kombinerer de beste egenskapene fra dagens LCD- og plasma TV-er i en og samme TV. Lysstyrke, kontrast, svartnivå, fargegjengivelse – alt blir bedre med OLED. Men ikke bare det. Fordi OLED-panelet er tynnere og mer fleksibelt enn andre typer skjermer,  tillater det også nye former og fasonger på TV-en. Noe LG illustrerer med sin nye buede OLED-skjerm.

55EA980W
Vi fikk nesten sjokk da vi pakket opp LG TV-en første gang, for selv om vi ventet en slank TV var den tynnere enn forventet. Den syltynne skjermen måler bare 4 millimeter i tykkelsen, og har som allerede nevnt en buet form, med baksiden kledd i karbonfiber. Den er også med god margin den letteste 55-tommeren vi har løftet opp på testbenken. Det eneste som drar opp vekten er den gjennomsiktige sokkelen, som virker en anelse plastaktig. Sokkelen er fastmontert og gjør sammen med bueformen at TV-en ikke kan veggmonteres.

Hva er så hensikten med en buet skjerm? Dels har det bildemessige fordeler, ved at øynene får mer lik avstand til skjermoverflaten og at det begrenser lysrefleksjoner til en viss grad. Dels er det også med på å gjøre den syltynne skjermkonstruksjonen litt sterkere. Men aller mest dreier det seg nok om en ”design statement” for å skille seg fra mengden og vise hva som er mulig med OLED.

Brukervennlighet og finesser
Vi skal ikke bruke så mye spalteplass på meny og smartfinesser denne gangen.  LG har hatt en positiv utvikling innen brukervennlighet de siste årene og har i dag et av de mest solide menysystemene blant dagens TV-leverandører. Det er lett å finne frem til de mest brukte funksjonene. Vi som er litt mer avanserte brukere irriterte oss imidlertid litt over at inaktive bildeinnganger ikke fjernes fra listen – man må fortsatt ”skrolle” seg gjennom for å komme til riktig HDMI-inngang for eksempel. Vi hadde også litt vansker når vi skulle kopiere over avanserte bildeinnstillinger fra en inngang til den neste. Bortsett fra det opplevde vi brukervennligheten som eksemplarisk. 55LA980W kommer lastet med LGs egen smartportal som inneholder populære apper som Netflix, Youtube og egen nettleser. Følger med gjør også LGs smarte Magic Remote fjernkontroll med musepeker som forenkler TV-betjeningen betraktelig. Likevel kan det være kjekt å ha den tradisjonelle fjernkontrollen (som har flere hurtigvalg) tilgjenglig.

Bildekvalitet

Det var med en viss ærefrykt vi puttet første Blu-ray disk i spilleren. Vår erfaring med OLED har til nå begrenset seg til messedemonstrasjoner, hvor kildematerialet naturlig nok har vært håndplukket for å imponere. Primært i form av dataanimasjoner og andre spesiallagde videoer, som alle har til felles at de forteller lite om den faktiske ytelsen. Vi gledet oss derfor veldig til å se helt ordinære Blu-ray filmer på LG-skjermen! Når sant skal sies var jeg også litt nervøs, både på OLED-skjermens og mine egne vegne: Kunne det rett og slett hende at vi har ”hypet” opp OLED for mye over lang tid? Kanskje dagens LED-TV-er har kommet så langt at folk flest ikke vil se forskjell, langt mindre være villig til å betale ekstra for det?

Heldigvis var det ingenting å frykte. LG-TV-en leverer nemlig en bildekvalitet som kan få tårene til å renne hos en bildeentusiast. La oss starte med førsteinntrykket: Svartnivået på denne TV-en er hinsides alt annet vi har testet, inkludert referanse plasmaskjermer som Pioneer PDP-5090 Kuro og Panasonic 60ZT60. På denne TV-en er svart fullstendig svart, punktum! Og det har en uventet stor innvirkning på bildeopplevelsen.

Ta for eksempel Star Trek: Into Darkness hvor bildet veksler mellom bekmørke romscener og lyssterke innendørs scener om bord på romskipet Enterprise. Her får vanlige LED TV-er umiddelbart problemer: Selv om svartnivået kanskje er fint i første sekvens blir det problemer så fort bildet endrer seg. Baklyset greier ikke stille seg om raskt nok, og kontrasten og svartnivået blir skadelidende.

Dette problemet er alene mye av grunnen til at mange filmentusiaster foretrekker plasma. Men selv de beste plasmaskjermene har problemer med å levere stabile kontrast- og  svartnivåer, fordi de må justere panelets spenning for å oppnå tilstrekkelig lysstyrke. Dette kan man enkelt demonstrere ved å se en film i ”letterbox” format og dekke til bildedelen. Da vil man se at de svarte ”sørgestripene” varierer i lysstyrke (også kjent som floating blacks).

OLED-TV-en fra LG har ingen slike problemer. De mørke partiene i bildet er rett og slett bekmørke! Borte vekk er ”tomgangslyset” vi kjenner fra plasma, og lyslekkasjen vi er vant til med LCD. Der videosignalet forteller TV-en at ”her skal det være mørkt” (100% svart/0 IRE), så er panelet fullstendig slukket, og du vil ikke se et fnugg av lys.

Det er ganske oppsiktsvekkende hvordan dette bunnløse svartnivået påvirker bildeopplevelsen generelt. Bildene får en enorm dynamikk fordi det er mye større forskjell på mørkt og lyst, og mellom ulike fargenyanser enn en vanlig TV greier å gjengi. Det stabile, bunnløse svartnivået danner et utrolig bra bakteppe til alt som skjer på skjermen, enten det er de mørke hulene i ”Prometheus” eller bare nok en romskurk i mørk dress.

Hva så med fargegjengivelsen? I standard modus har LG gått ganske amok med kontrast og fargemetning, og det blir i sterkeste laget selv i et flombelyst rom. Vi likte den mer nøytrale Cinema filmmodusen mye bedre. LG har som vanlig også sørget for egne ekspertmodus hvor de som ønsker kan finjustere nær sagt alle bildeparametre ved hjelp av måleutstyr.

Når det gjelder antall fargenyanser er OLED-skjermen begrenset av fargerommet i dagens Blu-ray standard (Rec 709), og derfor er ikke forskjellen like stor mot plasma og LED-skjermene som ellers med svartnivået. Derimot kan det sies at de fargene som er der, er meget livaktige og fargesprakende, og ikke minst veldig nøytrale, særlig etter at kollega Gorm Sørensen har svingt tryllestaven med lysmåler og fargekalibrering.

Skarp – også under bevegelse
De ultra-høyoppløste (3840 x 2160) 4K TV-ene gjør sitt fremtog i disse dager. OLED-skjermen fra LG må nøye seg med vanlig Full HD (1920 x 1080) oppløsning. Blir det en nedtur? Slett ikke. Nettopp fordi OLED leverer så sterk kontrast uten ”blødning” fra lyst til svart, fremstår bildet også utrolig skarpt. Det lille LG-skjermen måtte mangle av konturskarphet og detaljgrad sammenlignet med en 4K LED LCD, tar den også igjen i fullt monn på de andre bildeparametrene. Spesielt svartnivået og betraktningsvinkelen er langt bedre enn selv de beste tradisjonelle LCD-TV-ene presterer.

LG-skjermen er også en mester til å gjengi skarpe bilder i bevegelse. OLED-panelet opererer med en vesentlig høyere oppdateringsfrekvens enn vanlige plasma og LCD TV-er, og er derfor i stand til å vise meget skarpe og sømløse bilder uten rykk og napp. Vi opplevde en dobbel bonus ved at både 24 Hz Blu-ray ble gjengitt meget jevnt og filmaktig, samtidig som interpolert bildemodus med bevegelseskompensering (også kalt ”såpeopera”) så mindre kunstig ut enn vi er vant til. LG-skjermen er også uvanlig god til å bevare skarpheten under bevegelse. Vi har notert oss at enkelte tester kritiserer 55EA980W for dårlig oppløsning når bildet er i bevegelse, men registrerte ikke noe til dette i praksis. Tvert i mot opplevde vi en stoisk ro og kontroll over bildegjengivelsen, med så lite bildefeil at man av og til kunne glemme at man så på TV…

Imponerende 3D-gjengivelse
Selvsagt måtte vi teste hvordan OLED-bildet utartet seg med 3D-briller på. Vi byttet derfor til 3D-utgaven av den nevnte Star Trek-filmen, Into Darkness. Og fikk en umiddelbar bekreftelse på at 3D kan heve innlevelsen og realismen i filmen mange hakk, bare bildekvaliteten er god nok. LG-OLED-en kommer med to spesialdesignede 3D-briller fra Alain Mikli, som definitivt ser mer påkostede ut enn de vanlige plastbrillene. Disse polariserende brillene sørger for en flimmerfri 3D-opplevelse. LG-skjermen gir også en fremragende dybdefølelse, ikke bare på grunn av den gode kontrasten, men også takket være den gode bildebehandlingen og kvaliteten på panelet. 3D-bildet er fjellstøtt, uten tegn til crosstalk eller sjenerende bildestøy. Derimot merker man, i alle fall i begynnelsen, at det mangler litt oppløsning og detaljer. En Full HD-skjerm med passiv 3D må som kjent halvere den vertikale oppløsningen (1920 x 540) til hvert øye for å vise 3D-bilder. Det er ikke like merkbart på OLED takket være den høye bildekvaliteten ellers, men vi tar oss likevel i å undre om ikke Samsungs OLED med aktive 3D-briller kan by på en enda litt skarpere og mer detaljert 3D-gjengivelse.

Lydkvalitet
Bildekvaliteten på denne TV-en er det beste vi har sett hittil. Dessverre er ikke lydkvaliteten like minneverdig. Med en så slank TV er det naturligvis ikke plass til spesielt potente høyttalere, og lyden fra LG-skjermen oppleves nokså slank og tam sammenlignet med den testosteronfylte bildekvaliteten. LG leverer imidlertid en annen OLED-variant med flatt bildepanel og galleriramme full av høyttalere, spesielt beregnet på veggmontering. De som vil ha en alt-i-ett pakke bør se nærmere på denne. Hvis ikke bør man helt klart vurdere en separat lydplanke eller surroundanlegg.

Konklusjon
Den er svinaktig dyr, den har et nokså spesielt buet utseende og lydkvaliteten er ikke veldig inspirerende. Men i dette tilfellet gjør det ikke noe: LG 55EA980W har nemlig gitt oss en forsmak på hva som kommer: En ny generasjon TV-er med en bildekvalitet som virkelig kan ta pusten fra deg! Når sant skal sies har vi ikke sett råere bilde noensinne, og det fra en skjerm du faktisk kan kjøpe i butikken. LG OLED-en må riktignok greie seg uten 4K-oppløsning, men vi er ikke i tvil: Vi foretrekker Full HD OLED fremfor 4K LCD når som helst!

Organiske lysdioder

En OLED-TV kan til forveksling se lik ut som en vanlig LCD-LED eller plasma TV utenpå, men på innsiden er det vesentlige forskjeller. En OLED-skjerm er bygget opp av tusenvis av små lysdioder som sitter festet til en tynn, organisk (karbonbasert) film. Rundt hver lysdiode sitter det to elektroder som leder strøm gjennom det organiske materialet og får det til å lyse. Bak denne filmen sitter en tynn film med transistorer (TFT) som styrer hver enkelt lysdiode. Disse to lagene utgjør til sammen grunnprinsippet i et OLED skjermpanel.De koreanske produsentene LG og Samsung har stått for mye av utviklingen de siste årene, men bruker to litt ulike versjoner av teknologien. LG 55LA980W bruker en OLED-variant bestående av fire lysdioder (rød, grønn, blå, hvit) i hver piksel, med et fargefilter foran.OLED byr på alle fordelene fra LCD og plasma, med nesten ingen av ulempene.OLED-skjermer kan i likhet med plasma produsere lyset i hver enkelt piksel, og i hver sine farger, noe som gir en svært nøyaktig fargegjengivelse med millioner av fargenyanser. I tillegg er kontrasten i teorien uendelig, fordi hver piksel kan være fullstendig slukket når det kreves. Lysstyrken er på nivå med LED-LCD TV-er, mens svartnivået er mørkere enn selv de beste plasmaskjermene. Ikke nok med det, OLED tillater også en vesentlig raskere oppdateringshastighet og responstid enn konvensjonelle skjermer, som gir glattere og mer sømløse bildebevegelser.

Kalibrering av LG 55EA980W

Av: Gorm Sørensen

Endelig! Dette har jeg ventet lenge på. 

Utstyrt med en god porsjon entusiasme, samt markedets beste måleutstyr, skal vi omsider få satt ”morgendagens skjermteknologi” på prøve. At ventetiden på kommersielt tilgjengelig fjernsynsapparat basert på OLED har vært lang, er en understatement. Men nå er den endelig her, og det er LG som er førstemann ut. Vil denne kunne true de beste av dagens LCD og plasma skjermer?

Førsteinntrykk av skjerm
Rett ut av esken, i bildemodus ”Standard”, er skjermen tydelig kalibrert for butikk. Fargetemperaturen er iskald, og bildet er over-prosessert, med alt for høy kontrast, skarphet, og fargemetning. LG har selvsagt også bedre kalibrerte bildemodus på lager, og det inkluderer både en låst THX modus, samt to ISF Expert modus. I motsetning til den låste THX modusen, kan ISF utgavene kalibreres etter egne preferanser. Dette inkluderer både 2-punkt og 20-punkt gråskala, samt full CMS fargekalibrering. Alt vi kan ønske oss med andre ord.

Den kurvede skjermen faller ikke spesielt godt i smak hos undertegnede, da kurving av såpass små skjermer virker totalt meningsløst. Kurvet glass med høy glans, gir også større problemer med refleksjoner fra rommet. Bedre ble det heller ikke da kollega Audun poengterte at refleksjonen av meg i glasset så veldig ”kraftig” ut. Kan lett se at dette blir et WAF-issue, når fruen i huset ser sin egen refleksjon i ”tivoli-speilet”.

Alt dette er imidlertid glemt når rett bildemodus er valgt, og Star Trek – Into Darkness snurrer i Blu-ray-spilleren. Milde himmel – for en bildeopplevelse!

Kalibrering
Det er ikke bare prisen som indikerer ”high-end” ved denne skjermen. LG har virkelig gjort seg flid med kalibreringen, og har også betalt lisens for å bære både THX og ISF logoene. Av de pre-kalibrerte bildemodus, er det ISF Expert som trekker det lengste strået. Selv om den ikke er perfekt, er både fargegjengivelsen og gråskala ganske nært akseptabelt nivå. Det er tydelig at LG har hatt litt for stort fokus i retning av maksimal lysstyrke, for fargetemperaturen faller kraftig når lysstyrken nærmer seg full intensitet. Allerede fra 75 prosent lysstyrke begynner rødt å miste intensitet, og ved full lysstyrke mangler vi nesten 15 prosent lysstyrke i rødt, resulterende i kaldere fargetemperatur (for høyt innslag av blått og grønt). I tillegg faller gamma noe i samme område. Se ”RGB Balance – Pre-Calibration”, i målerapporten. I tillegg ønsker jeg noe lavere gamma enn de 2,14 vi måler i ISF Expert modus, spesielt når skjermen har et så fantastisk sortnivå som denne fremviser. Normalt sett skulle alt dette la seg ordne ved å kalibrere normal 2-punkt gråskala, men denne responderer dessverre ikke lineært, og ender heller opp med heller dårlig gamma-respons, samt fargeinnslag i gråskala. Redningen er 20-punkt gråskala justering, men her skal man virkelig holde tungen rett i munnen for ikke å rote til gamma.

Fargerommet LG 55EA980W tegner opp i ISF Expert modus er veldig bra i forhold til fargekoordinatene for primær- og sekundærfarger, men er noe ”off” med tanke på lysstyrken på de individuelle fargekanalene. Dette gjør at den ikke blander farger med ønsket presisjon, og påvirker for eksempel gjengivelsen av komplekse hudtoner. Det er ikke store avvik det er snakk om, men jeg må tillate meg å være litt kresen, når jeg kalibrerer det beste displayet jeg noen gang har sett. Heldigvis kan dette korrigeres via skjermens fargehåndterings-meny. For å sikre fargegjengivelsen på alle intensiteter, må jeg tillate at den er svakt oversaturert ved full fargeintensitet. Målingen i kalibrerings-rapporten er gjort ved full intensitet, mens figuren ”Saturation Sweep” viser fargekoordinatene målt på fem nivåer (20, 40, 60, 80 og 100 prosent fargeintensitet).

Kontrast er det egentlig ikke så mye å si om, annet enn at den er uendelig. Sort har ikke nok lys til at det kan måles, og dermed er det meningsløst å snakke om on/off kontrast. Lysstyrken etter kalibrering måler 46 foot-lambert (fL), og dette er rundt det dobbelte av hva vi får ut av en kalibrert plasma-skjerm. ANSI-kontrasten (sjakkbrett mønster) er også på referansenivå, da det er tilnærmet null lyslekkasje fra hvitt over i sort.

Sluttresultat og oppsummering
Jeg skal ikke utbrodere alt for mye med tanke på bildekvalitet, da Audun allerede har dekket denne delen. Det jeg må nevne, er at TV-ens pre-kalibrerte ISF modus er høyst akseptabel, og at skjermen responderer bra på kalibrering. Det er i så måte relativt mye å hente, for de med strenge krav til bildegjengivelsen. LG 55EA980W er derimot ikke en enkelt skjerm å kalibrere, og jeg har måttet spille på all erfaring for å kalibrere frem en OK gamma-respons. I tillegg er det svært begrenset med måleutstyr tilgjengelig, som kan måle korrekt på OLED.

Sluttresultatet er ikke mindre enn utrolig. Denne LG skjermen raserer alle referanser jeg har hatt når det gjelder fjernsynsapparat, og står igjen som ”numero uno”. Overgangen tilbake til mine LCD (LED) og plasma skjermer er en solid nedtur, og det er dessverre bare en løsning på problemet. Jeg håper OLED faller like raskt i pris som alle andre skjermteknologier!

Her kan du laste ned måleresultatene av kalibreringen

Hva er Gamma-respons?
Gamma er en måte å kalkulere lysintensitet på forskjellige nivåer, for å få kompensere forskjellen på hvordan et kamera leser lys, kontra hvordan øynene våre oppfatter det samme lyset.Høy gamma (lavt tall) gir mer lys i mørke områder i et bilde. Dette gir bra detaljering i skyggeområder, men samtidig dårlig bildedynamikk, siden forskjellen mellom lyse og mørke områder reduseres.Lav gamma (høyere tallverdi) gir mindre lys i mørke områder i bilde, noe som gir bedre bildedynamikk. Risikoen er at dersom gamma justeres for lavt, vil detaljene i de mørkeste områdene forsvinne (black crush).Standarden for film og video i konsumentmarkedet, er en gamma på 2,2. Det er dette som er referansen filmbransjen bruker når de mastrer film. Da tar de også høyde for at enkelte av oss ikke sitter i sortmaskerte rom når vi ser film, og at vi skal få med oss detaljene i de mørke områdene, selv om det er noe ambient lys i rommet som forstyrrer øynene våre. Dette er også litt av grunnen til at vi har en del å hente på å maskere rommet, og kalibrere opp en perfekt gammarespons i forhold til displayets egenskaper, og miljøet det er plassert i. Vi henter altså ut den maksimale bildedynamikken utstyret kan levere, uten tap av detaljering i de mørkest områdene/scenene. I dette tilfellet endte vi opp med en gammarespons noe lavere enn standard (2,3), fordi rommet er mørkt, og skjermen evner å gjengi svært høy bildedynamikk, uten tap av detaljer i de mørkeste områdene.

Audun Hage

(f. 1981): Redaksjonssjef. Audun ble ansatt som journalist hos Lyd & Bilde i 2004 og har spilt en aktiv rolle i utviklingen av L&B som magasin og nettsted. Audun er ekstremt kvalitetsbevisst, og kjent for sine kresne ører og skarpe blikk. Som redaksjonssjef holder han et våkent øye med alt journalistene skriver. Han er også ansvarlig for Lyd & Bildes TV-tester.