De som har sveipet innom TV-markedet det siste året kan ikke ha unngått å høre begrepet ”smart”. Hva skjer, har TV-ene plutselig fått en hjerne?

På sett og vis har de det. Takket være økt prosessorkraft har disse tidligere passive skjermene nå fått vesentlig mer ”intelligens” og utvidet funksjonalitet. Med internettilkobling og innebygd prosessor av typen Dual Core typen (lik de som sitter i moderne smarttelefoner) får TV-en plutselig mange flere bruksområder enn bare å se på TV.

Betegnelsen smart brukes på TV-er som har trådløs internettilkobling og økt datakapasitet sammenlignet med en vanlig TV.

I tillegg til å se vanlig TV via kabel, bakkenett og parabol, får TV-en også tilgang til en verden av nytt innhold via internett. Innebygd nettleser er bare en begynnelse: Den viktigste utviklingen skjer innen såkalte apper – små programmer som hver for seg gir TV-en en ny funksjon. Det kan være noe så enkelt som et spill, eller mer omfattende programmer som kartverk (Google Maps) eller videostreaming (Youtube).

Alle som har gått fra en vanlig mobiltelefon til en smarttelefon vet at man opplever et gedigent løft i tilgjengelighet og brukervennlighet. Weblesere, e-post og sosiale nettverk er tilgjengelig med noen velplasserte fingertrykk. De som ikke har en slik, ønsker seg det –  hvert fall etter å ha fått det demonstrert. Slik er det også med smarte TV-er.

Flere leverandører
Den smarte revolusjonen kommer minst like raskt som 3D- og HDTV-revolusjonen gjorde før den. Utviklingen startet med de dyreste TV-modellene, men er nå i ferd med å bli allemannseie.

Alle de store TV-produsentene tilbyr nå sin egen smartportal, basert på sine egne eller åpne programvarestandarder. Samsung, LG, Philips og Panasonic ruller ut smartfunksjoner på nesten samtlige TV-modeller, i håp om å skape et bredere nedslagsfelt for utvikling av software. Det er helt klart at TV-utviklerne ser en ny mulighet for lønnsomhet på sikt: Etter hvert som internett-hastigheten øker, kan nemlig nettet bli vår nye hovedkilde til underholdning, også på TV-fronten. Tjenester som Youtube, Video on demand og ”catch up TV” er i ferd med å forbigå tradisjonell kringkasting. Vi har rett og slett blitt vant til å se hva vi vil, når vi vil. De tradisjonelle programleverandørene svarer med å tilby egne video-apper og betalingstjenester der vi selv kan velge når vi skal se siste episode av Game of Thrones eller Entourage – uten reklameavbrudd. Om utviklingen fortsetter, er det ikke usannsynlig at vi i nær fremtid henter all TV-underholdningen vår interaktivt via nettet.

De viktigste appene

Alle leverandørene av Smart TV tilbyr mange av de samme tjenestene, bare i forskjellig innpakning. Her er noen av de mest utbredte.

Youtube on TV
De fleste kjenner allerede godt til Youtube, som er verdens største portal innen amatørvideoopptak. Youtube on TV er en tilpasset app som gjør det enklere å navigere og søke gjennom videoinnhold på TV-skjermen.

Vimeo
Vimeo er en konkurrent til Youtube, med vekt på videoer og filmer av høy kvalitet. Her finner du mange originale HD-produksjoner som er vanskelig å oppdrive andre steder.

Viaplay
Viaplay er Viasats egen Smart TV app. En betalingstjeneste hvor du (akkurat som på vanlig TV) kan abonnere på ulike programkategorier. Forskjellen er at du selv kan velge når du vil se de ulike programmene.

Canal Digital GO
GO er nettportalen til Canal Digitals rikholdige innhold. Tilbyr hovedsakelig filmleie.

Facebook og Twitter
Omtrent samtlige Smart-TV-er har nå en egne apper for de sosiale nettverkene Facebook og Twitter hvor du kan holde deg oppdatert om verden, og verden oppdatert om deg via TV-skjermen. Noen produsenter lar deg også se TV og Facebook samtidig på samme skjerm.

Google maps
Googles eget verdenskart, hvor du enkelt kan søke deg frem til adresser, det være seg i nabolaget eller på andre siden av jordkloden.

Skype
Det mest populære programmet innen videotelefoni. Ved å koble et videokamera til TV-en kan du ha videosamtale med venner og kjente over internett.