Min musikksmak strekker seg fra jazz til klassisk musikk fra romantikken (Verdi, Mahler, Holst, Wagner). Sistnevnte er ekstreme saker. Det samme kan sies om min største musikalske kjærlighet, hard metal.

Jeg liker å kunne spille høyt, men desto viktigere er det at det låter fint og komplett ved lavere lydnivåer. Stikkordet er en forsterker kraftig nok til å holde kontroll, samtidig som den er detaljert nok til å få frem musikkens komplekse tonestruktur. Hegel H200 er forsterkeren for meg.

CD-spilleren er valgt bort og erstattet med min bærbare datamaskin. Lydsignalet sendes gjennom digitalkonverteren Hegel HD10. Dens USB-inngang med hele tre stegs jitterkorreksjon erstatter det dårlige, innebygde lydkortet.
Høyttalere er alltid et vanskelig valg. På en side liker jeg at det rocker. Men når en jazzplate skal på, er det viktig med detaljer og et stort og åpent lydbilde. Valget falt omsider på Dynaudio Focus 220 II. Første versjon av Fokus 220 låt bra og stort, gitt en kraftig forsterker. Den nye versjonen er for å fikse forgjengerens litt overfokuserte bass, i tillegg til en litt mer raffinert diskant.

Etter å ha hørt igjennom ulike deler av platesamlingen på dette anlegget, er jeg helt klar på at dette innfrir samtlige kriterier. God og stor bass, klare toner og en overbevisende markering av musikkens mange kontraster.