Det er vanskelig å få en høyttaler til å låte både slagkraftig og korrekt. En sånn høyttaler blir nødvendigvis dyr, og den som ønsker troverdige opplevelser med klassisk musikk så vel som å kunne skru opp til 11 på festen og skremme naboene, må opp i en prisklasse godt over den til Dali Ikon 8, et høyttalerpar til 15.000 kroner. Men er det virkelig nødvendig å hoppe opp til Helicon 800 mkII? 55.000 er svimlende mye for et par høyttalere, og et slikt høyttalerpar krever også dyrere elektronikk for å komme ut av sitt skall. Oss normale mennesker har rett og slett ikke råd!

Det er her Mentor 8 kommer inn. 32.000 kroner er fremdeles mye for et høyttalerpar, men det kan være verdt det for de virkelig musikkinteresserte som ønsker et stereoanlegg de kan nyte i mange år framover – kanskje resten av sin tilværelse. Denne prisen sender oss så vidt opp i high-end-sjiktet, og åpner mulighetene for å kunne la vakre toner strømme, så vel som å gi mageslag harde nok til å sende oss herfra til evigheten.

Lydkvaliteten
Undertegnede er ekstremt glad i å spille høyt, når det virkelig låter bra. Og Mentor 8 låter nesten skjemmende bra sådan! De råe tonene til Rammstein planter seg inn i marg og bein, uten at det låter fælt og spisst. Stemmen til Till Lindemann er kolossal, og veggen av gitarlyd slår nådeløst mot oss. Trommene smeller til. Her er det bare å vri opp og vri opp, såfremt forsterkeren er kraftig nok. Som for eksempel NAD M3, Hegel H200 eller Bladelius Thor. Eller separat forsterkersett fra AVI (S21PA og S21MA V2.0). Bare sørg for at forsterkeren er kraftig, og at den låter fint i tillegg. Så kvitterer høyttalerne med kanonlyd, som gir en lyst til å danse på bordet!

Men det er akustisk musikk som setter krav til selve kvaliteten i lydbildet. Og Sarah McLachlans silkemyke stemme er et fantastisk redskap å bruke i avsløringen av en hi-fi-komponents kvaliteter. Og ”Blackbird” som stort sett bare er henne og gitaren, låter fabelaktig. Her er det både dynamikk og delikatesse. Mentor 8 gjengir gitaren faktisk med en større kroppslig klang enn hva Helicon 800 mkII gjør. Det er også mer kjøtt i Sarahs nedre stemmeklangområde. I så måte er det faktisk de som vil synes Mentor 8 er lettere å like. Og undertegnede er langt på vei en av dem.

Det er ikke like mange nyanser i toppen som hos Helicon. Man hører at lydbildet ikke har like mange lag med musikk, spesielt i dybden. Men hvert strengeanslag på gitaren er likevel meget godt markert, og lydbildet er meget naturlig og behagelig. Man sitter og tror helt og holdent på det man hører, til tross for de manglende nyansene helt i toppen av Sarahs stemmeregister. Mentor 8 minner klanglig mer om Ikon 8 enn Helicon 800 mkII. Fyldig og bassrik. Bare vesentlig bedre over hele fjøla. Og er du en av de som hører på MP3, så er Mentor 8 langt mer tilgivende overfor en dårlig innspilling, enn hva som er tilfellet med Helicon. Den litt dempete øvre mellomtonen sørger for dette.

Når vi setter på klassisk musikk, er det tydelig at Mentor 8 har litt å gå på i forhold til de mye dyrere Helicon-høyttalerne. Det er ikke like stor plass rundt hver musiker, og det siste lille som flytter oss helt inn i konsertsalen mangler. Nå snakker vi likevel om nyanser på et mikroskopisk område, for Mentor 8 nærmer seg high-end på mange måter. Og de har bedre allround-egenskaper enn Helicon 800 mkII, som ikke låter noe fint om innspillingen er dårlig. Det finnes mange bra plater med dårlig lyd, og da kan det kanskje være verdt å gi avkall på Helicons ultranyanserte gjengivelse, til fordel for noe som låter meget skapelig nesten uansett.

Favoritten
De som ønsker et bra lydbilde med et godt snev magi, og med en slagkraft fra helvete, kommer langt med Mentor 8. Blant disse tre parene er de undertegnedes favoritt.

Også i denne testen: