Bronze BR6 er navnet på den største gulvstående høyttaleren i Bronze Reference-serien. Den måler 97 cm på strømpelesten, og er portet både foran og bak for å utnytte rommets bassforsterkning optimalt. Dette er en utfordring, da bassforsterkning fra veggene ofte kan gjøre mer skade enn det er til hjelp. Grøtete, treg bass kan ofte bli resultatet. Men Monitor Audio har forsøkt å avstemme bassporten optimalt for at responsen skal bli så nøyaktig som mulig, samtidig som høyttalerne genererer nok bass til å engasjere.

Med metallpartikler skutt inn i polypropylen, blir bass- og mellomtonemembranene stivere, samtidig som de bevarer musikaliteten til det ellers myke polypropylenet. Diskantdomen er av aluminium, men bekledd med keramikk for å gjøre den ekstra stiv med lav forvrengning.

Lydkvaliteten
Flygel er et komplekst instrument, med over- og undertoner i en uendelig klangatmosfære. Vrient å gjengi, med andre ord. Men Monitor Audio tar utfordringen, og gjengir klaveret stort og med ytterst god snert. Det finnes flere måter å avstemme et flygel på. Et flygel for klassisk musikk låter gjerne klangrikt og mykt, mens et flygel for jazzmusikk låter mer pågående. Monitor Audio gjengir flygelet på den sistnevnte måten. Med snert og driv som bare Canton og Tannoy kan matche, men med et jevnere frekvensregister enn Canton og med dypere basstruktur enn Tannoy. Monitor Audio er ikke like raffinert og oppløst oppover i overtonene som B&W, men kan argumenteres å være mer engasjerende likevel.

Et strykeorkester gjengis som om dirigenten bruker en fast og nesten aggressiv hånd. Mer frempå enn bakpå, med andre ord. Man føler at man sitter på tredje rad, mens man med B&W skyves tilbake til rad 20. Totalt sett føler vi nok likevel at B&W har et overtak, grunnet sin mer raffinerte spillestil.

Når vi går over på elektroniske poprytmer, er det ingen tvil om at Monitor Audio er fast i bassfisken. Bertine Zetlitz’ plate ”My Italian Greyhound” er blant hennes definitivt best produserte skiver, med mye trøkk i bassområdet. Og disse høyttalerne er med på taktene. Selv om de i visse deler av mellomtonen er mer attakkert enn B&W, er de varmere og fyldigere i bassen. En stor fordel på denne musikken. Stemmen til Bertine står også mer ut av mellomtonen hos Monitor Audio. Ikke like mye som hos Canton, men låter til gjengjeld mer jevnt i hele frekvensområdet.

Også i denne testen: