Hver av mellomtonebassene er montert henholdsvis over og under diskantelementet, en såkalt d’appolito-konstruksjon. Erfaringsmessig hjelper dette på et bredt og veldefinert lydbilde. Hvert av de to elementene er dessuten drevet av verdens kraftigste magnetmateriale, neodym, som sørger for en stram og kontant bassgjengivelse uten at magnetene trenger å være spesielt store. Diskanten er av type superdiskant, og strekker seg opp til 40 kHz, dobbelt så høyt som det øverste frekvensområdet som kan høres av mennesker.

Kabinettet er buet for å gi mindre egenresonans i bassområdet. Imidlertid virker veggene litt tynne, og knakktesten avslører at det med fordel kunne vært bedre dempet. Velg mellom valnøtt-utførelse eller mer eksklusiv hvit eller sort pianolakk.

Lydkvaliteten
En jazzkvartett låter forførerisk varmt og fyldig. Spesielt kontrabassen er stor og vektig. Høyttalerne er på den varme siden av nøytralt, med det resultat at ”mellomtoneinstrumenter” som gitar og piano kommer en anelse tilbake i lydbildet, og det samme gjør vokalisten. Kroppen i en akustisk gitar er kjempestor, da høyttalerne har et meget bra fokus i det øvre bassområdet.

Det er ikke fullt så mange nyanser i kvinnelige vokaler hos Audio Pro som hos Tannoy og B&W, da disse ligger i det mellomtoneområdet hvor Audio Pro trekker seg litt tilbake. Men til gjengjeld er Audio Pro-høyttalerne meget behagelige å høre på, også når man spiller høyt. Og de låter bedre enn både Dali og Patos.

Popmusikk à la Bertine Zetlitz med sine suggererende bassrytmer og mye synthbruk, varter opp med et punchy og stort lydbilde. Men stemmen til den mannlige vokalisten som ligger under Bertine på låta ”500” kommer ikke like tydelig ut som hos B&W. Igjen har dette med den litt tilbakelente mellomtonen å gjøre. Til gjengjeld er bassrytmene store og hardtslående, og de går dypt.

Også i denne testen: