Yamaha RX-V663 har nesten alle inn- og utgangene man måtte ønske, inklusive platespillerinngang (MM). Men den har bare to HDMI-innganger og en utgang. Litt lite, med tanke på at HDMI har blitt den nye bildeoverføringsstandarden.

Flerkanalsutgang gjør at man kan koble til ekstra effektforsterkere på utgangene om man trenger mer kraft enn de 95 wattene pr. kanal. Den har to subwooferutganger, for den som ønsker to subwoofere. Men begge utganger sender samme signal, så den automatiske høyttalerkalibreringen vil uansett behandle subwoofersignalet som om det kommer fra én subwoofer.

Som alle de andre receiverene i testen støtter Yamaha RX-V663 alle de høyoppløste lydformatene som tilbys på Blu-ray. Dolby Digital Plus, Dolby TrueHD, DTS-HD, DTS-HD Master Audio og multikanals høyoppløst PCM blir alle dekodet via HDMI. Alle analoge bildekilder kan dessuten hentes ut gjennom HDMI.

Brukervennligheten på Yamaha er generelt bra. Men vær oppmerksom på at du må inn i menyen og fortelle den om høyttalerne har lavere impedans enn 8 Ohm. Da må du nemlig sette den til 6 Ohm, ellers kutter den når det blir høyt. Vi sleit litt med vårt THX høyttalersystem fra M&K før vi fant ut av det.

Lydkvaliteten
Trondheimsolistene på Blu-ray i DTS-HD Master Audio gjengis med glimrende kontroll. Lyden er varm og fyldig, og meget behagelig å høre på, selv når man spiller høyt. Og glimrende klassisk musikk som dette er meget fristende å spille over normalt lyttenivå.

Det er ikke samme delikatesse og finesse i overtonene som hos Onkyo, Yamaha er litt mer tilbakeholden i toppen, og instrumentene står noe tettere sammen i lydbildet. Det blir aldri helt som å sitte i salen og lytte live. Men Yamaha står ikke tilbake på ren muskelkraft, og når man guffer opp, er den mer behagelig i klangen enn Onkyo.

Med film på Blu-ray er det duket for skikkelige opplevelser. Vi foretrekker å bruke ”presenskanalene” til å montere et par høyttalere i taket foran, fremfor å bruke de til et par ekstra bakhøyttalere (7.1-oppsett). Da tilfører Yamaha-receiveren en deilig høyde i lydbildet, som gjør at man blir enda mer involvert i handlingen.

”Black Hawk Down” er en film med mye skyting og blafrende helikopter-rotorer. Yamaha gjør mye ut av HD-lyden, selv om dialogene ikke står like klokkeklart ut som med Onkyo. Yamaha er litt ”flatere” i mellomtonen, og differensierer ikke like godt imellom ulike elementer i lydbildet. Men for all del, Yamaha gjør en gnistrende jobb, spesielt til prisen.

Musikk på CD har et litt snevrere stereoperspektiv enn Onkyo. Men Yamaha er en ekte partymaskin, som tar igjen på basstrøkk. Bare hør på hip-hop-gruppa Blackalicious sin CD ”The Craft”. Første låt, ”The World of Vibration”, groover så sjukt at undertegnede sitter og beveger hodet febrilsk med beaten. Receiveren har glimrende kontroll over gulvhøyttalerne B&W DM684. Like kraftig som Onkyo, og mer behagelig å høre på høyt. Rent kvalitativt er likevel Onkyo et lite hakk hvassere, med mer oppløst gjengivelse av stemmen til vokalisten Gift of Gab, og med et mer definert stereoperspektiv.

Også i denne testen: