Vi var svært så begeistret for både RA-1060 som ble lansert i 2001, og dens arvtaker RA-1062 i 2004. De gjenga musikk med eksepsjonell dynamikk og oppløsning i forhold til sin prislapp på kun 7000 kroner og med en moderat effekt på 60 Watt pr. kanal. RA-1520 er den nye gutten i nabolaget, med samme effekt som forgjengerne, men med en ny og mer moderne design i børstet aluminium. Prisen er økt til 8300 kroner, litt på grunn av inflasjon, og litt på grunn av mer påkostete komponenter. Forventningene til denne krabatens musikalske magi er høye, ut ifra hvor vellydende forgjengerne har vært. For selvsagt skal den nye overgå de forrige! Nytt siden sist er trinnløs bass- og diskantkontroll. Disse må aktiveres med en trykknapp, ellers kjører forsterkeren i “Pure Direct”-modus, for renest mulig gjengivelse. Om høyttalerne er gode nok, bør disse ikke aktiveres. Fem linjeinnganger finnes på baksiden, i tillegg til en platespillerinngang for MM-pickuper. Den vinylfrelste trenger dermed ingen ekstern RIAA-forsterker. En forforsterkerutgang finnes også, slik at en ekstern effektforsterker kan kobles til, skulle du ha behov for å biampe høyttalerne eller styre en effektforsterker i et annet rom.

RA-1520: en integrert musiker
Med Rotels nye CD-spiller RCD-1520 (kr 8295) og de glimrende, lettdrevne og meget analytiske gulvhøyttalerne Audiovector S3 Signature (testet i dette nr), er grunnlaget lagt for å virkelig få høre hva den integrerte Rotel-forsterkeren er god for.

Tori Amos’ kanskje beste album, “Boys For Pelé”, er en produksjon med masse dynamikk og detaljer, og det er en virkelig stor utfordring å gjengi for en forsterker. Spesielt den rolige ”Father Lucifer” setter delikate krav, med forsiktige hviskelyder, lekent pianospill og Toris karakteristiske og kraftige, men lyse, stemme.  Rotel-forsterkeren gjengir det hele med en nøytral og balansert spillestil. Toris stemme kommer godt ut, og er vel plassert i midten, med en stor romklang rundt seg. Pianoklimpringen låter lekent og fint, og det er særdeles lite å utsette på. Detaljene kommer klokkeklart ut, uten å bli pågående. Det låter aldri spisst, bare innbydende, stort og åpent. Spor åtte, ”Caught a Light Sneeze”, er desto mer utfordrende, for her er det i tillegg programmerte trommerytmer med dyp bass, i tillegg til bassgitaren som groover i bunnen. Forsterkeren gjengir også denne fint, men det blir også det klart at det mangler litt kontroll. Når musikken spilles litt høyt, vakler forsterkeren litt, spesielt i bassrytmene men også oppover i overtoneområdet blir det litt flatt og sammenpakket. Fokus flytter seg mot det instrumentet eller den rytmen som tar mest plass til ethvert øyeblikk. En meget kravstor innspilling er “Immortal Nystedt” av Ensemble 96. Dette er en korinnspilling under dirigent Øystein Fevang, spilt inn hos og gitt ut på Lindberg Lyd. Koristene synger klokkerent, og ligger matematisk riktig i forhold til hverandre i toneregisteret. Når disse summeres, skaper dette mange problematiske harmonier for forsterkeren, som dermed lett kan vrenge. Rotel-forsterkeren takler det hele ganske bra inntil et visst nivå. Et stort lydbilde med mye luft, og med stemmene som ligger lagvis og fint oppå hverandre. Men dra på skikkelig, og spesielt de lyse sopranene som engang låt så engleaktig mykt og deilig, gjør vondt i ørene. Til denne musikken blir 60 Watt litt lite. Kravet til dynamikk blir rett og slett for stor.

Hører du derimot mye på komprimert popmusikk, kan Rotel-forsterkeren glede stort med en meget musikalsk presentasjon. Siste album fra verdens største alternative countryband, Wilco, er ganske komprimert, men RA-1520 gjengir det meget smakfullt. Stemmen til Jeff Tweedy står fint i midten, med en flott tonestruktur. Trommene og bassgitaren låter fyldig og fint, mens gitaranslagene låter krispt og deilig. Til og med litt fete hip-hop-rytmer kan fungere godt med forsterkeren, bare man ikke spiller altfor høyt. Fete bassrytmer til tross, det er nemlig ikke det mest komplekse å gjengi. For å summere opp, kan vi dermed si at Rotel RA-1520 låter meget fint, oppløst og musikalsk, med en glimrende dynamisk kontrast innen et litt begrenset område. Rett og slett noe av det bedre vi har hørt under 10 000 kroner.

Også i denne testen: