Det er en stund siden Nokia regjerte gatebildet og hadde en killer-mobil som var den heftigste mobilen man kunne eie. Kanskje er det et naturlig resultat av å ha lykkes for bra med å gi ut så mange prisgunstige mobiler i alle mulige sjikt. De har kanskje rett og slett blitt for vanlige, mobilverdenens Hennes & Mauritz? Eller er det ganske enkelt fordi Nokia ikke har sluppet en sexy, unnskyld det evinnelige uttrykket, iPhone-morder? Nå er den i alle fall her.

Bruk
Til forskjell fra motstanderen finnes det en hel del nyheter på grensesnittsiden. Operativsystemet er en touch-tilpasset variant av Series 60, og mye har endret seg på utsiden selv om det ikke går i dybden. Fra startskjermen finnes et antall snarveier til ulike allmenne funksjoner, og man kan også få opp en snarveimeny til multimediafunksjoner. For andre funksjoner går man enklest inn i hovedmenyen der man straks kjenner seg mer hjemme dersom man er vant til Series 60. Det bør sies at ingenting av dette byr på større utfordringer etter litt bruk. Man kommer raskt inn i det.
Pekeskjermen er for det meste velfungerende. Mange av de som stresset med å gi ut lignende mobiler begikk den feilen at de ikke la tilstrekkelig vekt på å få skjermen til å oppføre seg tilfredsstillende, men vi har ingen slike problemer. Vil man øke presisjonen ytterligere, finnes det en pekepinne man kan bruke. Alternativet er å bruke det spenstige plekteret som man kan henge på mobilen. Smart løsning ettersom det ikke føles like pretensiøst å ta frem plekteret som pinnen.

Til tross for pennen, WLAN og fine ekstrafunksjoner som innebygd GPS, er ikke dette en smarttelefon. Hvorfor? Den har ganske enkelt ingen ekstraprogrammer som kan installeres. Mange tidligere Serie 60-programmer fungerer ikke sammen med pekeskjermen. Det kommer riktignok til å sakte bli bygd opp et bibliotek rundt Nokia som forventes å fortsette pekeskjermsatsingen, men til dags dato er det altså så som så med programutvalget.

Lyd og bilde
Hvis denne tevlingen kun gjaldt skjermstørrelse, ville Nokia 5800 automatisk feie vekk all motstand takket være sine 3,2 tommer. Foruten størrelsen og det faktum at den fungerer meget bra som pekeskjerm, liker vi også bildekvaliteten.
Som vi nevnte tidligere, er det hårfine forskjeller i lydkvaliteten hos de to produsentene, og hva som høres best ut, er i hovedsak en smakssak. Er man pirkete med lyden bør man lytte på begge telefonene før man velger. Vi synes at de høres tilstrekkelig bra ut begge to til å la andre egenskaper avgjøre duellen. For eksempel er det verdt å merke seg at Nokia-telefonen har en ordentlig høretelefonutgang og i tillegg en meget god equalizer.

Når det gjelder kameraprestasjoner havner Nokia i kjølvannet. Gode bilder, så absolutt, men W902 vinner på det momentet.
 

Også i denne testen: