Sony Ericsson har skjerpet seg litt i det siste. De har riktignok alltid laget fine mobiler, men de siste årene har de ligget bak når det gjelder tjenesteutvikling og solgt telefonene sine for en vel høy pris. Prisproblemet er fortsatt til stede, men sakte, men sikkert begynner de å bygge inn GPS-enheter og nettjenester i telefonene sine. W902 er Sony Ericssons siste telefon som skal gjøre mye på en gang. Telefonen har en passende størrelse for de som synes at produsentens minste musikkmobil, W9890i, ble litt for liten – denne har gått opp noen millimeter på alle hold.

Bruk
Ingen nyheter på dette området. W902 er en typisk Sony Ericsson-mobil, og har man brukt en slik tidligere, er man raskt i gang. Knappene er ganske små og smale, men vi finner med kun ett unntak ingen problemer som vedvarer etter den første tilvenningsperioden. Unntaket er bruken av ristekontrollen ShakeMe – en gimmick som produsenten har puttet inn i noen av sine nyeste modeller det siste året. I teorien er tanken at man skal kunne holde inne en kontrollknapp og deretter riste telefonen på ulike måter for å bytte sang, endre volum etc. I praksis sitter kontrollknappen vanskelig til, og er vanskelig å holde inne med etthåndsgrep uten å treffe andre knapper. Lykkes man med kunststykket, må man fortsatt riste telefonen tretten ganger for å bytte tretten sanger fremover. Nei takk. Spesielt siden mobilen faktisk har dedikerte knapper for musikkavspilling på siden.
Musikkprogramvaren er som vanlig blant den beste som finnes i mobiltelefonverdenen. Radiomottaker finnes, men til forskjell fra W980i har den ikke innebygd FM-sender. Det mangler også den innebygde GPS-mottakeren som fantes i W760.

Lyd og bilde
Musikken høres bedre ut enn i den absolutte majoriteten musikkmobiler med et par fine referansehøretelefoner. Det er imidlertid ytterst lite som skiller mellom Nokia og Sony Ericsson på det området, og det er mest en forskjell i karakter. Det fine med W902 er at det følger med et par høretelefoner av en litt høyere klasse som fungerer helt greit for de som ikke har et favorittpar liggende i skuffen. Har man nettopp det, må de brukes sammen med den medfølgende adapteren ettersom telefonen ikke har vanlig 3,5 mm-stereoutgang. De gamle, vanlige TrackID- og SenseMe-verktøyene er lagt inn, og fungerer fortsatt over all forventning. Ekstrapoeng for gode musikkfunksjoner selv om vi savner FM-senderen.

Sist, men ikke minst har produsenten lagt inn et ordentlig kamera. Vi håpet derfor å endelig se den ulitimate fusjonen mellom musikk- og kameramobil. Fullt så bra er det ikke. C905 er så avgjort en bedre mobil for fotointeresserte, og 5-megapikselkameraet i W902 er faktisk bare sånn passe, og mangler linsebeskyttelse og ordentlig blits. Men er den bedre enn et middels kamera? Så absolutt!

 

Konklusjon:
Begge telefonene i testen er meget gode med tanke på musikkavspilling. Lyden er ganske enkelt god. W902 er hakket enklere å håndtere i musikkmodus, og TrackID – som avslører navnet på sanger som spilles på kafeen eller butikken – skal fortsatt ha full respekt, det er få salgsargumenter man bruker så ofte som det. Nokia 5800 viser seg dessuten som en seriøs musikkmobil gjennom å faktisk bygge inn høretelefonutgang.

Telefonene skiller seg ganske markant fra hverandre. Ulike funksjoner, ulike størrelser, ulike kontrollmetoder. Som musikk/kamerahybrid gjør W902 en god jobb, men etter at Sony Ericsson har vist hva de kan på fotoområdet med sin C905, føles bildene fra W902 litt utilstrekkelige. Som iPhone-morder imponerer Nokia 5800 stort med lavere pris og en pekeskjerm som slår de fleste konkurrentene på fingrene. Det som holder den tilbake er den begrensede muligheten til å finne nye, morsomme applikasjoner å installere – et område som Apple dominerer totalt. En likhet har imidlertid telefonene – ingen er egentlig veldig prisgunstige. W902 koster en hel del, og er i bunn og grunn en ganske enkel telefon. Den tar riktignok bilder og spiller musikk, men hvilken mobil gjør ikke det i dag? Prisverdien ligger i den høye kvaliteten og de medfølgende høretelefonene. Nokia 5800 gjør det heller ikke så verst – og mye bedre enn mange billigere slektninger i Nokias serier gjør. Man må betale litt for formfaktoren og pekeskjermen. Heftig er den uansett – og prisen til tross er den fortsatt mye billigere enn en iPhone – og det med bedre ytelse på flere områder. Derfor fortjener Nokia 5800 utmerkelsen best i test.

Også i denne testen: