Man hører tydelig de dypeste tonene i kontrabassen og klaveret, som står på et stødigere fundament enn med lillebroren. Dette gir også et litt dypere lydbilde generelt, og det blir litt mer plass rundt musikerne. En dypere bass sørger nemlig for at også overtoneområdet stikker seg mer ut, og lydbildet puster mer. Strykerne kommer mer frem, og messingblåsere får mer kropp. Forskjellene er likevel på en marginal skala, og med dobbelt så høy pris, er ikke SA7003 det helt samme kuppet som lillebror CD5003. Det er før den blir satt til å spille SACD-er. Da åpner lydbildet seg ganske så dramatisk. Det blir luftigere, større, med bedre markerte skifter. Kontrastene i musikken markeres bedre, og fokus på den enkelte musiker blir skarpere. Spilleren gjør mye ut av dette formatet. Klangkarakteren er nøytral, men i sann Marantz-stil er det mer fokus på overtonene enn hos de fleste konkurrentene. Sammenliknet med den vesentlig dyrere Yamaha CD-S1000 føler vi likevel at Marantz-spilleren kunne hatt litt mer fylde i nedre mellomtone og i bassen, og man kommer ikke bort fra at Yamaha har enda bedre oppløsning.

Også i denne testen: