Hos PSB vet de en hel del om høyttalere. Sjefkonstruktør Paul Barton har laget høyttalere i snart en mannsalder, og baserer konstruksjonene sine på forskningsresultater fra National Research Council i Kanada, hvor de har forsket mye på hva folk flest oppfatter som god lyd. Synchrony Two er langstrakt høyttaler, men det slanke og bueformede skroget bidrar til at den ser mindre ut enn den egentlig er. Solide avrundede aluminiumsprofiler foran og bak bidrar til å stive opp kabinettet betraktelig. Kikker man under «panseret» på PSB-høyttalerne finner man at de er godt utrustet, med tre 5» basselementer og en diskant med titanmembran. Konstruksjonen er like enkel som den er genial. Alle de tre 5-tommerne spiller bass, men ruller gradvis av oppover i frekvens slik at mellomtonen til slutt gjengis av bare ett element. På denne måten kan høyttalerne utnytte maksimalt slagvolum til å gjengi bass, sammenlignet med en treveis konstruksjon hvor ett av elementene er dedikert til mellomtonegjengivelsen.

Lydkvalitet
Det er lett å forelske seg i Synchrony Two. Lydbildet antar grandiose dimensjoner, og vi snakker virkelig om en vegg av lyd i dette tilfellet. Selve opptegningen av instrumenter og stemmer er ikke like nøyaktig plassert som hos B&W, og PSB har ikke det samme fokuset på detaljer som Dali Mentor 5. Her er det snarere helheten som teller, og Synchrony Two oppleves gjennomgående som svært musikalsk og underholdende å lytte til.

Den kanskje tøffeste egenskapen ved disse høyttalerne er bassgjengivelsen. Den har minst like voldsom slagkraft som JBL, men den er langt mer presis, samtidig som den strekker seg dypere ned i frekvens. Her behøver du ingen separat subwoofer for å få full glede av kirkeorgel og synthbass, eller hjemmekino for den saks skyld. Bassnivået kan imidlertid bli litt i heftigste laget for små rom, særlig når høyttalerne plasseres tett inntil bakveggen. PSB’ene trives definitivt best i rom som kan «sluke» en del lyd.

Området hvor Synchrony Two skuffer litt, ligger i diskanten. Her er den er litt mer grovkornet enn de beste i testen og klarer ikke få frem like mange nyanser som vi skulle ønske. Den er ikke tilstrekkelig utstrakt og dynamisk nok til å matche den spenstige bassgjengivelsen. Litt synd, for kvalitetene ellers er absolutt i toppklassen

 

Også i denne testen: