Høyttalerne til Sony-anlegget er godt voksne, med gulvstående staker både foran og bak. Vi føler riktignok en smule skepsis over den vel slanke senterhøyttaleren, som ikke har noen lett oppgave med å gjengi dynamiske dialoger. Dette, kombinert med en vel lett og spinkel subwooferkonstruksjon, er et velkjent fenomen i sjangeren “hjemmekino på boks”. Vi skal likevel ikke skue hunden på hårene, for de beste av denne typen anlegg kan varte opp med overraskende gode filmopplevelser.

Høyttalerne i anlegget, som har fått navnet HTP-BD36SF, må manuelt skrus fast til sine gulvstativer, så ha en skrutrekker tilgjengelig. Når dette er gjort, kan Sony glede med sin automatiske høyttalerkalibrering. Målemikrofon følger med, bare plasser den ved lytteposisjon, og anlegget gjør resten. Spilleren kan kobles til Internett via Ethernet-kabel, for tilleggsfunksjoner via BD-Live. For den som ikke ønsker kabelkluss til bakhøyttalerne, tilbyr Sony en S-Air-forsterker til ca. 1500 kroner. Denne mottar lydsignalet trådløst fra anlegget og plasseres bak sofaen.

Brukervennlighet
Sonys autooppsett er meget fort unnagjort. Et par pling-plong-lyder, og anlegget er satt opp. Høyttalerne går også fort å skru sammen. Blu-ray-spilleren til Sony er ikke kjappest i klassen til å laste inn filmen, forvent at det går omtrent et minutt fra skuffen dyttes inn til bildet kommer på skjermen.

Lydkvaliteten
Sony-anlegget presenterer et fint og åpent lydlandskap, med bakhøyttalerne godt integrert i lydbildet. I vårt testlokale har autooppsettet justert subwooferen temmelig høyt. På film låter dette ganske tøft, med en ganske barsk bass. “Watchmen” på Blu-ray har et svært bra lydspor, med mye dynamikk, og den glimrende musikken er dessuten viktig å gjengi bra. Sony-anlegget har en fyldig og maskulin lydgjengivelse, og anlegget er kraftig nok til å spille ganske høyt uten at det blir problematisk. Resultatet er en til dels fornøyelig filmopplevelse. Bassen blir i lengden litt i overkant. Autooppsettet har justert den opp for mye, så den dempes en del til det låter mer balansert. Det blir “riktigere” og mer balansert, men vi blir oppmerksomme på en ganske tynn mellomtonegjengivelse. Det høres spesielt på dialogene, som er uten særlig brystklang. De er godt artikulert, men mangler fylde. Videre synes vi det er litt for mye energi i overtonene, som låter litt pågående. Det er greit når man spiller med lavt lydnivå, for dialogene blir tydeligere på den måten. Skal det spilles litt høyt, blir det derimot litt slitsomt, så vi foreslår å dempe diskanten et par desibel.På musikk avsløres subwooferen som litt monoton. Den tilfører lydbildet bass, men tonene til en kontrabass er ikke så nyanserte som vi ønsker. Dynamisk sett låter det også litt flatt, vi savner større kontrast mellom lavmælte og høylydte partier, og lydbildet i stereo er litt diffust. Så kan man heller ikke forvente all verden til en pris på 8000 kroner.

Konklusjon
Sony-anlegget kan spille ganske høy lyd, og lyden omringer lytteren fint. Bassen er litt monoton, diskanten kan bli litt i meste laget og kan med fordel dempes et lite hakk. Dialoger på film er dessuten litt slanke til å bli helt realistiske. Det vi til syvende og sist sitter igjen med, er et helt greit surroundanlegg som gir et lite inntrykk av hva HD-lyd gjør for filmopplevelsene, men som ikke når helt inn i hjerterota. Bildekvalitet blir en annen sak, for Blu-ray gir helt sjukt bra bilder! Ønskes trådløs lydoverføring til bakhøyttalerne, koster dette ca. 1500 kroner ekstra.

Også i denne testen: